Ull til folket

Som tidligere nevnt ble det en smule uventet shopping på Mallorca.
Det begynte så uskyldig med at vi fikk utdelt en brosjyre om billige sightseeingturer til Palma av en mann vi passerte på gaten. Vi hadde tenkt å leie oss bil for å ta en tur til Palma, og den tiltenkte sjåfør, som har erfaring, og ikke bare god erfaring, fra kjøring i smale, spanske gater, og parkering i trange, spanske parkeringshus, syntes dette var en genial måte å få en mer avslappende og behagelig tur på, så vi slo til på den.
Vi leste at det skulle være en demonstrasjon av ullprodukter inkludert i turen, men det skulle vi da komme oss velberget gjennom, og om produktene nå til overmål skulle virke gode, kunne man jo kanskje gå til innkjøp av en stillongs eller noe slikt.

Litt forundret ble vi da det viste seg at ullproduktene var dyner, overmadrasser og puter, og i tillegg solgte de madrasser.
Lettet kunne jeg konstatere at det var ikke nubbesjangs for meg å få presset noe av det der ned i kofferten.



Ull har jeg jo rimelig god kjennskap til. Som jeg vel engangs har nevnt, ble vi noe uventet miljøvernernes lederstjerner for noen år siden, da vi ble så irritert på dumme bleiereklamer at vi i rein trass gikk til innkjøp av tøybleier og ullbukser. Så jeg vet at om man henger til tørk en utpisset ullbukse innsatt i lanolin, vil den tørke og lukte reint og nyvasket, fordi lanolinen i ullen reagerer med urin og danner såpe.

Og det er jo det samme prinsippet dette med ullsengetøy baserer seg på. Ull med luft mellom lagene isolerer dessuten både mot varme og kulde, og skal være bra sommer som vinter, selv om noen synes det kan bli litt varmt om sommeren, og velger en lett sommerdyne da.
Så man kan ligge og sove i rein og deilig ull, mohair og kashmir må vite, midden som til vanlig fester i våre klamme dyner og madrasser (man svetter i snitt fra 0,5 til 1,5 liter væske hver natt) og koser seg med våre hudrester, skyr ull som pesten og finner seg andre steder å feste.

I det hele tatt, dette skulle være bra!

Og den flinke damen, som snakket svensk og het Lina, tegnet og forklarte så øyet ble stort og vått, og vi som hadde sovet på mursteinmadrasser hele uken fikk prøve de gode madrassene som fortonte seg som himmelrike. Og jeg som er så lett å lede var selvsagt frelst, men visste at her var det ikke jeg som kom til å sette foten ned, men husets ubestridte skeptiker, som fnyser av alt fra Natures own til Tupperware.
Men enten tok varmen knekken på motstandskraften, eller så var svenskedamen usedvanlig sjarmerende, for plutselig hadde vi bestilt oss nye madrasser med tilhørende ull opp og i mente.

Som damen så korrekt påpekte, man tilbringer 8 timer hver natt i sengen, og kanskje en time i bilen, madrassene skifter man i snitt ut to ganger i ens voksne liv, mens man skifter bil kanskje hver tredje år. Og hva koster ikke det!
Hele pakken kostet mindre enn en ukes tur i Syden for 5 personer, da er det også inkludert 4 ekstra sett med dyner og puter til ungene.

Nå var det så viselig innrettet av man slapp å stappe alt dette i kofferten, det skulle leveres på døren hjemme noen uker etter hjemkomst, så der forsvant jaggu det argumentet og...

Så nå gleder vi oss til nye madrasser og dyner, og synes at sauen er et mer allrigt dyr enn noensinne.
Også så fotogen da!