Født på ny

Nyhetene er oftest preget av tragedier, sorg, ulykker og katastrofer, om det da ikke er politikk og uenighet.

Men en sjelden gang er nyheter glede og samhold.

For over to måneder siden kom nyheten om en gruveulykke i Chile, over 2 uker seinere kom så nyheten om at de savnede 33 gruvearbeiderne var i live langt der nede i gruven, og håpet om å redde dem ble tent.

Men det er ingen enkel sak å skulle redde 33 mennesker opp i fra Dovregubbens hall. Der satt de bom fast. Sakte men sikkert klarte man å bore en tunnel ned de 700 meterne, i tillegg til den lille åpningen man allerede hadde, og som man kunne sende ned mat, vann og litt nødvendig utstyr i.

I dag var den store dagen hele verden etterhvert ventet på, de 33 mennene skulle fraktes opp og spenningen var stor.

Ville dette gå bra?

Det må nesten ha vært som en fødsel det de skulle gjennom. Der hadde de sittet i mørket, varmt og fuktig i lengre tid, og for å komme seg ut måtte de gjennom en strabasiøs tur gjennom en trang tunnel.
Nå så det ikke ut som turen opp ble så ille som først antatt, mennene kom smilende og lettet en etter en ut av kapselen, og så egentlig ut til å ha hatt det ganske bra.

Men for et mareritt de endelig har sluppet ut fra.

Presidenten stod smilende og tok i mot mennene en etter en, og det slo meg, for en reklameverdi dette må ha i dagens kapitalistiske verden.

Her arrangerer man OL, og betaler milliarder av kroner for dyre anlegg som skal brukes i et par uker, fordi man tror reklameverdien vil være verdt det.

Reklameverdien dette må ha for Chile må være uvurderlig.
Hele verden følger med, med tårer i øynene, etter som den ene ukjente mannen etter den andre fødes på ny. Dette er ikke sport, dette er blodig alvor, og kampen for å overleve.

Engasjementet og det enorme fokuset viser at verden ikke er så stor, det viser at menneskeskjebner gjør inntrykk uavhengig av landegrenser, man kan glede seg over helt ukjente menneskers skjebner, og man ser samholdet til chilenerne og hvordan et helt land er oppslukt i de 33 mennenes liv og fryder seg over at de nå endelig blir reddet.

Hurra for Chile!

At man bruker så mye ressurser for å redde menneskeliv er et eksempel til etterfølgelse for mange andre land, som neppe ville gjort det samme.

Hver dag dør det like mange gruverabeidere som det som i dag blir reddet, definitivt noe å tenke på.
Gruver er blant verdens farligste arbeidsplasser.

Men i dag kan vi i alle fall glede oss over de 33 som er i live, mot alle odds.