Eksamensfrustrasjoner

Store deler av landet er i streik, inkludert lærerne, jeg har ikke satt meg inn i hva de er uenige om, men det aner meg at det er penger det står på…

Mulig skolen blir bedre av mer penger, men hva skal til for å forbedre eksamensoppgavene?

De siste årene har det tatt helt av i skolen blant de som har i oppdrag å lage eksamensoppgaver.  Man har lov til å ha med seg en masse hjelpemidler, men hva hjelper det når oppgavene er blitt bortimot umulig å svare på, og tema er langt i fra den informasjonen man får beskjed om å forberede seg på? 

Jeg har en i videregående og en i ungdomsskolen. Den yngste av dem hadde engelskeksamen i går, og er av typen som jobber mye og forbereder seg grundig, så også til eksamen. De får til gjennomlesing en tekst og har mulighet til å skaffe informasjon om temaet de tror de kommer til å få på eksamen, men når de så kommer til eksamen er oppgavene noe helt annet, i følge min datter. Årets oppgave har jeg ikke sett og kan ikke uttale meg om annet enn hva jeg er blitt fortalt, men jeg har sett noen av de tidligere eksamensoppgavene for videregående, og må si jeg ble mektig provosert, for å si det mildt, over det elendige nivået våre barn presenteres for når det kommer til utvelgelse av tekster som skal tolkes og skrives om.

Jeg får rett og slett inntrykk av at  poenget ikke er at man skal få vise hva man kan, men at man skal settes fast i fortvilelse og forvirring.

Teksten på den ene eksamensoppgaven i 2010 var «Mann med koffert». En makaber historie om en mann som putter sin sønn i en koffert, glemmer igjen kofferten i en oppbevaringsboks, reiser vekk, treffer en geit som har slår seg sammen med, reiser til slutt tilbake, henter kofferten, hvor sønnen er blitt til en haug med bein og knokler, som faren så bruker til å spille på. 

Er det mulig?? Hvor er moralen og logikken i historien, greit nok at man skal tolke, men hvem kan si at dette er rett og dette er feil, når man skal tolke noe så absurd som denne historien?

Teksten skal altså tolkes og man skal peke på modernistiske trekk…:

Mann med koffert av Marit Kaldhol :

Ein far går gatelangs.

Dreg kofferten i høgre hand, leier barnet i venstre

Barnet er lite. Snart blir det trøtt i beina.

Det begynner å sutre. Seier:

Far, eg er så trøtt i beina.

Faren stansar. Oppnar kofferten. Bare eit par skjorter der.

Faren puttar barnet i kofferten. Så går han vidare.

Trillar kofferten i høgre hand. Venstre hand ledig.

Etter litt klager barnet igjen.

Det ser ingenting inne i koffertmørket. Det kjedar seg. Seier:

Det er så kjedelig her.

Faren tar fram lommekniven sin. Det er ein lommekniv

med diverse ustyr: Neglefil. Piperensar. Saks. Raud plast på sidene.

Faren skjer to hol i koffertsider for auga til barnet.

Når det er gjort, slenger han kniven nedi kofferten.

Barnet roar seg. Ei stund ligg det og ser ut på gata.

Så sovnar det.

Då faren kjem til togstasjonen, er det enno god tid.

Han leiger en oppbevaringsboks til kofferten.

Middels stor boks er stor nok. Så går han på bar.

To calvados. Plutselig er klokken blitt mykje.

Heldigvis har han billetten på innerlomma.

Kofferten kan vente.

Han klarer seg utan dei skjortane ein dag eller to.

Med lange bein spring han utover perrongen.

Kastar seg på toget. Vogn nr 09 sete 41.

Han er heldig. Sete 41 er vindaugsplass.

Plassen ved sida av hans er ledig.

Toget riksar seg opp gjennom trange dalføre.

Ei på alle måtar fredeleg reise.

I en fjellandsby går han av.

Mannen er ikkje komen langt før han møter ei geit.

Geita er blank i ragget. Frisk i rørslene.

Ho snusar på lommene hans. Vil ha både tobakk og søtsaker. Mannen ler.

Geita reiser seg på to. Legg frambeina på skuldrene til mannen.

Geitemagen varm mot hans. Inviterer han heim til seg. Tida går.

Mannen blir verande hos geita.

Ho får godsaker av han. Han får næringsrik geitemjølk av henne.

