Vann til elefantene

Jeg har lest en god del bøker og hørt en god del lydbøker de siste månedene, og ligger langt på etterskudd med bokanmeldelsene, men denne uken hørte jeg en lydbok jeg virkelig likte, det er en stund siden sist, det var boken «Vann til elefantene» av Sara Gruen.

Jeg hadde aldri hørt om forfatteren eller boken før, jeg fant den på et stativ på biblioteket og tenkte jeg kunne gi den en sjanse, men ser i ettertid at det er en relativt kjent og populær bok, som altså hadde gått meg hus forbi..

Handlingen foregår hovedsakelig på et omreisende sirkus i 30-årene, men historien fortelles av den aldrende Jacob Jankowski som er bokens hovedperson og som jobbet på sirkus i sin ungdom. Gammel og en smule bitter sitter han plassert på et gamlehjem og ønsker seg et annet sted, han føler at han er i ferd med å glemme og merker at kroppen ikke er som før, men livet på gamlehjemmet er  ikke akkurat noe å skryte av, maten er dårlig, og livet kunne vært bedre.

Vi får høre at  Jacob er nesten ferdig utdannet veterinær, som sin far, da hans foreldre plutselig omkommer i en bilulykke, og Jakob hiver seg i fortvilelsen på et tog som passerer, som viser seg å være toget til et snuskete, omreisende sirkus. Etter litt om og men får han seg jobb på sirkuset, han er god nok veterinær for dem, til tross for en manglende siste eksamen. Livet på sirkuset er tøft, det er harde tider, og man må gjøre som man får beskjed om, og får man ikke lønn er det bare å bite tennene sammen og håpe på at det bedrer seg ved neste lønningsdag.

Jakob blir raskt kjent med den vakre hesteakrobaten  Marlena og hennes humørsyke, sjarmerende men også farlige ektemann August, som har ansvaret for dyrene på sirkuset, som det er mange av.

Det oppstår selvsagt både romantikk og dramatikk, men alt bør man jo ikke fortelle om det skal være noen vits for andre å lese boken. 

I følge forfatteren er flere av hendelsene i boken tatt utgangspunkt i virkelige hendelser fra sirkuslivet på den tiden, hvor det var stort klasseskille mellom artistene og arbeiderne, og hvor dverger, tykke damer og andre mennesker som skilte seg ut fra normen ble vist fram som attraksjoner.

Boken leses av Finn Schau, som gjør en strålende jobb, dette er virkelig en bok jeg kan anbefale!

Bilde fra filmen med samme navn

Sokkedyr

Det oppdages stadig nye dyrearter, og nå tror jeg ganske bestemt at jeg kan avsløre enda en ny og hittil uoppdaget art, nemlig sokkedyrene.

I likhet med veggdyrene, så er sokkedyrene svært sky, de er rett og slett umulige å oppdage, men i likhet med veggdyrene, igjen, ser man definitivt sporene etter dem.

Du har kanskje lurt på hvor den andre sokken er når du skal finne et par sokker som matcher?  Er det ikke mer enn merkelig at man alltid sitter igjen med et utall enslige sokker, og aldri finner igjen dens fortapte partner? Jeg er bortimot 100% sikker på at det er sokkedyrene som har spist dem, for søkk borte er de jo. Sokkedyrene er dog ganske sære i kosten, kresne, og blir fort matlei, derfor spiser de oftest bare den ene sokken, så er de forsynt med den smaken, og i gang med å jakte på en ny. 

Jeg har konkludert med at sokkedyrene er i slekt med hamsterne, for i vårt hus finner jeg stadig nye sokkedepot rundt omkring i huset. I dag oppdaget jeg f.eks  et par under salongbordet, delvis under sofaen, nesten hver dag oppdager jeg slike nye depot, hvor sokkedyret har lagret mat for trange tider.

