Dora Carrington

Historien er full av interessante personligheter, vi får ofte høre deres historie, men de interessante personlighetene er nesten alltid menn.

Fordi bare menn er interessante personligheter, eller fordi kvinnene alltid har måttet stå i skyggen?

Kvinner står ennå skyggen, ikke nok med det, vi beveger oss inn i en tid da kvinner atter skal skjules, bak gevanter av sort tøy, det er til å grine av.

Men heldigvis finnes det også interessante kvinnepersonligheter i historien, en av disse het Dora Carrington.



Jeg så en film om hennes spesielle liv for noen år siden, jeg har sett filmen flere ganger, og anbefaler den på det varmeste, den heter rett og slett Carrington.

Ikke bare er det en fengende historie, det er også en sann historie.

Dora Carrington, som gikk under navnet Carrington, var maler, og ganske eksentrisk.
Hun levde på begynnelsen av 1900-tallet, og kobles til Bloomsbury-gruppen, en kontroversiell gruppe som omfattet forfattere, kunstnere, intellektuelle og kritikere, som holdt uformelle diskusjoner, mange av gruppens medlemmer er blitt kjent hver for seg, som f.eks.Virginia Wolf.

Carrington gikk sine egne veier, klippet håret slik hun selv ville ha det, og kledde seg som hun selv ønsket. Hennes livs kjærlighet ble den like eksentriske forfatteren Lytton Strachey, som var homofil. Et underlig samliv fulgte, hvor hun levde sammen med mannen hun elsket, samtidig som de begge hadde sine kjærlighetshistorier hver for seg, og Carrington giftet seg også.

Men likevel var det Lytton Strachey hun delte mesteparten av sitt liv med.



Carrington malte, men gjorde lite for å gjøre sin kunst kjent, hun signerte knapt bildene sine, og er først i seinere år blitt anerkjent som en av de store kunstnerne fra denne tiden.

Hun må ha hatt et spesiell personlighet, for flere forfattere har brukt henne som modell i sine romaner, som D.H. Lawrences Women in Love (som Minette Darrington); Wyndham Lewis’ The Apes of God (som Betty Blythe); Rosamund Lehmanns The Weather in the Streets (som Anna Corey); og Aldous Huxley’s Chrome Yellow (som Mary Bracegirdle)



I 1931 ble Lytton Strachey alvorlig syk, men legene klarer ikke å finne en diagnose, det viser seg i ettertid at han dør av kreft.

Han dør etter 17 års samliv med Carrington.
Carrington er utrøstelig, og begår selvmord ved å skyte seg selv, bare 38 år gammel.



Man finner lite bilder av Carrington på nettet, her er et bilde fra filmen Carrington, hvor Emma Thompson spiller rollen som Carrington.