Mjølka er tjukk og kvit. Mannen syg i seg dei herlege dropane rett frå små geitespener.

Krafsar på juret. Tida går og går.

Ein ettermiddag kjem ikkje geita heim frå beite. Mannen hutrar.

Den første snøen har lagt seg på fjelltoppane. Lufta er skarp. Geita kjem ikkje.

Han tar toget attende til byen han kom i frå.

Går av på stasjonen. Finn vegen til oppbevaringsboksane.

Kjenner seg att. Leitar seg fram til boks nr 64. Opnar.

Gjensynet med kofferten med dei to augehola er hjarteleg.

Kofferten er like god. Av barnet er det bare skjelettet att.

Eit spinkelt, men fint skjelett.

Ein framifrå klang i det når han klinkar delane mot kvarandre.

I kofferten finn han også ein papirlapp.

På lappen står det skrive: Takk for kniven, pappa.

Barnet si handskrift.

Skjortene er morkne. Umoderne. Dei kastar han.

Lommekniven rusten. Ubrukeleg.

Skjelettet, derimot, kjem til nytte.

Med noko hjelp får mannen laga seg eit musikkinstrument av knoklane.

Både skallen, hofteskålene, lårbeina og dei fleste andre beina tar han i bruk.

Mannen øver og øver.

Etter kvart blir han dyktig. Han slår seg opp som musikar.

Reiser land og strand rundt og spelar.

Folk kjem gjerne for å høyre på han. Ein sjeldan klang.

Uvanleg mjuke tonar. Livfull rytme.

Jo. Folk strøymer til konsertane. Mannen klarer seg.

Instrumenta fraktar han med seg i den gamle kofferten med to hol i sida.

Dreg han etter seg i høgre hand. Venstre svingar fritt og ledig.

Dette er det altså våre søte små skal bryne sine hjerner på, har de ikke fortjent bedre?

Man kunne kanskje tro at dette var en glipp, men så vel er det ikke. For tidligere i år kom jeg over en annen eksamensoppgave for videregående, antagelig for 2011 eller ett av de siste årene, og det var samme standarden der. Man skulle f.eks. sammenligne to tekster, og det var de samme absurde historiene, en om en jente som ikke ville spise opp maten sin, moren sa til henne at hvis hun ikke spiste opp ville det ramme familien, men jenten nektet fremdeles å spise. Det endte med at familien ble rammet på flere måter, det kom til slutt noen lik i fra kirkegården, og jenten ble forvandlet til noe grønt slim som tørket inn på kjøkkenbordet, og som moren tørket bort dagen etter…  What??

Og en annen historie handlet om en jente som satte moren sin ut på en øy for å dø, for hun var lei av henne men angret seg da ingen lenger gjorde reint i huset. Da hun reiste ut for å hente moren igjen var hun død.. 

Jeg kjenner at jeg blir mektig provosert. Hvorfor er det ingen i systemet som protesterer på dette? Det sitter tydeligvis en gjeng med sære, overstuderte dilletanter og prøver å overgå seg selv og andre med å finne meningsløse tekster uten fornuft, moral og logikk. Det minner meg om keiserens nye klær, moderne kunst som ingen forstår men ikke våger å si at de ikke forstår, eller han skruen som hadde ansvar for kirkebygg og kun fokuserte på at kirken måtte bygges for å kunne fremføre liturgisk dans, for det hadde han slik sans for.

En språkeksamen er i stor grad basert på at man selv skal skrive en tekst, bommer man på oppgaven er løpet kjørt, uansett hvor bra man skriver. En matteeksamen er mye mer konkret, der er det mange oppgaver, det er ett korrekt svar, selv om det kanskje er flere fremgangsmåter, men de fleste vil klare noe, og de som virkelig er gode i faget får stort sett vist det på noen mer krevende oppgaver på slutten.

Derfor mener jeg det rett og slett er ondskapsfullt å legge opp til disse unødvendig vanskelige oppgavene, som først og fremst tar motet fra elevene, som i utgangspunktet er stresset og har tidspress på seg, oppgaver som de neppe kan lære noe nyttig og konstruktivt av, annet enn å bli mestere i svada og tolking av vrøvl.

Men noen skal vel ta over etter Støre og de andre svadageneralene, det er kanskje det som er tanken her..

Har du forresten testet ut svadageneratoren? Mye nyttig å finne der…og antagelig den beste forberedelsen du kan gjøre til en norskeksamen i videregående skole.