En sørgelig historie

Så gikk det som vi fryktet, de fant Sigrid død. Alle foreldres mareritt ble virkelighet, eller alle foreldres mareritt har vel vært virkelighet i nesten en måned nå, men nå er det verste bekreftet, hun er drept og har vært skjult. 

Politiet har heldigvis klart å ta to personer de mener står bak ugjerningen. Forum på nettet har kokt, og mange vet nå de siktedes navn. Pressen holder navnene hemmelig, men gir samtidig ut så mye informasjon, og sladdede bilder, at det ikke er vanskelig for den som vil grave å komme frem til sannheten. Den ene tiltalte har dessuten vært svært så åpen på Facebook, og på sin egen blogg, om sin situasjon og sine tanker om politi, samfunn, omgangskrets og psykiatri, at man kan sette seg ganske godt inn i hvilken person dette var. 

Det er mange teorier der ute om hva som kan ha skjedd. Noen går ut på at hun faktisk ble påkjørt, og at man i en slags panikk fraktet henne med seg i redsel for å bli involvert i noe, det er vel for så vidt det beste alternativet, tatt i betraktning hva de andre er. At en av bilene som er omtalt var kollisjonsskadet kan jo faktisk tyde på at noe slikt kan ha skjedd.

En annen og mer spesiell teori knytter seg til en tegning som har hengt på Jernbanetorget i forbindelse med et kunstprosjekt, hvor tegningen viser en ung jente, og hvor det står skrevet i pannen: Sigrid is not coming back

Det spesielle i den forbindelse er at det påstås at tegningen har hengt der fra før Sigrid forsvant. Det kan neppe være annet enn en tilfeldighet, men det var jo en svært spesiell tilfeldighet da.

Når man leser hva den hovedmistenkte skriver på sin blogg, kan man bli skremt over hvem som går løs i samfunnet vårt. En kvinne har vært inne og kommentert, og skriver blant annet at hun er redd han kan komme til å skade et barn, ja hun fikk jo rett i det.

Facebook-kontoen hans er nå stengt, jeg var inne og leste på den før den ble stengt, en ting var hva han selv skrev, som var rimelig uforståelig egentlig, det var desto lettere å skjønne hva mange som kommenterte (etter at saken ble kjent ) hadde på hjertet, og hvor mange som under fullt navn truet han og fortalte i klare ord hva de ville gjøre med ham, de må jo jammen ha en skrue løs de og. En ting er at han ennå ikke er funnet skyldig og dømt, selv om man vet hva han tidligere har begått av voldelige handlinger (og nesten drap) en annen ting er hvilket lys man stiller seg selv i. Det er greit å bli sint og fortvilet og frustrert og rasende på Sigrids vegne, men hun kommer ikke tilbake om en rekke andre mennesker benytter anledningen til å fremstå som utilregnelige, tror nok ikke hennes familie setter pris på denne formen for reaksjoner.

Så har man den tidligere voldtektsdømte, som klarte å rote seg inn i denne saken med sin falske forklaring, hva i alle dager tenkte han på? Det hevdes at han beskrev hva Sigrid hadde på seg ganske detaljert, noe han ikke kan ha sett fra der han satt, så hva er egentlig saken her?

At han står frem i media og synes synd på seg selv for å ha blitt viklet inn i saken er rett og slett bare patetisk, man kan jo lese hvordan hans offer etter voldtektssaken har slitt, så tenker jeg ting blir satt litt i perspektiv..

Det er for mange løse kanoner der ute. Den tidligere voldtektsdømte bodde 450 meter fra Sigrid, de nå tiltalte bodde heller ikke langt unna, og det er ikke så lenge siden det ble begått en voldtekt ikke langt fra der Sigrid ble kidnappet,

Og på toppen av dette, som tross alt er vår "egen berme", kommer all den vi importerer, jammen er det et sjansespill å sende sine barn ut i det samfunnet som er skapt de siste årene.