Å for en nydelig dag!

Jeg måtte opp i vinterlandet mitt igjen, det fantastisk flotte fjellområdet som ligger i gangavstand for den som vil (selv om man gjerne kjører et stykke av veien, spesielt nå som det ligger så mye snø i skogen.)

Det er så vakkert at det er vanskelig å beskrive. I dag hadde jeg med meg ektemann, akebrett og kamera, en grei kombinasjon, og det var rart å sitte på en benk med utsikt over havet og bygden, og lytte til den totale stillheten. Ikke hørte vi havet, ikke hørte vi trafikken, ikke ulte vinden, alt vi hørte (og det var en lettelse, begynte å lure på om hørselen var i ferd med å svikte) var den svake lyden av noen ravner i det fjerne.



Blå himmel, varme fra solen, hvit snø. Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord, men det er vanskelig, umulig, å formidle dette med bilder, det må oppleves. Jeg kunne prøvd med tusen ord, men det får være måte på hva man skal belemre sine eventuelle lesere med, så det får heller bli noen bilder.


Det var mye og dyp snø, og ganske tungt å gå, men for oss som prøver å trimme litt i ny og ne er jo det bare et pluss.
Alle var i definitivt enige om at det hadde vært en fin tur.

Kattens termostat

(eh, ja jeg har litt mage, eh nei, jeg bryr meg ikke)

Katten er noe for seg selv, på mange måter.

Aristokratisk som den er, insisterer den på å alltid gå i pels, og pelsen er alltid velstelt og vakker.

Ekstra flott er katten når den har vært ute, og kommer hjem to størrelser større enn vanlig, med pelsen oppblåst og fluffy. Rett til matskålen, før den spinner noen runder i stuen, med store svarte pupiller og viftende hale, mens den jakter på alt som rører seg, og om ikke noe rører seg så later man som noe gjør det.
Det tar tid å omstille seg fra jakt- og vær-på-vakt-modus ute, til ligge-å-dra-seg-foran-ovnen-modus inne.
Men pelsen, den beholder den på.
Og hvem liker seg vel ekstra godt når den kan ligge lunt og varmt og strekke seg ut i sin fulle lengde rett foran ovnen, med full fyr, så det grenser til det ubehagelige for oss relativt pelsløse?

Så er det ut igjen. Minus 5, minus 10... hva gjør vel det for en bepelset liten pus?
En natt kom ikke katten inn før vi gikk og la oss. Hun pleier ofte å nøye seg med en 5-10 minutters tur ut om gangen i disse tider, men borte var hun. Jeg var ute flere ganger for å se etter henne, var til og med oppe seinere på natten og ropte på henne, men ingen pus. Men neste morgen satt hun på trappen, ikke noe heft dette visst, minus 10 en hel lang natt tar man da på strak pote..
Og så legger man seg rett på badegulvet. Nesten 40 graders temperaturendring på få sekunder er da ikke noe problem, man skrur bare pelsen sin over på inne-modus.

Jeg har jo ikke pels, og det byr meg imot å stjele noen annens pels, så jeg har nettopp kjøpt meg en god og varm vinterjakke. Siden det nå forhåpentligvis nærmer seg vår. Jeg håper at jakkekjøpet vil fremskynde prosessen.. på samme måte som den beste måte å unngå regn på, er å ta med seg paraplyen når man skal ut.

Jeg tror nok pusen gleder seg til våren også.. termostat eller ei, hun har tilbragt mye mer tid inne i vinter enn hun pleier. En ting er å tåle kulden, noe helt annet er å like den

Denne er bra!

Siden jeg omsider fant ut hvordan man publiserer youtube-videoer, må jeg legge ut en av mine favoritter:

David Bowie

Min gamle helt, med en av hans beste sanger. Denne går man aldri lei, den er ikke den mest kjente, men for meg er dette hans beste, ever.
(Omsider fant jeg ut hvordan man publiserer youtube-videoer og..) ;-)

Jødebrød

Disse brødene baker jeg ofte når vi skal ha besøk (om vi f.eks skal servere suppe passer de bra) De er enkle å bake, og smaker godt, tror det er det at de inneholder ganske mye olje som gjør at de ikke smaker pizzadeig, for ellers er jo ingrediensene ganske like.
De kommer fra en kokebok med jødiske matoppskrifter, derfor kaller jeg de jødebrød.

1 pk fersk gjær
ca 9 dl lunkent vann
ca 1,5 kg hvetemel
1-1,5 dl olivenolje
1 ss salt

Visp gjær og lunkent vann, bland alt, tilsett mer vann om nødvendig.
Hev til dobbel størrelse. Ha olje på bordet, og del deigen i 5 like store deler.
Form brød som vist på bildet (litt avlange og med spisse ender) og legg de på smurt plate.
Hev en halv time, smør brødene litt med vann, skjær snitt i brødene med en skarp kniv, og strø gjerne litt hvetemel over brødene.

Stek på 200 grader i 30-40 minutter.
Nam!

Hattehylle

En hattehylle er en grei oppfinnelse, for de som har hatt.
Jeg har hattehylle, men ikke hatt.
Jeg har derimot luer, hansker,votter, sjal, paraplyer, buffer, refleksvester, såler, brodder og gamasjer. Dette havner på hattehyllen, og det er da man innser at hattehyller egner seg for hatter, punktum.
Høyt der oppe ligger det, sammenkveilet i en stor haug. Og skal du ha tak i luen din, får du tre hansker, et brannsjal og en knekt paraply på kjøpet. Når du slenger dette opp igjen, deiser refleksvesten og mannen sin sommerhatt i gulvet.

Skal du ha tak i hanskene dine er det litt verre. Du finner den ene, og du finner en til, men det er fra et annet par. Du bør ikke ha det travelt når du skal finne et par hansker på en hattehylle.