Etterlatenskapene etter sokkedyret kan man dog finne, spesielt under kommoden i ganger ser det ut til at de liker å gjøre fra seg, der ligger det store dotter, noen liker å kalle det hybelkaniner, men dette er det eneste man ser igjen av sokkedyrene, noe må jo nødvendigvis komme ut igjen etter å ha fortært alle disse sokkene…

Så hva gjør man for å bli kvitt problemet? Hjelper det å sette inn sokkene med en slags smak som sokkedyrene ikke liker? Er det noen typer sokker de ikke kan fordra? Jeg har så langt ikke funnet noe som kan hjelpe mot dette, jeg sitter her med en full bærepose med enslige sokker,som sokkedyrene tydeligvis ikke vil ha.

Kanskje man kan slå seg sammen, og bytte pose med enslige sokker, så våre sokkedyr og andres sokkedyr kan lures til å spise den enslige siste sokken, som de jo aldri har smakt før?

Har du en pose med enslige sokker liggende er jeg mer enn villig til å gjøre et forsøk…

Kan det være sånn de ser ut tro..?

Eksamensfrustrasjoner

Store deler av landet er i streik, inkludert lærerne, jeg har ikke satt meg inn i hva de er uenige om, men det aner meg at det er penger det står på…

Mulig skolen blir bedre av mer penger, men hva skal til for å forbedre eksamensoppgavene?

De siste årene har det tatt helt av i skolen blant de som har i oppdrag å lage eksamensoppgaver.  Man har lov til å ha med seg en masse hjelpemidler, men hva hjelper det når oppgavene er blitt bortimot umulig å svare på, og tema er langt i fra den informasjonen man får beskjed om å forberede seg på? 

Jeg har en i videregående og en i ungdomsskolen. Den yngste av dem hadde engelskeksamen i går, og er av typen som jobber mye og forbereder seg grundig, så også til eksamen. De får til gjennomlesing en tekst og har mulighet til å skaffe informasjon om temaet de tror de kommer til å få på eksamen, men når de så kommer til eksamen er oppgavene noe helt annet, i følge min datter. Årets oppgave har jeg ikke sett og kan ikke uttale meg om annet enn hva jeg er blitt fortalt, men jeg har sett noen av de tidligere eksamensoppgavene for videregående, og må si jeg ble mektig provosert, for å si det mildt, over det elendige nivået våre barn presenteres for når det kommer til utvelgelse av tekster som skal tolkes og skrives om.

Jeg får rett og slett inntrykk av at  poenget ikke er at man skal få vise hva man kan, men at man skal settes fast i fortvilelse og forvirring.

Teksten på den ene eksamensoppgaven i 2010 var «Mann med koffert». En makaber historie om en mann som putter sin sønn i en koffert, glemmer igjen kofferten i en oppbevaringsboks, reiser vekk, treffer en geit som har slår seg sammen med, reiser til slutt tilbake, henter kofferten, hvor sønnen er blitt til en haug med bein og knokler, som faren så bruker til å spille på. 

Er det mulig?? Hvor er moralen og logikken i historien, greit nok at man skal tolke, men hvem kan si at dette er rett og dette er feil, når man skal tolke noe så absurd som denne historien?

Teksten skal altså tolkes og man skal peke på modernistiske trekk…:

Mann med koffert av Marit Kaldhol :

Ein far går gatelangs.

Dreg kofferten i høgre hand, leier barnet i venstre

Barnet er lite. Snart blir det trøtt i beina.

Det begynner å sutre. Seier:

Far, eg er så trøtt i beina.

Faren stansar. Oppnar kofferten. Bare eit par skjorter der.

Faren puttar barnet i kofferten. Så går han vidare.

Trillar kofferten i høgre hand. Venstre hand ledig.

Etter litt klager barnet igjen.

Det ser ingenting inne i koffertmørket. Det kjedar seg. Seier:

Det er så kjedelig her.

Faren tar fram lommekniven sin. Det er ein lommekniv

med diverse ustyr: Neglefil. Piperensar. Saks. Raud plast på sidene.

Faren skjer to hol i koffertsider for auga til barnet.

