Halve himmelen er vår.

Jeg kom over denne overskriften da jeg bladde gjennom en avis i går, og den fikk meg til å tenke.

Det var overskriften som slo meg, saken under rakk jeg ikke å lese, men jeg fikk med meg at det dreide seg om kampen for likestilling i den muslimske verden, som et apropos til det som for tiden skjer i arabiske land, og Egypt spesielt. Og tittelen var hentet fra en bok, jeg fant saken på nettet seinere. Det viste seg at himmelen var oversatt fra «the sky», mens jeg oppfattet den som «the heaven» og det er det jeg har tenkt å holde fast ved, for jeg synes det er mer betegnende.

Hva hører vi om himmelen og kvinner?

Islams martyrer som sprenger seg selv til døde for å drepe flest mulig, og på den måten sikrer seg strake veien til Paradis, er blitt lovet 72 jomfruer ved sin ankomst.

Hver gang jeg hører dette blir jeg mektig provosert. 72 jomfruer, intet mindre, som en belønning til en drapsmann.

Hvem er alle disse kvinnene, hvor kommer de fra, hvordan var deres liv, hva er deres håp og drømmer? Er deres høyeste ønske å bli 1/72 medlem av et harem til en mann som gjerne dreper for å oppnå egne fordeler?

Hva er grunnen til denne overkapasiteten av kvinner på dette stedet?

Hva venter en kvinne som kommer til Paradis, det har jeg aldri hørt noe om, men jeg tviler på at det er 72 unge, kjekke menn. Jeg tviler vel på at det er noe som helst verdt å snakke om, med tanke på hvordan kvinner er verdsatt i dette livet.

Og ved et nettsøk fikk jeg vel mine antagelser ganske godt bekreftet. Noen har lurt på det samme, og stilt en imam spørsmålet. Joda, hun får svar. Kvinner er så tilbakeholdne og forsiktige og har ikke så mange ønsker, så av den grunn er ikke dette noe man snakker så høyt om, eller i det hele tatt vet så mye om. Men om kvinnen har vært gift, og de begge kommer til Paradis, så vil hun jo få sin mann, og hun vil ikke på noen måte føle sjalusi for at han tildeles disse 72 andre kvinnene. Og om hun er ugift, eller om hun kommer til Paradis, mens mannen ikke gjør det, så vil hun bli tildelt en eller annen «skapning».

Konklusjonen blir noe sånn som: vi vet ikke helt hva du får, men vi er rimelig sikker på at du blir fornøyd, for du er jo heller ikke særlig kravstor..

For en del år siden leste jeg en nyhet på nettet som jeg ennå husker godt, den hadde overskriften: «Mangler 200 millioner kvinner»

EN artikkel var saken verdt, siden kan jeg ikke huske å ha sett noen store overskrifter om dette, men den brutale sannheten er altså at verden i dag mangler 200 000 000 kvinner, kvinner som statistisk skulle levd, men som altså ikke eksisterer i blant oss lenger.

De er rett og slett drept, eller er blitt så neglisjert eller mishandlet at de har dødd av det.

Vold mot kvinner hevdes å være en av de fire viktigste dødsårsakene i verden i dag, ved siden av sykdom, hungersnød og krig.

«- Tallet på kvinner som dør på grunn av kjønnsbetinget vold og diskriminering er større en det samlede tapstallet i alle kriger i det tjuende århundret til sammen»

Tallet tilsvarer over halvparten av alle kvinner i Europa, i Europa bor det ca 700 millioner mennesker.

Omkring 80 millioner av kvinnene som mangles er grunnet kjønnsbetingede aborter. I mange land er jenter mye mindre verdt enn gutter, og ønskes derfor ikke. Noen drepes før fødselen, noen drepes etter, noen dør av mangel på mat eller medisinsk behandling, som man heller prioriterer for hennes brødre, og mange utsettes for så alvorlig vold at de dør av det.

Hvis kvinneunderskuddet forblir på 200 millioner, vil det si at 2-3 millioner drepes hvert år, dvs, rundt 8000 hver eneste dag. Eller omtrent alle kvinner i Norge, hvert år.

Dette var tall fra 2005, det er vel ingen grunn til å tro at bedre tilgang på ultralyd for å kjønnsbestemme foster har redusert antallet.

Og så kan man jo spørre seg om hvor nyhetssakene om temaet fra 2006, 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 befinner seg.

Halve himmelen er vår. Ja sånn burde det ha vært. Halve jorden burde også vært vår.

Men det er den beviselig ikke.