Litt om apparater.

Apparater kommer, på samme måte som substantiv, i tre kjønn; hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Dette gikk plutselig opp for meg i går.

Selv i vårt likestilte samfunn er det altså en liten forskjell her. Men mens det når det kommer til substantiv er klart for alle hva som er hva, er det antagelig en viss uenighet når det kommer til apparatene.

Men vi vil vel kanskje kunne være enige om at mix-masteren er typisk hunkjønn, mens drillen er typisk hankjønn?

Litt rart i grunn, for det er jo nesten samme apparatet, men til totalt forskjellig bruk.

Og mens drillen har det fortrinn at den kan reverseres og altså snurre begge veier, så har mix-masteren sitt fortrinn i to visper, der drillen bare har en mulighet.

Jeg har sett noen bruke en drill som mix-master, men jeg har ikke sett noen bruke mixmasteren som drill, så kanskje er drillen et litt mer anvendelig apparat tross alt?

Symaskin? Ganske typisk hunkjønn, mens motorsagen vel må sies å være hankjønn. Hårføneren er nok helst hunkjønn, mens barbermaskinen er hankjønn. Men heldigvis er det også mange intetkjønnsapparater, som kaffetrakter, vannkoker, oppvaskmaskin (joda!) og høytrykksspyler.

Enkelte vil vel kanskje hevde at vaskemaskinen er hunkjønn og, men der setter jeg foten ned, for hos oss er den vel mer i overkant hankjønn. Når husets herre står opp en lørdags morgen, så tenker han at her får man sette på en vaskemaskin, så man får hengt ut tøyet og tørket det i løpet av dagen. Når husets frue står opp en lørdags morgen så tenker hun, nå skal det jammen bli godt med en kopp te og litt frokost, mens jeg sjekker nettavisene... Når hun så med tid og stunder begynner å tenke på klesvask er hun stort sett for seint ute, for maskinen brummer allerede godlynt, og snurrer rundt med dagens fangst, mens vannet skvulper.

Støvsugeren likeså. Jeg har aldri hatt sansen for den kjepphøye bråkmakeren, den er usedvanlig kjedelig å omgås også, man kommer jo aldri til orde, og den er klossete og dulter borti alt mulig. Men her er husets herre ikke enig. Støvsugeren og han er gode venner som ofte rusler noen småturer rundt i huset, mens jeg heller drar frem frøken Tørrmopp og tar en liten promenade med henne..

Men i går skjedde det en liten revolusjon i heimen. Jeg ble introdusert for herr Drill. Siden husets herre har lagt ut på en lengre ekspedisjon, så husets frue seg nødt til å trø til på egenhånd, der man kanskje av bekvemmelighetsgrunner normalt hadde overlatt oppdraget til herren.

Jeg hadde nemlig gått til innkjøp av to lagerreoler, av typen veldig primitiv. Dvs. man fikk 4 lange planker, 5 hyller og 40 skruer. Her måtte man krype til korset, og involvere seg med herr Drill for å komme i mål, ingen tvil om det. Men dette vesenet som var bortskjemt med utelukkende mannlig kontakt her i huset i alle fall, og helt ukjent med kvinnelig, hvordan ville det takle å bli fomlet med av ukyndige hender?

Her må jeg si at herr Drill imponerte. Ingen sure miner, oppdraget ble utført uten innsigelser, og før man visste ordet av det var herr drill omdefinert til et intetskjønnsapparat.

Om han satte pris på det, DET er jeg ikke helt sikker på...