Når det er gjort, slenger han kniven nedi kofferten.

Barnet roar seg. Ei stund ligg det og ser ut på gata.

Så sovnar det.

Då faren kjem til togstasjonen, er det enno god tid.

Han leiger en oppbevaringsboks til kofferten.

Middels stor boks er stor nok. Så går han på bar.

To calvados. Plutselig er klokken blitt mykje.

Heldigvis har han billetten på innerlomma.

Kofferten kan vente.

Han klarer seg utan dei skjortane ein dag eller to.

Med lange bein spring han utover perrongen.

Kastar seg på toget. Vogn nr 09 sete 41.

Han er heldig. Sete 41 er vindaugsplass.

Plassen ved sida av hans er ledig.

Toget riksar seg opp gjennom trange dalføre.

Ei på alle måtar fredeleg reise.

I en fjellandsby går han av.

Mannen er ikkje komen langt før han møter ei geit.

Geita er blank i ragget. Frisk i rørslene.

Ho snusar på lommene hans. Vil ha både tobakk og søtsaker. Mannen ler.

Geita reiser seg på to. Legg frambeina på skuldrene til mannen.

Geitemagen varm mot hans. Inviterer han heim til seg. Tida går.

Mannen blir verande hos geita.

Ho får godsaker av han. Han får næringsrik geitemjølk av henne.

Mjølka er tjukk og kvit. Mannen syg i seg dei herlege dropane rett frå små geitespener.

Krafsar på juret. Tida går og går.

Ein ettermiddag kjem ikkje geita heim frå beite. Mannen hutrar.

Den første snøen har lagt seg på fjelltoppane. Lufta er skarp. Geita kjem ikkje.

Han tar toget attende til byen han kom i frå.

Går av på stasjonen. Finn vegen til oppbevaringsboksane.

Kjenner seg att. Leitar seg fram til boks nr 64. Opnar.

Gjensynet med kofferten med dei to augehola er hjarteleg.

Kofferten er like god. Av barnet er det bare skjelettet att.

Eit spinkelt, men fint skjelett.

Ein framifrå klang i det når han klinkar delane mot kvarandre.

I kofferten finn han også ein papirlapp.

På lappen står det skrive: Takk for kniven, pappa.

Barnet si handskrift.

Skjortene er morkne. Umoderne. Dei kastar han.

Lommekniven rusten. Ubrukeleg.

Skjelettet, derimot, kjem til nytte.

Med noko hjelp får mannen laga seg eit musikkinstrument av knoklane.

Både skallen, hofteskålene, lårbeina og dei fleste andre beina tar han i bruk.

Mannen øver og øver.

Etter kvart blir han dyktig. Han slår seg opp som musikar.

Reiser land og strand rundt og spelar.

Folk kjem gjerne for å høyre på han. Ein sjeldan klang.

Uvanleg mjuke tonar. Livfull rytme.

Jo. Folk strøymer til konsertane. Mannen klarer seg.

Instrumenta fraktar han med seg i den gamle kofferten med to hol i sida.

Dreg han etter seg i høgre hand. Venstre svingar fritt og ledig.

Dette er det altså våre søte små skal bryne sine hjerner på, har de ikke fortjent bedre?

Man kunne kanskje tro at dette var en glipp, men så vel er det ikke. For tidligere i år kom jeg over en annen eksamensoppgave for videregående, antagelig for 2011 eller ett av de siste årene, og det var samme standarden der. Man skulle f.eks. sammenligne to tekster, og det var de samme absurde historiene, en om en jente som ikke ville spise opp maten sin, moren sa til henne at hvis hun ikke spiste opp ville det ramme familien, men jenten nektet fremdeles å spise. Det endte med at familien ble rammet på flere måter, det kom til slutt noen lik i fra kirkegården, og jenten ble forvandlet til noe grønt slim som tørket inn på kjøkkenbordet, og som moren tørket bort dagen etter…  What??