Hattehyller henger for høyt og har feil fasong. Flosshattenes tid er forbi, her har noen sovet i timen, vi trenger en bedre oppfinnelse for oppbevaring av luer og alt det andre man omgir seg med av løsstesj.

Da ungene var små pleide mannen min å slenge luene deres opp på hyllen, det var jo genialt, for ikke hadde de noen mulighet for å få tak i noe som helst der oppe under taket, så der ble de gjerne liggende, til de tilfeldigvis datt ned en dag som en moden plomme. Selv jeg ser ikke noe særlig av hva som er der, man famler i blinde, og er glad om man finner noe man gjenkjenner som sitt eget.

Sånn er det med den saken. I dag har jeg, om ikke annet, ryddet på hattehyllen..
Men hvor den nye svarte luen min er blitt av, er virkelig en gåte.

Venter fremdeles på våren..

...eller i det minste at de to metrene med snø skal se seg om etter et annet sted å være, og drømmer om grønne bakker:

Boktips

Jeg er veldig glad i å lese bøker, man kan vel si at jeg er på grensen til å være avhengig av bøker, jeg må i alle fall alltid ha en bok tilgjengelig. Jeg leser når jeg pusser tenner, jeg leser når jeg rører i gryten, jeg leser når jeg ligger i badekaret, og tar man med seg boken når man skal til legen er man nesten garantert at tiden på venteværelset ikke blir lang, for hva er poenget med at noen skal sitte og vente hvis de har det kjekt mens de sitter der?

Nå skal jeg ikke påstå at det er høyverdig litteratur det går mest i. Greit nok, jeg kjempet meg en gang gjennom Dostojevskijs «Forbrytelse og straff», i to bind!, men det var virkelig en kamp, og frister ikke til nærmere bekjentskap. Jeg har lest Tolstoj, og jeg har hørt «Sult» og «Victoria» av Hamsun på lydbok (Sult minnet for øvrig mye om «Forbrytelse og straff»; fattig student på kaldt loftsrom, med elendig økonomisk sans), men det det går mest i for tiden er krim.
Men krim kommer også i mange varianter, det er stor forskjell på kvalitet og forfattere også innen denne, ikke akkurat så vel ansette, litterære sjangeren.

Det er alltid en lettelse å komme over en ny forfatter man liker, da vet man at man mest sannsynlig har mer bra i vente, mine favoritt-forfattere innen krim er disse:

Elizabeth George: Amerikansk forfatter som skriver om etterforskeren Thomas Lynley og hans noe spesielle assistent, Barbara Havers. Som hos mange andre forfattere går de samme hovedpersonene igjen i historiene, så det kan være greit å lese de kronologisk. Det er laget TV-serie av bøkene, men som alltid er bøkene bedre.

Jo Nesbø: Norsk forfatter som sikkert er kjent for de fleste. Hans hovedperson er Harry Hole, sympatisk politimann med alkoholproblem (bombe!). Nesbø skriver veldig bra, vil påstå han er Norges beste krimforfatter, selv om man vel må innrømme at det tar litt av til tider hva denne Hole faktisk overlever..

Harlan Coben: Amerikansk forfatter som både skriver løsrevne bøker, men som også har en serie som handler om hovedpersonen Myron Bolitar og hans spesielle venner. Spennende og bra bøker.

Håkan Nesser: Han er noe for seg selv, han har sin egen stil, og er en av mine desiderte favoritter. Hans hovedpersoner er førstebetjent Van Veeteren og hans kolleger, men i de siste bøkene hans, skriver han om kriminalinspektør Gunnar Barbarotti. Også noen av disse bøkene er det laget TV-serie av, men les heller bøkene.

Chris Tvedt: Jeg oppdaget tilfeldigvis denne forfatteren i fjor, han var en svært positiv overraskelse. Bergensadvokat som skriver bøker om bergensadvokaten Mikael Brenne, anbefales på det varmeste.

Stieg Larsson: Trenger vel egentlig ingen presentasjon. Bøkene hans er veldig godt skrevet, jeg slet med å legge fra meg disse, Lisbeth Salander er en spesiell personlighet man får sympati for. Bøkene er filmet. Tragisk nok døde forfatteren før bøkene hans kom ut.

Gunnar Staalesen: Den første krimforfatteren jeg leste noe av. Skriver bra bøker og hans hovedperson er den lett alkoholiserte (bombe!) privatetterforskeren Varg Veum, men noen av hans første bøker handlet om to politimenn fra Bergen kalt Dumbo og Maskefjes. Han har også skrevet en Bergenstriologi med 100 års Bergenshistorie flettet sammen med en krimgåte, den vil jeg definitivt anbefale. Noen av bøkene er filmet, men handlingen er en del forandret i filmene.

Dan Brown:Trenger vel heller ikke nærmere presentasjon. Skriver spennende bøker, min favoritt var «Engler og demoner», men må trekkes litt for at ting blir vel overdrevet og ikke helt henger på greip. Flere av bøkene er filmet.

Morten Harry Olsen: En litt ukjent forfatter som skriver bra bøker og helt klart fortjener flere lesere.

Tom Egeland: Jeg holder på med den tredje boken om hans hovedperson Bjørn Belto, jeg liker godt også hans bøker. Hovedpersonen er en litt stakkarslig arkeolog, som er albino og med et sterkt pågangsmot. Dan Browns bok Davinci-koden er beskyldt for å være et plagiat av hans bok «Sirkelens ende».

Peter Robinson: Kanskje en litt ukjent forfatter, men jeg likte godt hans bøker. «En usedvanlig tørr sommer» f.eks, anbefales!

Dette var de jeg kom på i farten. Jeg har selvsagt lest flere, mange har jeg glemt, noen falt ikke i smak, som f.eks. Henning Mankell og Camilla Lackberg. Jeg husker at jeg syntes Bernhard Borges ( Andre' Bjerke) bøker var veldig spennende da jeg leste dem, men det er så lenge siden, at jeg vet ikke hva jeg ville syntes om de i dag.

Her kan man finne info om mange forskjellige krimforfattere.
Thriller

Har noen tips om andre forfattere så legg igjen en beskjed.


Det nærmeste jeg hadde av bilder til dette temaet var en gjeng morderiske krokodiller..

Da har jeg begynt å gå i herreklær..

Det er ikke så dramatisk som det kanskje høres ut som, jeg har ikke kjøpt meg dress og slips.
Men jeg måtte faktisk inn på herreavdelingen for å finne en varm ullgenser, etter to måneder med kulde og snø, hvor jeg har trålt det jeg kom over av damebutikker for å finne det jeg lette etter.
Der var det ikke mye varmt i ull å finne nei! Det nærmeste jeg kom var noe mohair-kunstig- polyester-acryl-junk, som klør infernalsk, og fort mister fasongen.

Nei ull må det være. Det finnes ikke noe bedre og varmere. Man får kjøpt ull-undertøy, men hvor ble det av de gode varme ullgenserne? Min kjære mann tok seg også en runde, han var på desperat jakt etter både morsdags- og bursdagspresang, og kom lett sjokkert hjem og sa at mange visste ikke engang hva ullgenser er, de flakket med blikket og henviste ham til ullundertøyet..

Da mine barn var babyer gikk det her i huset i tøybleier og ullbukser. Vi brettet og vasket og tørket og brettet igjen, før de revolusjonerende ferdigsydde gjorde livet så mye enklere, man kunne helt se bort fra bretting... Man kan jo kanskje komme til å tro at dette kom av vårt heftige miljøengasjement.. sannheten er at det kom av bleiereklamer. På den tiden gikk det kontinuerlig reklamer for Pampers og Libero, som førte til at jeg fikk bleier og bleieprodusenter såpass langt opp i halsen at jeg bestemte meg for at her i huset skulle det ikke gå et øre til de som stod bak denne dumskapen. (Det var for øvrig på den tiden jeg også hadde OMO oppi halsen, jeg boikottet de av samme grunn..)
Heldigvis oppdaget jeg Nøstebarn, som foruten tøybleier også har mange andre gode produkter til store og små.

Tilbake til poenget: Lørdag var jeg innom et handlesenter, og stakk innom en butikk jeg hadde funnet noen fine klær en annen gang jeg var på de trakter. Jeg var i ferd med å forlate butikken med uforrettet sak (og utålmodig ektemann), da den unge mannen i kassen plutselig følte behov for å informere meg om at de hadde herregensere i ull til halv pris akkurat denne dagen. Jeg så kanskje ut som jeg var på desperat jakt etter herregensere der jeg stod, selv om det ikke føltes sånn, men plutselig fikk jeg det for meg at hvorfor ikke ta en kikk? Så det gjorde jeg, og tror dere ikke de hadde noen fine gensere i ull, som på toppen av alt passet til meg? (i størrelse M, lurer på hvilke menn de hadde tiltenkt disse, jeg er 163 høy..)

Så nå kan min kjære mann få tilbake den ullgenseren jeg fant i klesskapet hans tidligere i vinter, for nå har jeg fått mine helt egne herregensere...



Her passer det i alle fall med et bilde av en sau. :-)

Mens vi venter på våren..

..får vi nøye oss med noen hagebilder, og krysse fingrene for at plantene har klart seg gjennom 2 måneder med frost.


Tulipaner


Humlens landing


Cinnabarinum


Schlippenbachii


Augustini

En spade.

Denne uken var det nok en del nordmenn som satte kaffen i halsen, da de hørte uttalelser som forsvarte drap på homofile, på norsk jord.
Vel, jeg gjorde ikke det. En ting er at jeg ikke drikker kaffe, en annen ting er at dette er jo ikke noe nytt, det er ikke første gang dette kommer opp, det er bare første gang pressen reagerer så kraftig, kanskje fordi det sies så tydelig, og kanskje fordi det nå er Dagbladet som er havnet i trøbbel.

Da islamsk råd i Norge ( som representerer ca 60 000 muslimer i Norge) i 2007 fikk spørsmål om deres syn på dødsstraff for homofili kunne de ikke svare, de måtte rådføre seg med "det europeiske rådet for fatwa", og de har ennå ikke kommet med noe svar.. 3 år seinere.
Hvor vanskelig kan det være å ta avstand til drap på uskyldige mennesker?
De samme personene har ingen problemer med å ta avstand til tegninger.

Sier man ikke klart og tydelig nei til drap på uskyldige mennesker, sier man i prinsippet ja.
Med tanke på at "det europeiske rådet for fatwa" ledes av godgutten og jødehateren Yusuf al-Qaradawi, som hyller Holocaust og ønsker å fortsette der Hitler slapp, er det vel ingen grunn til å tro at svaret angående dødsstraff for homofili blir nei heller.

Det var for øvrig denne mannen vi sendte en delegasjon avgårde til for å unnskylde oss, etter karikaturstriden i 2006.
Han kommer gjerne med hyggelige uttalelser som denne:
" Gjennom historien har Allah sendt folk til jødene for å straffe dem for deres korrupsjon. Den siste straffen ble iverksatt av Hitler. Gjennom alt det han gjorde mot dem, selv om de (jødene) har overdrevet denne saken, klarte han å sette dem på plass. Dette var himmelsk straff for dem. Ved Allahs vilje; neste gang vil det skje gjennom de troendes (muslimenes) hender."


I Tromsø sliter de med det samme i dag angående homofili. Siden en "foretningsmann fra Saudi-Arabia" skal sponse bygging av moske i Tromsø med 20 millioner, kan det nok være en smule vanskelig å si nei til islams påbud om steining av mennesker for "forbrytelser" som homofili, frafall fra religion, utroskap, rett og slett det å leve sitt eget liv og tenke selv, når dette er lovene de lever etter i sponsorens elendige hjemland.

Av og til må man kalle en spade for en spade og en drittsekk for en drittsekk.
Noen sier det bedre enn andre, denne er virkelig verdt å lese: DET FINNES SÅ AVGJORT ET VI OG ET DE!

Trim for eldre damer.

Man drar jo litt på årene, det er vel ikke noe man kan kan argumentere seg vekk ifra. Ikke det at man egentlig ser det på seg selv, men man får seg en aldri så liten liten støkk når man treffer gamle klassekamerater, som man ikke har sett på 10-15 år, og innser at, «jøss, de er jo blitt gamle damer»
Da må man jo innrømme for seg selv, selv om det sitter langt inne, at man kanskje selv også er blitt ...i alle fall en halvgammel dame.
Akk ja.

Nå sies det jo fra ymse hold at fysisk aktivitet skal være bra. Man skal jo ikke tro på alt man blir fortalt, sunn skepsis er viktig, men hylet om dette er såpass unisont, at man får vel innse at det er muligens noe i det.
Dessuten er ikke fysisk aktivitet å forakte, når man bare er kommet i gang.
Turen fra sofaen og ut i gangen kan være hardere enn de neste 8 kilometrene er min erfaring. Har man bare fått tredd på seg lue, hansker, sjal, jakke, sko, ipod med skritteller, pulsklokke med skritteller, og funnet frem mobilen med skritteller, er i grunn det meste gjort spør du meg. Da er man klar til å bedrive fysisk fostring, med god mulighet for dokumentasjon av prestasjonene.

For noen år siden bestemte jeg meg for at nå skulle kondisen til pers, så jeg heiv på meg joggesko og begynte å løpe. Men hva syntes mine sære knær om det tro?
Begeistringen var ikke til å ta og føle på, tvert imot ble de ganske vrange, dette hadde de rett og slett ikke sansen for, spesielt ikke det høyre. Søren og, der gikk det gode forsettet i vasken.

Men man gir da ikke opp heller. Kan man ikke løpe kan man saktens gå. Så da ble det alternativet knærne mine aller nådigst kunne akseptere. Så jeg gikk og jeg gikk, jeg gikk rundt og jeg gikk opp, og den som går opp må også gå ned, akkurat det kunne knærne også styre sin begeistring for, men det får de jammen finne seg i, fysikkens lover kan man ikke så lett sette seg opp imot.

I fjor heiv jeg meg dessuten på både turorientering, topptrim, idrettsmerke og Fitjardalt, foruten en dagstur på tvers over øyen.
For å toppe dette, har jeg i år (og det angrer jeg allerede på) sagt ja til å bli med på 7-fjellsturen. Kunne liksom ikke si nei til en venninne som ville komme hele veien fra Oslo for å gå. Så nå er jeg i oppkjøringsfasen, ikke vet jeg helt hvordan man kjører opp til dette, men teorien er enkel, man går, går og atter går.
Men hva skal jeg gjøre med all denne snøen som bare ligger og ligger?

Man har tross alt lårhalsene å tenke på. Så det ble å bite i den sure snøen og grave frem broddene noen var så elskverdige å forære meg for noen år siden, de som ble pent lagt på øverste hylle, i påvente av pensjonsalderen. Jammen kom de til sin rett, såpass at de allerede har fått nedslitte tupper, og jeg må vurdere å gå til innkjøp av mitt andre par brodder.

Så mens jeg venter på at vinteren skal innse at slaget er tapt, tusler jeg langs veiene, og prøver å trø der det er mest snø, så ikke broddene mine skal bli helt utslitte. Jeg har vært noen turer til fjells og, men det har helst vært i helgene når det tross alt er lyst,(det er bedre nå, det merkes på ettermiddagene) og jeg har gått opp langs veien, og akt ned på akebrett. Det siste kan anbefales på det varmeste, i år har det faktisk vært morsomt med snø, men alt med måte synes jeg, DET ER NOK NÅ.

Fordelen med å ha blitt en eldre dame er man har sluttet å bry seg om hva folk tenker om deg. Om jeg tusler rundt med broddene mine på, eller om jeg går til fjells med akebrettet på slep, helt uten unger som alibi, så har jeg akseptert at folk får tenke hva de vil, for jeg bryr meg faktisk ikke.

Om noen tenker de ser en gammel dame den ene dagen, og om andre tenker de ser en barnslig dame den neste, så vil uansett snittet være bra.
Det hyggelige med statistikk er at det kan brukes til å få frem akkurat den sannheten man ønsker.
I snitt er jeg akkurat sånn passe gammel, mentalt er jeg evig ung.



De ser avslappet ut her ja.. de aner nok ikke hva de har i vente..
(Skulle egentlig legge ut et bilde av den flotte utsikten fra fjellene rett bak huset vårt, men fant det ikke i farten.)

Katter.

Jeg leste et sted at noen hevdet at katter var romvesner sendt for å spionere på oss.
En fascinerende teori, og man ser jo på katten sin i et litt annet lys med dette i bakhodet..

Jeg leste ellers en gang en bok som het "Kafka på stranden", skrevet av japaneren Haruki Murakami. En veldig spesiell bok skrevet av en forfatter med hyperaktiv fantasi, men jeg likte den. Poenget, som vi snart skal komme til, er at en av hovedpersonene i boken kunne snakke med katter. Jeg tror man kunne fått mang en interessant samtale i selskap med en katt, hva filosoferer de over tro?

Vel nok om det. Mer ble det ikke tid til nå, jeg har vært på utdanningsmesse, og nå får jeg beskjed om å rydde dukene på plass, alltid er det noe.. Er vel strengt tatt på tide å legge seg og.

Her er et bilde av romvesenet vårt, den gang den var liten og nylig hadde ankommet jorden:

Bestemors sjokoladekake

Vi hadde hyggelig besøk i går, og bestemors sjokoladekake gikk unna som varmt hvetebrød.. eller kanskje heller rett og slett som sjokoladekake.(det går i alle fall vanligvis enda lettere unna her i huset)

Så jeg tenkte jeg kunne legge ut oppskriften her, dette er den kaken min bestemor pleide å bake, den var alltid populær, og er det tydeligvis ennå.
Den er dessuten enkel og rask å lage, så dette klarer alle.:

200 g malte mandler (med skall, kan gjerne males i food-prosessor med kniv)
Pisk eggedosis av:
2 store egg
200 gram sukker

Bland dette og ha over i en rund, smurt kakeform.
Stek på 180 grader nederst i ovnen i ca. en halv time, stikk i kaken for å sjekke om den er klar.


Sjokoladetrekk til å ha på kaken når den begynner å kjølne:

1,5 plate kokesjokolade (jeg bruker dronning kokesjokolade)
6 store ss med smør smeltes med sjokoladen
5 ss melis
noen ss med kaffe (utblandet)
1 ss vann


Rør sammen, hell over kaken og sett den litt kjølig.

Glemte å ta bilde av kaken, og vips var den vekke, skal prøve å huske det neste gang.

OL nå igjen?

Det er visst OL igjen. For en ukes tid siden fant jeg ut hvor det skulle være og, så jeg er helt oppdatert.

Den korrupte olympiske komite' skal drikke champagne og sole seg i glansen av sin egen fortreffelighet, mens en gjeng bloddopede trikotkledde skal svette og kave for å komme først i mål. Som de pleier. Gjesp.
Hvor revolusjonerende er egentlig det? Du vant i går, men jeg vant i dag, så kjekt da. Jeg får det store rare smykket med gullfarge, mens du får det grå ikke fullt så fine om halsen.

Sa noen keiserens nye klær?

I disse tider hvor det er så viktig å bekymre seg for miljøet, klimaet eller hva man kaller det, er det merkelig hvor få som påpeker hvor meningsløst det er å bygge et komplett sett med idrettsarenaer hvert fjerde år, for at de bloddopede trikotkledde skal tilbringe et par uker i området, mens den olympiske komite' sprader rundt med champagneglassene sine. Er dette en fornuftig bruk av ressurser og penger?

Men det er for så vidt ikke det som plager meg mest. Det som plager meg, er at jeg må høre om dette. Ikke kan jeg slå på TV, ikke kan jeg gå inn på en nett-avis, man kan ikke en gang være trygg på å innlede en samtale med en person man treffer, uten at dette med OL skal komme i fokus.
Det er rett og slett en smule irriterende.

Å være fysisk aktiv er selvsagt positiv for kropp og sjel, men logikken svikter helt for meg når noen synes det er kjekt å sitte pal i sofaen og SE på andre som er fysisk aktive.
Det blir som å stille seg opp utenfor en fornøyelsespark, og se på at de andre har det kjekt, eller sette seg langs veien, og se på de som går en tur til fjells.
Det er liksom ikke noe poeng i det.

Og grenene er jo så kjedelige og forutsigbare. Gå fort på ski, kanskje veldig langt på ski, masse tider og tall, og så har en eller annen vunnet fordi hans tall er litt lavere enn de andre sine tall. Javel, og så da?
Gå i ring runde etter runde på skøyter, masse tall, mange runder, gjesp.. og så har noen litt lavere tid enn de andre, javel, og så da?

Vi kunne gjort det samme på jobb. Hver gang vi kommer kunne vi gått opp på en vekt, den som hadde lavest tall hadde vunnet, eller den som hadde størst endring i tallet fra uken før, det er jo bare en slags måling av tall, hvorfor må det være så mye kav og brukes så mye tid, og ikke minst penger, på dette?

Om ikke annet kunne de funnet på noen nye og mer spennende grener. På de nye youghurtbegrene til Tine har de introdusert noe som ser ut som en kjekk vri.
Skiskyttere som skyter på skihoppere.
DET hadde vært noe, det hadde dessuten vært en effektiv måte å bli kvitt disse irriterende idrettsutøverne på. Videreutvikler man denne ide'en litt vil man til slutt ende opp med bare Ole Einar Bjørndalen, og han er vel såpass opp i årene at han skal pensjonere seg snart, så er man kvitt hele problemet med disse forkavede spradebassene.

Når det kommer til sport kan jeg strekke meg til å se på Golden Goal, men der går også grensen.


Har man det litt mindre travelt kan man kikke ned i isen, og der kan man faktisk oppdage mye rart, som her, en hane, kanskje to.

Da var vi krenket igjen.

Det er ikke lenge siden jeg skrev om mitt syn på saken om Muhammed-tegningene, og nå er vi jaggu i gang igjen.
Det vanligvis så politisk korrekte, og mulitikulturbejublende Dagbladet, har bokstavelig talt tabbet seg loddrett OG vannrett ut. De prøvde å grave en grav for andre, og nå ligger de der selv.

Planen deres var å hisse opp muslimer mot PST, og den de samarbeidet med var, av alle, godgutten Arfan Batti. Han tipset Dagbladet om linken på PSTs hjemmeside (etter at han selv i en tid hadde kommet med diverse innspill på siden deres, hengt ut navngitte etterforskere og lignende, det spekuleres i om det kanskje også var han som la inn linken)

Så Dagbladet tenkte at de hadde en god sak, og smurte likegodt tegningen det var snakk om ut over førstesiden, skal det være så skal det være. Men det var ikke DET Batti hadde tenkt. De skulle skrive om saken, men bare det, de skulle selvsagt(?) ikke vise til tegningen de skulle lage en sak om.

Så da var vi der igjen. Alle verdens 1,5 milliarder muslimer er djupt såra og vonbroten nå ( skal vi tro Stortingets visepresident, og han kan da ikke lyge, så han har vel personlig snakket med alle?)

Og drosjesjåførene i Oslo er fryktelig sinte.

NÅ er de altså sinte. De var ikke like sinte da det ble avslørt at 2500!! personer deltok i den gigantiske drosjesvindelsaken i Oslo, som snøt den norske stat for 625 millioner i skatt (muligens fordi flesteparten av de selv var med på dette?)
I tillegg klarte de å få ut 100 millioner i urettmessig trygd.
Drosjesvindelsaken
3 av 4 drosjesjåfører som var involvert i svindelen hadde pakistansk bakgrunn, så kan man regne ut antallet selv.

De var heller ikke sinte da noen (Batti kanskje?) skjøt mot synagogen i Oslo. De er ikke sinte for stadig økende voldtektstall, for drap, terror, æresdrap, tvangsekteskap,kvinneundertrykking, kjønnslemlesting eller hets på grunn av legning.
Nei det gjelder å sette ting i perspektiv, det gjelder å spare på engasjementet til det virkelig gjelder, det gjelder å ikke bråke i tide og utide, men engasjere seg når de VIKTIGE sakene dukker opp, man roper da ikke ulv, ulv i utide heller.

Så nå er altså anledningen her, nå skal det bli bråk, for nå har noen tatt seg den ubegripelige frihet å vise frem en gammel tegning av en gris med påskriften Muhammed.
Nå skal Batti, og hans mer eller mindre kriminelle kompiser, hause opp stemningen og lage bråk.
Min sympati får de IKKE. Jeg har begynt å få et særdeles anstrengt forhold til lettkrenkede mennesker.

Hva er det med Java?

Jeg har en god del programmer på pc-en min, de fleste klarer seg helt fint selv, er engang installert og fornøyde med det.
Men Java, for en ubeskrivelig masekopp. Er det et rop om hjelp, har det et ekstremt markeringsbehov, og ikke minst, hva GJØR Java, foruten å mase og gnåle?
Nesten hver eneste dag får jeg beskjed om at Java har et sterkt ønske om å oppgradere eller oppdatere eller markere, whatever, seg. Sånn går nå dagene, jeg er streng og sier : Nei.

Men som ungene vet Java at det er bare å mase, før eller seinere gir hun seg, og Java får jo rett, for etter en ukes tid gir jeg meg og sier til Java: JAVEL, SÅ GÅ I GANG DA!!

Ok, Java driver med det som bare Java vet hva er, Java er stille et par dager, men så er det jaggu på’an igjen; Java vil på ny OPPDATERES.
Ikke vet jeg hvilke revolusjonerende nyskapninger Javas konstruktører stadig tilfører dette produktet, som jeg ikke engang er sikker på at jeg trenger, men noe viktig må det være, siden programmet må oppdateres hver bidige uke.

Hadde jeg vært en modig person så hadde jeg avinstallert hele Java, men jeg er en person som blir sur når ting ikke funker, så derfor tror jeg for sikkerhets skyld at Java skal få være der det er. For verre enn å stadig måtte bekrefte at et program kan få lov å oppdatere seg, er selvsagt det at PC’en begynner å snakke om ting som ikke er som det skal være.. grøss!!
DET vil vi i alle fall unngå for enhver pris.

Så kunne jeg sagt noe om microsoft sine oppdateringer som skrur av virus-programmet, og virusprogrammet som syter og klager for det, men for å ikke virke masete tror jeg at jeg dropper det..

I mangel av noe fornuftig å si..

..får vi legge ut noen bilder mens vi venter.
Har fått meg teller da. :-)

Kort

Jeg liker å lage kort, det er en grei inne-hobby man kan drive med vinterstid når det er mørkt og surt ute. Jeg tror folk flest synes det er hyggelig å få kort man har laget selv, det er i alle fall blitt en ganske populær hobby, en slags light-versjon av scrapbooking. (Som jeg synes av og til kan ta litt av for enkelte…)
Så jeg har gått til innkjøp av en del papir og papp, stempel, lim, pynt, tau, figurstanser og lignende.

Problemet er at jeg aldri kan begrense meg, så jeg har kjøpt så mye utstyr at det er såpass mye å dra frem hver gang, at det blir ikke så ofte..

Her er noen av kortene jeg har laget:

Til fjells igjen.

Jeg og min gode venn Akebrettet hadde oss en tur til fjells igjen i går. Også denne gangen fikk kamerat Kamera bli med, og det ble noen nye bilder. Området er det samme som sist, men det er litt mer snø nå. Det var en del plussgrader, så glien var ikke så bra. Litt tungt å gå, for det hadde snødd en del, og ikke så mange andre hadde gått der.

Men det er jo så flott der oppe, at noen bilder til får man vel tåle.

Vi krysser fingre og tær for at de forhatte vindmøllene ALDRI kommer opp der, måtte noen ta til fornuft å stoppe dette, eller, mer sannsynlig, måtte de ikke få penger nok til å gjennomføre dette galskapens prosjekt!!

Den brysomme ytringsfriheten.

Stadig oftere snakkes det om ytringsfriheten i disse tider, og så å si hver gang er islam involvert, merkelig nok, eller kanskje ikke.
Denne uken trykket Dagbladet, av alle, en karikatur som ganske sikkert kommer til å føre til mye bråk fremover. En tegning av Muhammed fremstilt som gris, en gammel tegning, tegnet av en Israelsk jente for mange år siden, en tegning hun ble dømt til to års fengsel for å ha tegnet og hengt opp. (og DET kan definitivt diskuteres, men det ble ikke engang nevnt)

Dagbladet, som knapt nok har våget å vise bombe-tegningen, smelte opp på førstesiden av papiravisen en mye mer krenkende tegning (sett med muslimske øyne), uten å forklare bakgrunnen til tegningen. De ville (uvisst av hvilken grunn, man kan lure på om de i det hele tatt tenkte) henge ut PST, som uforvarende hadde fått denne tegningen linket til seg på sin facebook-side, de ville altså lede muslimenes vrede til PST, isteden har de ledet den til seg selv.
Men det er faktisk bare en tegning, og det er faktisk helt lovlig å tegne, skrive og videreformidle hva man vil i dette landet, så lenge det ikke er direkte personsjikane eller trusler.
Eller kanskje ikke.

Vi har nok ikke sett konsekvensene av dette ennå, selv om de fikk en liten forsmak i helgen, de som ville ta drosje hjem, da 1000 drosjer stod i to timer midt på natten, og blant annet hindret en ambulanse i å komme forbi.

I Nederland foregår det i disse tider en farse av en rettskak, og det er ytringsfriheten som står tiltalt.
Har man lov å fortelle sannheten når sannheten ikke er politisk korrekt, rett og slett ubehagelig, og ikke det man ønsker å høre, er faktisk spørsmålet. Og mannen som skal ofres er denne gang Geert Wilders, Nederlands kanskje mest populære politiker for tiden.

Man kan jo lure på hvorfor det er så lite å høre om dette i norsk presse. Eller kanskje ikke.
Wilders er jo stemplet som høyreekstremist. Det trenger ikke bety at han ER høyreekstremist, men et stempel er et stempel, den norske "eliten", de selvutnevnte intellektuelle, har sagt at sånn er det. De som best behersker hersketeknikker har rundhåndet delt ut sine karakteristikker, så da er det vel sånn da?
Eller kanskje ikke?

Mange sier det bedre enn jeg, her er en:
Rettssaken mot Wilders

Den gangen jeg fikk meg ipod..

Den gangen jeg fikk meg i pod.. skrev jeg dette i rein frustrasjon:

Jeg fikk meg omsider ny mp3-spiller, og etter litt frem og tilbake ble det iPod nano 4 gb, for det var det noen som anbefalte så sterkt… Jaja..

Hvis denne skal være idiotsikker, så er i alle fall ikke jeg idiot, men på den annen side fikk den meg til å føle meg som en idiot…
Liten og søt var den jo, flott design og alt det der, og så måtte jeg jo installere dette itunes da, og det gikk jo greit for så vidt. Men så ville jo PCen at den skulle restartes og det fikk den jo lov til, og da kommer vi til første punkt: ta ut CD’en før du restarter ellers blir det tull.

Ok, så sitter jeg der med den lille dingsen og lurer på hvordan den funker mon tro, for det er jo ingen vanlige knapper og brytere. Plutselig slår den seg på, og blipper og blopper opp og ned i menyer og virker litt smågal. Prøver å trykke litt, og vips, hva skjer, jo jeg har valgt språk… GRESK!
Plutselig forstår man uttrykket helt gresk, for dette var jammen helt uforståelig, bokstavene er jo ikke engang normale…. Hjelp!!
En lang historie i kortversjonen: jeg finner en forklaring på supportsidene til apple, for dette har tydeligvis noen gjort før. Men i mellomtiden har det stått en beskjed, på gresk, på spilleren om at jeg ikke måtte koble fra, men det skjønte jo ikke jeg, så jeg koblet fra.

Så etter å ha fått itunes opp å gå, hvor den har lastet inn alskens musikk den fant på PC’en, og alle de jeg egentlig ikke ville ha inn i programmet, de får jeg ikke slettet.. …drittprogram… så begynner jeg jo å lure på hvordan jeg får de over på ipoden.
Og det finner jeg ikke ut. Masse styr, og så kommer vi til punkt to: ikke restart PC’en med iPoden tilkoblet: problems!
Til slutt får jeg beskjed om at det er feil på en fil på iPoden. Inn på apple sine etter hvert så velkjent supportsider, finner noe oppdateringsgreier, laster ned, restart PC….bla…bla…bla….en gang til…

Men så… helt plutselig, funker det. Og før jeg vet ordet av det har jeg lastet all musikken jeg har på PCen, både den jeg liker og den jeg ikke liker, ned på iPoden, for ikke torde jeg å svare annet en det som var default på noen spørsmål lenger…..
Så sånn er det. Og om noen skulle tro at jeg er grønn på duppeditter og data, så er jeg ikke egentlig det, trodde jeg.
Gi meg heller en laaaaang bruksanvisning enn ting som skal ordne seg av seg selv. Så da får neste leksjon bli: Hvordan slette?
Men ellers er den sikkert grei…??

Den usynlige.

Godt journalistisk arbeid er dessverre ikke daglig kost i norske aviser, det kan se ut som det viktigste er å fortelle "nyheter" om kjendiser man ikke engang vet hvem er.
Det var derfor overraskende å finne denne artikkelen i Dagbladet, den er vel verdt å få med seg.

Den usynlige

Hvilket dyr?

I ledige stunder hender det at man filosoferer litt. Da kan man komme til å tenke på ting som: hvis du skulle vært et dyr, hva ville du vært?
Jeg har tenkt litt på dette. Det første som slår en er kanskje katt. Katt hos en snill eier må være luksus, men så kommer man til å tenke på hvordan de vasker seg, og hvor fascinert de er for mus.. og hvordan de fanger disse, da var det kanskje ikke så fristende likevel.
Mine foreløbige favoritter er bjørn og gjøk.
Tenk å kunne rusle rundt i skogen hele sommeren, spise litt bær, slappe av, nyte sommervarmen, men samtidig ikke fryse i kjølige netter p.g.a. den deilige pelsen. Du har ingen naturlige fiender.(ikke så mange venner heller, så det kan kanskje bli litt ensomt?) Du lever av røtter, bær, honning og annet du finner i skogen. (Du kan bli fristet til å forsyne deg av en lammestek i ny og ne, men det er ikke så lurt, da kan du plutselig pådra deg naturlige fiender med gevær, så hold deg helst unna sauene)

Så kommer høsten, og da kommer det geniale: Du har brukt sommeren til å slappe av og kose deg, med de følgene det får; du er blitt litt smålubben.
Men hva gjør du?
Du finner deg en lun plass og legger deg til å sove, du sover deg gjennom hele den mørke, kalde og sure årstiden, mens du tærer på opplagret fett, og våknet frisk, slank og opplagt utpå våren en gang.
Det er rett og slett genialt, at det bare er bjørnen (pinnsvinet og kanskje noe andre) som har lagt seg på dette konseptet er mer enn merkelig.

Det andre alternativet var som nevnt gjøk. Kanskje ikke så veldig sympatiske dyr, men helt klart livsnytere. Man tilbringer vinteren i syden, og reiser «hjem» til våren. Man legger noen egg, men lar andre ta seg av barnepasset mens man selv slapper av og nyter sommeren. (kanskje sammen med bjørnen?)Og når høsten kommer reiser man til syden igjen, hvor man utrolig nok treffer på sine egne barn.
Men så spørs det om man vil leve med et såpass dårlig rykte da.. og dessuten blir man stemplet som dum. (selv om man strengt tatt egentlig er mye lurer enn de andre fuglene, typisk hersketeknikk)

For en som meg, som egentlig ikke liker vinter, virker begge disse livsstilene ganske forlokkende. Men noe har hendt denne vinteren, jeg har begynt å få litt sans for snø. Det er fint å se på, det blir mye lysere ute, og det er faktisk ganske gøy å ake.. Og fingrene mine som alltid blir tørre og sprekker opp i kulde har klart seg bra i år (kanskje på grunn av såpene mine..?)
Så det er mulig jeg må finne et nytt favorittdyr?
Isbjørn kanskje?

Såpe igjen.

Da har jeg laget såpe igjen.
Det med stavmixer var genialt, på litt mer enn 5 minutter fikk jeg gjort mer enn jeg klarte på over en time de andre gangene, da var såpen faktisk allerede klar til å helles i formene.
Jeg tilsatte så mandelolje, som skal være bra for huden.
Så delte jeg såpemassen i to og tilsatte forskjellige eteriske oljer i hver del. Den ene lukter sitrus, og i følge min datter lukter den andre tannkrem... må vel være peppermynten sin skyld det.

Sånn ser såpene ut etter at de er delt opp:

Hvor ble det av feministene?

Feministene stod på barrikadene og kjempet for likestilling på 70-tallet, og det trengtes. Det virker absurd i dag at det ikke var en selvfølge at kvinner og menn skulle likestilles på alle viktige områder, og vi er så heldige at vi nå lever i et av verdens mest likestilte samfunn. Men kan man ta seg friheten å hvile på sine laurbær?
Feministene er blitt i overkant navlebeskuende, de har nærmest sluttet å se seg om etter urettferdigheter i samfunnet. Greit nok, de våkner fra dvalen og bruser med fjærene når noen vil åpne en strippeklubb, og jeg sier ikke noe på det, men de evner ikke å tenke nytt, og følge med på utviklingen.
For samfunnet vårt har endret seg betraktelig de siste 30 år. Gahr Støre snakker om «det nye VI», men man må ta konsekvensene av dette med mer enn fine ord, for «det nye vi» har definitivt bidratt med hodebry som bør få enhver ekte feminist til se skikkelig rødt.
Vi har fått en underklasse i samfunnet i dag, som få ser ut til å bekymre seg for, nemlig de muslimske jentene.
Er det grunn god nok til å se en annen vei, at mange av disse jentene fødes inn i en kultur (de ikke selv har valgt) som på mange områder har verdier som går på tvers av våre? Er ikke også disse jentene vårt ansvar, hvorfor skal de ikke ha de samme rettighetene til frihet, egne valg og selvstendige liv som alle oss andre i samfunnet? Hvorfor skal de ikke ha rett til å bestemme over sin egen, hele, kropp?
Hadde vi akseptert dette om det gjaldt etnisk norske jenter, og om svaret er nei, er man ikke da rasistisk når man ser en annen vei og lar disse jentene seile sin egen sjø?
Det er ikke småting det er snakk om. Noen norske jenter blir giftet bort til voksne menn fra de er i 13-års alderen, gjerne som kone nummer 2, 3...osv, andre først seinere, men det er ofte under tvang eller sterkt press som de ikke klarer å sette seg opp mot. Noen norske jenter kjønnslemlestes, det er så grotesk at det knapt er til å fatte, og det ufattelige er at ikke bare norske feminister, men også norske politikere vender jentene ryggen, dette vil man faktisk ikke gripe fatt i.
Karita Bekkemellom er en av få norske politikere som faktisk prøvde. Hun ville innføre obligatoriske underlivssundersøkelser både for å avdekke lemlesting, men først og fremst for å forebygge. Først ved denne type undersøkelser vil man få en tall på hvor utbredt dette problemet faktisk er, det har man ikke i dag, man forholder seg til «tenk på et tall» presentert av kulturrelativister uten bakkekontakt.
Hva skjedde med Karita? Hun ble fjernet fra sin stilling.

Redselen for å støte overgriperne er større en viljen til å hjelpe ofrene, det er den triste sannheten i vårt nye VI.