Man gir etter på stadig flere områder, og da er det mye vanskeligere å sette foten ned neste gang. Det er så man ikke vet hva man skal tro og si lenger. Og hvorfor er det bare en spesiell gruppes følelser det skal taes hensyn til, hver gang!?
"Christian name" er vel det vi vil kalle "døpenavn" tror jeg, ikke at man ikke kan bruke et kristent navn, men det kommer vel det og. Snart bør man vel ikke kalle ungene sine Kristian, Kristin, Kristen osv. i repekt for noen som kan bli krenket av det.. Og at man kan risikere å ligge hjelpeløs og dø fordi de som skulle hjelpe deg ikke kan avbryte bønnen, er vel også noe man bare får venne seg til. :-/
Det synes ikke så godt på overflaten, men det må være klart at alle samfunnsområder i det offentlige, er infiltrert av krefter som ikke har nordmenns vel som førsteprioritet.
Som motvekt mot at det gis etter på stadig flere områder, må vi trolig stritte imot på ethvert minste område. Ikke gi en millimeter på noe hold.
Når alle friheter er avgitt i toleransens navn, vil det ta meget lang tid å vinne dem tilbake igjen. Da kan de generasjoner som går rundt idag bare innstille seg på en hverdag hvor det blir stadig lenger mellom kirkene for ethvert ærend man der måtte ha. Og ja, kanskje kan de pårørende overraskende måtte søke seg til kirken for en tidligere begravelse enn beregnet - fordi Noen ikke kunne avbryte "bønnen".
Hva koster det å oppsøke/bryte seg inn en eldre mann i sitt hjem på et avsidesliggende sted i Norge, og utøve fysisk vold mot denne?
Trolig ikke mye. I øyeblikket etterforsker politiet en slik sak i Balestrand, Sogn.
Vi hadde hittil vært forskånet fra denslags barbari her i landet. Nå ser vi en økende tendens til barbari, enten det er på beste vestkant, eller på andre hva man ville tro var sikkert og trygt, steder i landet.
Å kunne føle seg trygg i sitt eget hjem er en livskvalitet vi burde verne mer om. Hvordan?
Å ta seg inn i en annens hjem er en aktiv handling man kan velge å avstå fra. Når gjerningsmenn ikke velger å avstå, men trenge seg inn i andres hjem, burde straffen økes til sterkt avskrekkende høyder.
Det burde være en menneskerettighet å få føle seg i sikkerhet i eget hjem.
Hvor lang tid vil det ta før folk innser at denne utviklingen er totalt uakseptabel, og at noe drastisk må gjøres?
Hvor mange flere "hjemmebesøk"? Hvor mange flere overfallsvoldtekter? Hvor mange flere voldelige ran på åpen gate eller offentlig transport?
Det er åpenbart at vi må beskytte oss bedre i vårt samfunn. Når politikerne ikke viser vilje til å endre spillereglene, hvem vil da gjøre det?
Våre lover, deriblant straffeloven, er dimensjonert etter norske forhold, dvs før den voldsomme immigrasjonen. Nå er landskapet dramatisk endret, og kartet må skrives om.
De som ser faresignalene, vil mentalt forberede seg på å forsvare seg og sitt, uavhengig av et impotent politi. De aller mest forsvarsløse vil fortsatt ikke tro noe kan hende dem, og vil sitte lammet tilbake i påvente av et politi som hverken kan eller vil beskytte dem hverken før eller etter at ulykken er ute.
Tryggheten som er så livsviktig er i fred med å bli tatt i fra stadig flere av oss, det er en tragedie. Hva skal vi gjøre? Er den først borte får man den ikke igjen, har man først fått denne type "besøk" er man ødelagt. Vi får takke våre politikere, dette er deres fortjeneste.
En millimeter her, en centimeter der
SvarSlettNår det kontinuerlig igangsettes små dragkamper på alle samfunnets områder, blir det fort mange meter av det.
Maktdemonstrasjon! Det er hva det er.
