Æsj, VM igjen

Da var vi der igjen. Ikke før er OL avsluttet, så er VM i gang. Plutselig fylles nettavisene med Northug og Bjørgen og hva de nå heter alle sammen. Noen er sure og noen er glade, noen tok gull og noen fikk bare sølv, som visst skal være et nederlag, og jeg er likeglad.

Nei, det er jeg ikke, jeg er sur.

Jeg vil ikke vite noe om dette! Greit nok, spring fort på ski, gå rundt og rundt på en bane med skøyter på føttene, renn nedover en bakke så fort du klarer, og avslutt gjerne med et hopp om du ønsker, men jeg vil ikke høre om det!

Vil ikke, VIL  IKKE!!

Men slipper jeg klar?

Å nei du, her skal det trumfes inn, her slipper ingen unna. Man kan ikke åpne en nettavis, eller våge seg til å bruke på-bryteren på TVen før det slår en i fjeset. Snø, svette, snørr, slev, hysteriske kommentatorer som snakker i fistel, forkavede utøvere, trikoter... hva er det som er så gjevt med dette?

Er folk flest egentlig så interessert i å høre om dette, eller er det  massesuggesjon?

Jeg ser en fordel. Det blir mindre plass i avisene til alle de andre meningsløse nyhetene, om alle disse skuespillerne, fotballspillerne, "kjendisene" og reality-deltagerne jeg aldri har hørt om, og hva de har bedrevet i det siste angående, ekteskap, skillsmisser, graviditet, utroskap og dødsfall.

For det er jo det man ellers får tilbud om å lese mest om i norske nettaviser.

Vi får trøste oss med at det snart er vår, og ennå mange upløyde huskataloger der ute..