Og en annen historie handlet om en jente som satte moren sin ut på en øy for å dø, for hun var lei av henne men angret seg da ingen lenger gjorde reint i huset. Da hun reiste ut for å hente moren igjen var hun død.. 

Jeg kjenner at jeg blir mektig provosert. Hvorfor er det ingen i systemet som protesterer på dette? Det sitter tydeligvis en gjeng med sære, overstuderte dilletanter og prøver å overgå seg selv og andre med å finne meningsløse tekster uten fornuft, moral og logikk. Det minner meg om keiserens nye klær, moderne kunst som ingen forstår men ikke våger å si at de ikke forstår, eller han skruen som hadde ansvar for kirkebygg og kun fokuserte på at kirken måtte bygges for å kunne fremføre liturgisk dans, for det hadde han slik sans for.

En språkeksamen er i stor grad basert på at man selv skal skrive en tekst, bommer man på oppgaven er løpet kjørt, uansett hvor bra man skriver. En matteeksamen er mye mer konkret, der er det mange oppgaver, det er ett korrekt svar, selv om det kanskje er flere fremgangsmåter, men de fleste vil klare noe, og de som virkelig er gode i faget får stort sett vist det på noen mer krevende oppgaver på slutten.

Derfor mener jeg det rett og slett er ondskapsfullt å legge opp til disse unødvendig vanskelige oppgavene, som først og fremst tar motet fra elevene, som i utgangspunktet er stresset og har tidspress på seg, oppgaver som de neppe kan lære noe nyttig og konstruktivt av, annet enn å bli mestere i svada og tolking av vrøvl.

Men noen skal vel ta over etter Støre og de andre svadageneralene, det er kanskje det som er tanken her..

Har du forresten testet ut svadageneratoren? Mye nyttig å finne der…og antagelig den beste forberedelsen du kan gjøre til en norskeksamen i videregående skole.

Pus til besvær

Sint...? På MEG..??

 Vi er vel over småbarnsalderen med nattevåk og det som hører til, men hva hjelper det når vi har en katt i huset. Jeg har skrevet om det før, hvordan katten har oppdaget hvor soverommet vårt befinner seg, og at hun plasserer seg strategisk på utsiden under vinduet, mens hun fremfører sin mest selvmedlidende og det hun antagelig antar er en innyndende og sjarmerende variant av mjauing, som ikke er lett å lukke ørene til og sove videre med i bakgrunnen. Så resultatet blir alltid at man går til vinduet og roper til pus at hun må springe rundt huset og til døren, noe hun skjønner svært godt, og ivrig står hun på trappen og tripper mens et trøtt tryne åpner døren for henne, sånn omkring 5 om natten.

Det er nå så, men det stopper ikke der. Man blir jo en smule selskapssyk av å tilbringe noen timer alene utendørs, eller i toppen av et tre med naboens katt på slep, så en times tid seinere er det skraping på soveromsdøren og litt forsiktig klynking.  Lettere irritert står man atter opp, denne gang for å slippe pus ut, tror man. Men den gang ei, pus vil bare ha litt selskap til nattmaten, eller den tidlige frokosten for å være nøyaktig, så hun springer ivrig bort til matskålen, og forventer antagelig at det trøtte trynet begeistret skal følge etter.

Men det trøtte trynet er i ferd med å bli mektig irritert, så pus ryker på hodet ut igjen, så kanskje hun lærer…?

En time seinere gjentar det samme seg, selvmedlidende klynk under soveromsvinduet, og trøtt tryne nummer to er denne gang på farten og slipper pus inn… igjen.

Hva tror dere skjer så? Joda, etter ikke så lang tid er det skraping på døren igjen, og pus springer til matskålen med like stor optimisme som sist, her skal vi riktig kose oss med et godt måltid.

Skikkelig fornærmet pus blir atter en gang lempet ut, av knallsurt, trøtt tryne nummer 1. Og ikke lenge etter er det skriking under vinduet igjen.

Sliten... tar på å være pus som ikke mottar den forventede forståelse..