Noe så frekt! Kreve at det ikke skal brukes spesifikt kristne navn. - Og muhammed-navnene, da? De skulle fritt brukes uansett?
Man gir etter på stadig flere områder, og da er det mye vanskeligere å sette foten ned neste gang.
SvarSlettDet er så man ikke vet hva man skal tro og si lenger. Og hvorfor er det bare en spesiell gruppes følelser det skal taes hensyn til, hver gang!?
"Christian name" er vel det vi vil kalle "døpenavn" tror jeg, ikke at man ikke kan bruke et kristent navn, men det kommer vel det og. Snart bør man vel ikke kalle ungene sine Kristian, Kristin, Kristen osv. i repekt for noen som kan bli krenket av det..
Og at man kan risikere å ligge hjelpeløs og dø fordi de som skulle hjelpe deg ikke kan avbryte bønnen, er vel også noe man bare får venne seg til. :-/
Det synes ikke så godt på overflaten, men det må være klart at alle samfunnsområder i det offentlige, er infiltrert av krefter som ikke har nordmenns vel som førsteprioritet.
SvarSlettSom motvekt mot at det gis etter på stadig flere områder, må vi trolig stritte imot på ethvert minste område. Ikke gi en millimeter på noe hold.
Når alle friheter er avgitt i toleransens navn, vil det ta meget lang tid å vinne dem tilbake igjen. Da kan de generasjoner som går rundt idag bare innstille seg på en hverdag hvor det blir stadig lenger mellom kirkene for ethvert ærend man der måtte ha. Og ja, kanskje kan de pårørende overraskende måtte søke seg til kirken for en tidligere begravelse enn beregnet - fordi Noen ikke kunne avbryte "bønnen".
Hva koster det å oppsøke/bryte seg inn en eldre mann i sitt hjem på et avsidesliggende sted i Norge, og utøve fysisk vold mot denne?
SvarSlettTrolig ikke mye. I øyeblikket etterforsker politiet en slik sak i Balestrand, Sogn.
Vi hadde hittil vært forskånet fra denslags barbari her i landet. Nå ser vi en økende tendens til barbari, enten det er på beste vestkant, eller på andre hva man ville tro var sikkert og trygt, steder i landet.
Å kunne føle seg trygg i sitt eget hjem er en livskvalitet vi burde verne mer om. Hvordan?
Å ta seg inn i en annens hjem er en aktiv handling man kan velge å avstå fra. Når gjerningsmenn ikke velger å avstå, men trenge seg inn i andres hjem, burde straffen økes til sterkt avskrekkende høyder.
Det burde være en menneskerettighet å få føle seg i sikkerhet i eget hjem.
Hvor lang tid vil det ta før folk innser at denne utviklingen er totalt uakseptabel, og at noe drastisk må gjøres?
Hvor mange flere "hjemmebesøk"?
Hvor mange flere overfallsvoldtekter?
Hvor mange flere voldelige ran på åpen gate eller offentlig transport?
Det er åpenbart at vi må beskytte oss bedre i vårt samfunn. Når politikerne ikke viser vilje til å endre spillereglene, hvem vil da gjøre det?
Våre lover, deriblant straffeloven, er dimensjonert etter norske forhold, dvs før den voldsomme immigrasjonen. Nå er landskapet dramatisk endret, og kartet må skrives om.
De som ser faresignalene, vil mentalt forberede seg på å forsvare seg og sitt, uavhengig av et impotent politi. De aller mest forsvarsløse vil fortsatt ikke tro noe kan hende dem, og vil sitte lammet tilbake i påvente av et politi som hverken kan eller vil beskytte dem hverken før eller etter at ulykken er ute.
Tryggheten som er så livsviktig er i fred med å bli tatt i fra stadig flere av oss, det er en tragedie. Hva skal vi gjøre? Er den først borte får man den ikke igjen, har man først fått denne type "besøk" er man ødelagt.
SvarSlettVi får takke våre politikere, dette er deres fortjeneste.