Kroppskunst for spesielt interesserte.

Jeg ser nesten aldri på fjernsyn. Litt fordi det alltid er noen andre som ser på noe, så jeg finner aldri helt ut hva som går på de mer interessante kanalene, men mest fordi det ikke går noe interessant på de andre kanalene. Har følelsen av at jo flere kanaler vi får, jo dårligere blir tilbudet, begynner jeg å bli gammel..?

Jeg ser jo nyhetene, og noen av programmene på fredagskvelden er jo brukbare, som Lyngbø og Herland, men jeg er totalt akterutseilt på alt som er av serier, og føler strengt tatt ikke at det er en ulempe..

De få gangene jeg blar meg til endes på listen over kanaler, dukker det alltid opp et program om tatoveringer har jeg inntrykk av, hva er det med tatoveringer som er så interessant å lage TV-program om? I dag dumpet jeg over noe som så ut som en blanding av Twilight og tatoo, diverse dystert utseende damer med svart hår og stive ansiktsuttrykk i et tatoveringsstudio... eh, javel, akkurat..

Det hadde kanskje hjulpet på om jeg faktisk hadde hatt litt sans for tatoveringer, men det har jeg altså ikke. Med fare for å støte fra meg minst halvparten av mine lesere tar jeg sjansen på å være ærlig og si hva jeg mener om dette, men for å si det på en litt diplomatisk måte kan jeg jo nøye meg med å si at det kommer aldri en tatovering på min hud...

Ikke alle tatoveringer er stygge, men veldig mange er. Mange motiv er også veldig sære. Skulle jeg prydet min kropp med noe som jeg måtte bære med meg livet ut, så skulle det i det minste vært fint. 

Drager, hvilket forhold har folk flest til drager som gjør at så mange føler at de ønsker å dekke store deler av kroppen med dem? Joda mange er jo imponerende flotte som kunstverk... men passer de nedover hele ryggen, eller blir det litt... mye?

Kinesiske tegn, som man strengt tatt ikke aner hva betyr, er det særlig lurt? Norrøne eller keltiske symboler, bilder av egne unger, sære bilder, motiver så spesielle at man må forvente kommentarer fra alle som ser dem, hver dag, resten av livet, spesielt de som er så synlige at alle ser dem, som noen av disse:

Tja..

Hvor mange timer gikk det før denne karen angret..?

Veldig spesielt. Søk på tatoo og sjekk bilder, så skal du se hvor mye rart det er der ute...

Det verste er at dette er jo noe man har med seg livet ut. Det som i et uheldig øyeblikk kunne virke som en glimrende ide', kan lett komme til å bli et livslangt mareritt. Og selv den flotteste tatovering, et nydelig, fargerikt kunstverk på glatt, stram hud, vil jo ende opp som et skrukkete, lett falmet maleri med tid og stunder, her kan nok ikke Jan Thomas og all botox i verden stoppe naturen fra å gå sin gang.

En liten blomst øverst på armen? Greit nok. En sommerfugl på skulderen, joda.

Men ikke for meg.

Hva tenkte hun på tro...?