Hvorfor er katten bare selskapssyk om natten? Om dagen er hun stort sett overlegen og aller nådigst mottakelig for noen klapp når det en gang i blant passer henne. Denne helgen er husets yngste, og pus sitt definitive favorittmenneske, bortreist, og det lider definitivt husets andre medlemmer under. Da jeg slapp katten inn igjen (jada, for tredje gang) i morges, sprang hun ikke rett til matskålen som hun pleier, men i full fart ned i kjelleren og bort til døren til favorittpersonens rom. Forventningsfullt ser hun opp på meg, ingen tvil om hva hun ville, men bak den døren var det jo uansett ingen, hun måtte pent ta til takke med oss andre, nestbestene. Sukk, livet er hardt.

Blir ikke klok på katter. Hvorfor er det mennesker de foretrekker å tilbringe sin tid med? Andre katter er det bare krangel og bråk med, her en dag hørte vi hyl og skrik, og plutselig var katten vår i fullt firsprang opp i den høyeste furuen i hagen, med en annen katt hakk i hel, og det er ikke første gang.

Sukk...ingen forstår meg...

Skjønner jo for så vidt at hun foretrekker oss, som ikke jager henne rundt på den måten, selv om det av og til kan være veldig fristende…

Mat... sove... mjaue...? Tja...

Et lite lyspunkt

Noen ganger glimter man til...


Astrid Meland som skriver i VG, tidligere var hun i Dagbladet, er en av få journalister jeg har lagt merke til, med positivt fortegn, en som våger å gå litt mot strømmen, og som våger å tale der andre tier.
14. mai har hun et stykke i avisen som handler om det ensidige og urettferdige negative fokuset på Israel i norsk presse og blant andre "kritikere". MIFF skriver om dette, da saken ikke ligger på nett, og her er noen utsnitt av deres tekst:

Meland begynner med å påpeke noen av de groveste resultatene av overfokuseringen. “Israel er det verste land i verden,” sa lederen av LO i Trondheim nylig. På kvinnedagen og 1. mai ble Israel, oftest som det eneste av alle verdens land, offer for fordømmelser. Det norske mediearkivet Atekst har rundt 130.000 saker om Israel, 20.000 om Sudan, påpeker Meland.
- Det er god grunn til å kritisere Israel. Men sikringene har gått når man mener landet er verdens verste. Hva med land uten offentlig opinion? innvender Meland.


 - Når aktivister trekker frem folkeretten, har de heller ikke rett i at alle er enig i at den brytes. Folkerettslige regler er notorisk vage, man kan legge i dem det man ønsker. Aktivistene bruker nok ikke folkeretten for å vise hva som er reell rett, men til å fremme egne synspunkter, akkurat slik Israel driver på. Å vise til folkeretten gir legitimitet. FNs resolusjoner blir imidlertid ofte til ved at et flertall av udemokratiske land har bestemt noe, mens Norge og andre avstår fra å stemme. Kina, Pakistan, Gabon og Venezuela er ofte svært opprørt over menneskerettighetsbrudd for palestinerne. Nylig kom Syria med forslag om fordømmelse av Israel i FN. Israel er udemokratiske lands lynavleder, skriver Meland.

 “Det finnes et seriøst FN, men ikke alltid når det gjelder Israel. Rundt halvparten av resolusjonene i FNs menneskerettighetsråd, som domineres av diktaturstater, er fordømmelser av Israel. Hviterussland, Kongo og Iran går fri i fordømmelsesfestivalen. FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) har 29 000 ansatte. I UNHCR, som tar seg av alle andre flyktninger i verden, jobber 6300. UNRWA har vært spektakulært dårlige til å bosette flyktningene, som forsømmes av alle parter,” skriver Meland.

 ”Det er nok vanskelig å finne fanger i Israel som ikke får legetilsyn og ikke har anledning til kontakt ut. Det mest problematiske er Israels bruk av administrativ forvaring – fengsling uten lov og dom. Det finnes ganske sikkert situasjoner som grenser opp mot tortur her, som i norske fengsel og asylmottak. Det er bra dette kritiseres. Andre land Norge handler med, som Kina, Tyrkia og araberstater, har ikke administrativ forvaring, folk bare forsvinner.”

 Israel-kritikerne i Norge har farlige forbindelser i det palestinske samfunn, påpeker journalisten. Norsk Folkehjelp er partner med en organisasjon dannet med utgangspunkt i den paramilitære organisasjonen flykapreren Souhaila Andrawes var med i. De arbeider for en løsning hvor Israel er forsvunnet. Khader Adnan, som Norsk Folkehjelp framhever, har vært leder av Islamsk Jihad.
- Det gjør ikke noe at skrotvenstre er oppslukt av Israel. Men mange andre aktivister ser ut til å være lette offer for snurrige små sekter langt nede i grøfta. Det er mye å kritisere Israel for. Men det betyr ikke at alle påstander om Israel er riktige, skriver Meland.

Jeg uthevet teksten om flyktingene. Er det mulig? Er det virkelig mulig????

Og Norsk folkehjelp. Er dette en organisajson man er ment å ta alvorlig?

Takk Astrid Meland, for at i alle fall du finnes!

Wordfeud, noen tips

Jeg er en av de som ble hektet plutselig og heftig på wordfeud, og har spilt det nå i noen måneder, med kjente og ukjente. Et kjekt tidsfordriv, man kan ta det når det passer, man får brynt seg litt mens man stokker rundt på bokstaver og ord.

Jeg har sett at det er mange som dumper innom bloggen min på jakt etter C-ord og W-ord. Min erfaring er at de korte ordene er de greieste der. Det er sjelden man har nok bokstaver til de mer fancy C- og W- ordene, men ord som BOW, BOWL, WEB(B), WC, SCAN, COLA, SHOW, WIRE, WATT, KIWI, WOK, WON, FLOW, WHIG, SEC, SIC, CF, CIF, CD, CV, CUP, DISC, CURIE, CITE, TWIST, TECHNO kan være verdt å merke seg bak øret eller et annet sted. Også greit å vite at ord som  BH, TV, DVD kan brukes. Det er dessuten en del andre korte ord som er tillatt, som: OL, HYA, HÆ, HØA, FLUR, MI, ÆR, AH, EL, ÅA, ID, AG, EP, LP, UFS, SÆT, ISJ, NOS, GAG, HO, ÅH

Ellers har vel de fleste fått med seg at de oransje og røde feltene er verdt å gå etter, da man får doble eller triple ordpoeng her. Det mange derimot ikke har fått med seg er de geniale blå feltene. For en enkelt bokstav kan man her oppnå så mye som 48 poeng, om man bruker dem riktig. (ja faktisk 60 om man bruker C og W, men da skal man ha en stor porsjon flaks)
Men Æ og Y bør man ta godt vare på og spare til en anledning hvor man kan legge den på et blått felt og lage ord i to retninger. Dette er mye lettere på de blå feltene enn på de røde. Bruk også andre bokstaver med høyere bokstavpoeng her om du kan.

Jeg har tatt bilder av noen brett for å vise hva jeg mener:

Man legger brikkene så Y blir brukt to ganger og får dermed 48 poeng for bare denne ene bokstaven på blått felt.

Heldig med W som havnet på blå og får brukt den i to retninger.

Parallelle ord gir mer poeng, her er C på blått og gir 60 poeng. V blir også brukt i to retninger her.

En annen variant hvor man får for ordene HUT og ÆR i tillegg til HÆ. Æ er på blått

Går selvsagt an å putte innimellom bokstaver, her er Y på blått.

 

Det er mye å hente på å legge ord parallelt, ulempen er at man kan få veldig kompakte områder som er vanskelig å gjøre noe utav etterhvert.

Men kjekt er det!

Noe for nattesøvnen.

Les denne, og se hva vi har i vente, om ikke noen snart tar til fornuften.

Skrekk og gru!