Det er ikke alltid så mye som skal til for å føle lykke. Man trenger ikke vinne i lotto eller få en fin presang, man kan føle lykke av et solstreif etter en lang regnværsdag, av et smil når man ikke forventer det, å finne en gjenglemt sjokolade nederst i vesken, høre en fin sang på radioen, ved å komme seg ut i flott natur, eller om man får en time for seg selv i badekaret etter en travel dag. Lykke er rett og slett hverdagslig, og trenger ikke være forbundet med de store ting.
Men man går ikke rundt og er konstant lykkelig. For å føle seg lykkelig må man også oppleve fravær av lykke, om man skulle føle seg 100% lykkelig hele tiden ville det bli en vane, variasjon er den store hemmeligheten, tror jeg. Man trenger ikke akkurat føle seg trist og lei, men jeg tror ikke noen føler evig og konstant lykke, uansett hva de har tilgang på av penger og luksus.
Man kan nok være like lykkelig ved en fattig hyttevegg i en landsby i Afrika, så lenge magen ikke skriker og man ellers har bra helse og mennesker rundt en som en er glad i, som man kan være i en luksusbolig i Hollywood.
Alt er relativt, det er forskjellene som teller. Lykke er toppene i hverdagen, alle har en typisk hverdag, og alt som avviker fra hverdagen i positiv retning, kan gjøre at man føler seg lykkelig.
Det å glede seg til noe eller ønske seg noe, er ofte en større glede enn å oppnå det man ønsker seg, eller få det man har sett frem til. Barn kan glede seg lenge til jul, det å åpne gavene er det store høydepunktet, men så, når alt ligger der opp-pakket, når man har fått det man ønsket seg, hva da?
Lykke er ikke ting eller luksus, tvert imot kan man kanskje føle seg mer tom med for mye ting rundt seg, lykke er å føle at noen bryr seg om deg, og at du bryr deg om dem.
Lykke kan ikke kjøpes for penger.
Heldigvis er det fremdeles sånn at det beste i livet er gratis.
Lykken er for alle!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar