Og HVA driver egentlig "Fritt ord" med?

Jeg har i flere år fulgt bloggen document.no daglig, det er etter min mening nettets kanskje viktigste blogg, og drives etter min mening av nettets kanskje dyktigste skribent; Hans Rustad.

Document skriver om mye av det som annen presse snur ryggen til. I motsetning til nesten all annen norsk presse, er ikke document venstrevridd, og er det noe man trenger for å få en viss balanse i dagens mediaverden, så er det nyheter presentert av noen med en annen bakgrunn og innfallsvinkel enn den tradisjonelle venstrevridde som så ensidig dominerer og påvirker befolkningen.

Så har man organisasjonen som så flott kaller seg «Fritt ord». Fritt ord deler ut penger til de som våger å ta modige og kontroversielle standpunkt og stå for disse, trodde jeg.

Men der tok jeg feil, gitt.

I fjor fikk ikke document.no støtte, da Fritt ord mente at blogg ikke passet helt inn i deres konsept. Men i år hadde Fritt ord satt av en egen sum, på hele 2.5 millioner kroner, som skulle gå til nettopp blogger, og document.no ble oppfordret til å søke igjen.

I dag kom juryens avgjørelse. Document.no fikk ikke ett øre.
Juryen fant å tildele en ikke ubetydelig sum, faktisk godt over halvparten, til blogger som ennå er på planleggingsstadidet. Hva i alle dager får man da? Det aner man selvsagt ikke, det kan være hva som helst. Hva er det som kvalifiserer en ide', som ikke er annet en gode intensjoner og fine ord, fremfor en eksisterende blogg man konkret vet hva er og som man kan forholde seg til på en helt annen måte?

Vegetarblogg, blogg om Kina, om Afghanistan, om klima..selvsagt, helse, satire, dataspill... kontroversielle saker alt sammen. Vel verdt fokus og penger selvsagt.

Jeg siterer Urnorsk sin kommentar:
«Med unntak av de usle 75.000 til Snoen's mediekritikk, går all annen støtte til blogger venstresiden liker meget godt. Og hvorfor AL-Kubaisi fikk støtte nok en gang er merkelig, han er allerede statsstipendiat og får dermed 400.000 kroner i året i statslønn resten av livet selv om han ikke skulle gjøre noe som helst for disse pengene. Nå skal han starte blogg, og blir kastet penger etter nok en gang.
Sven Egil Omdahl har som livsprosjekt å få forhåndssensur av massemedienes nettsteder, pga all den usensurerte rasismen som han der mener finnes i kommentarfeltene. Omdahl står dessuten langt ute på venstresiden, han mener feks det er amerikanerne som selv står bak 9-11.
Gisle Hannemyr er om mulig enda mer politisk korrekt enn Omdahl, husker ham blant annet for hans voldsomme antirasistiske tirader mot alle som kritiserte norsk innvandringspolitkk på gode gamle USENET for 10-15 år siden.
Så Document.no har ikke noe å hente fra Fritt Ord noensinne, fra en Gisle Hannemyr som blant annet skriver slikt:»

Omdahl og Hannemyr satt i juryen som Fritt ord hadde valgt ut til å dele ut disse 2.5 millionene. Der satt også Marika Lüders, medieforsker ved Avdeling for samvirkende og tiltrodde systemer, SINTEF og Jill Walker Rettberg, førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen.

På Marika Lüders Twitter-konto kan man lese: "Research scientist at SINTEF in Oslo. Mom. Loves veggie-food. Bicycles. Green. Dreaming of a brighter, better future."

Så da vet man hvordan vegetarbloggen kom inn i bildet.


Hans Rustad er naturlig nok skuffet og overrasket, han ble faktisk to år på rad oppfordret til å søke, og tilbake har man ikke fått annet enn et slag i ansiktet.
Han fortjener definitivt støtte, på grunn av sitt mot, sin kunnskap, sitt fokus og sine skriveferdigheter, men når man har feile meninger og sier noe annet enn det eliten liker å høre, kan man være så dyktig man bare vil, man skal ties ihjel.

Så mye for det frie ord, det er bare fint snakk, man velger ut en jury man vet hva står for, og man får det man bestiller.

Document.no har månedlig rundt 37 000 lesere, bloggen holder høy kvalitet, bloggen har leserkommentarer av høy kvalitet, bloggen drives på hobbybasis, men fremstår som profesjonelt drevet.

Document.no trenger selvsagt også penger for å opprettholde og videreutvikle driften.
Det kan man som leser være med å bidra til. Man kan kjøpe aksjer, eller støtte med det beløpet man mener det er verdt. Det har jeg gjort i dag, og det kommer jeg til å fortsette å gjøre.
De pengene jeg sparer på å IKKE kjøpe VG og Dagbladet kommer til sin rett.

Og jeg oppfordrer alle andre til å gjøre det samme.