I 2008 sendte nrk et program (spekter) om en 8 år gammel gutt, Elias, som ble mobbet, plaget og ikke fikk venner, siden han var omtrent den eneste norske, ikke-muslimske, eleven på en skole på Grønland i Oslo.
Det gjør vondt langt inn i sjelen å se dette innslaget. Det som gjør vel så vondt er å se en tilsynelatende svært så oppegående, men dessverre også svært idealistisk mor, som har latt sin sønn gjennomleve dette, faktisk ganske unødvendig, siden det er en annen skole i nærheten, hvor det går mange flere norske elever.
Man blir litt sjokkert over sine medmennesker. En ting er når man ikke vet bedre, men denne moren vet antagelig svært så godt, men vil ikke akseptere realiteten.
Til slutt må hun dog bite i gresset, men hvilke ubotelig skade hennes sønn har fått av eksperimentet er vanskelig å si.
Nettopp. Moren vet, men vil ikke at det skal være sånn, og må for all del opprettholde sin
SvarSlett"Vi har råd til å bo andre steder, men foretrekker å bo her. Her er det multikulturelt. Se..! Og det skal vi ha kred for, ja ikke mengder da, men litt vil vi ha. Vi tilhører de gode. De politisk korrekte. Vi er ikke rasister, og føler ikke for å bo blant nordmenn for å bo blant nordmenn. At det bor mange nasjonaliteter og kulturer her er bare fint og flott."
Man kan lett tenke seg at denne moren innad, føler en konflikt fordi uansett hvordan hun velger, vil hun svikte. Enten det politisk korrekte, eller sin sønn...
Nå tok de vel til fornuft til slutt, og fikk sønnen inn på en skole der det både var norske klassekamerater, og Elias fikk vel til og med venner der!
Håper det beste for Elias!
Samtidig bør det mane til ettertanke ikke minst for politikere at vi ingen garanti har for at norske barn som blir etterlatt alene, på steingrunn kan få seg en voldsom trøkk i så tidlig alder. Hva kan vi anta om bevissthet og holdninger til barnets egen situasjon, fremtidsmuligheter og samfunnet generelt.
Et slikt barn blir en gang en voksen med sine tanker om verden rundt seg. Brutale opplevelser i tidlig alder kan gi seg utslag senere i livet.
Uten direkte sammenligning til den navngitte her, men teoretisk kan det ligges unevnelige kimer for skrekkscenarier a la noe vi blir minnet om i særlig grad nå om dagen.
Dette burde ikke minst røde politikere og velgere ta til seg.
Er så fullstendig enig med deg -B-, det gjør inderlig vondt å være vitne til Elias situasjon. Nå er han blitt mye eldre, og mer selvstendig. Om noen år er han en ung mann.
Hvor mange Eliaser finnes det der ute per i dag?
Det holdt med den ene. Den ene var en for mye. Vi har ingen Eliaser å ofre!
PS Etter finlesning av din post, ser jeg dine tanker om ubotelig skade som jeg fullt og helt deler.
SvarSlettEr det slik at de mest brautende og sikre i sin sak ikke har denne evnen til å tenke konsekvenser og se litt frem i tid, for ikke å si, se sammenhenger? Kan det også være derfor de ikke vil høre snakk om - til og med godt begrunnede - bange anelser?
Ville det være helt umulig for disse å stikke fingeren i jorden og trekke lærdom fra Rettssaken? Hva vi ser av kommentarer rundt Rettssaken lover ikke godt.
Ja jeg må si jeg lurer mye på denne moren. Hva har hun selv erfart når hun går hjem alene, med tanke på dokumentaren fra Brussel er det vel ikke utenkelig at hun selv en gang i blant har fått lignende tilrop, det holder vel stort sett å være blond..
SvarSlettJeg registrerte tidlig angående ABB at det som så ut til å drive ham i den retningen han tok var måten han ble behandlet på av sine muslimske venner. Han ble fornedret og følte seg ikke hjemme i sitt eget land. Jeg tror ikke det blir flere av hans kaliber, men det er nok mange unger som opplever det samme som han gjorde, og hva det gjør med dem og hvordan det endrer dem vil vi først se resultatet av om noen år.
Moren måtte velge ja. Først valgte hun det politisk korekte, så valgte hun et kompromiss. Etter min mening bør en mor alltid først velge sitt barns beste.
Litt merkelig oppi det hele at faren var så taus..
La du forresten merke til at et bilde som hang over sofaen ble sladdet i deler av innslaget?
Det var også et tilfelle i avisene for en tid siden, om en mor som bemerket at datteren hennes begynte å tilpasse seg et svakere språk i barnehagen, enn det språk hun var på vei til å opparbeide seg i utgangspunktet.
SvarSlettDatteren senket seg ned på den aktuelle barnehagens nivå og hadde begynt å tilta seg uvaner som var gjengs pga språkfattighet i miljøet, dvs skralt med norskspråklige kunnskaper.
Husker ikke nå om den aktuelle moren faktisk gikk til det skritt å flytte datteren over i en norsk() barnehage.
Trolig er det mange som må være i denne konfliktfylte situasjonen, engstelig for mulig fordømmelse av nærmiljø, jobb, omgangskrets. Troilg må man ha en viss styrke for å kunne gjøre en endring relatert til problemet. De som må betale, blir uansett barna dersom intet blir gjort i slike situasjoner.
Vi kan vel også anta at det vil bli ringvirkninger på sikt, om enn ikke så godt synlig som akkurat i sentrum av ringene.
Vokse opp i virkeligheten
SvarSlettMoren sier det selv
"All min kunnskap om det multietniske samfunnet er nokså akademisk"
"Jeg lever ikke egentlig i det selv om jeg lever i denne bydelen. Men Elias lever i det på en helt annen måte"
"Jeg er kjempemisunnelig på Elias som får vokse opp i virkeligheten!"
"Men vi kan jo ikke sende ungene først i krigen. Det går jo ikke!"
Med dagens kunnskap om AUF og Utøya, får denne uttalelsen en helt spesiell dimensjon.
Bildet over sofaen
- Nest øverste del av en damekropp ..uten bluse, kan man jo si (1230). Sikkert dette bildet de har forsøkt å sladde i noe av klippet.
Gammel antirasist, Elias' mor, erkjenner motvillig
"Like barn leker best"
Faren kan være klippet bort for en stor del, selv om han virker som ikke særlig taletrengt. Det kan også stå som et symbol på avmaskuliniseringen i et feminisert samfunn(...!) - Enda mer symbolikk relatert til oppbyggingen til 22/7.
Hele klippet er en klassiker som rommer og forklarer så mye om det norske samfunnet hvor det å ha vært på hytta blir noe helt ekstremt - sett fra islamsk hold, og denne videoen blir mer og mer en tragisk parodi for hvert år som går.
Klart ungene tilpasser seg, og språket blir deretter. Jeg så et innslag en gang, tror det var en reportasje av Tormod Strand, hvor en ung gutt som gikk på en skole hvor han var omtrent den eneste norske, snakket gebrokkent, som kompisene.
SvarSlettJeg så i starten av innslaget at det hang et toppløsbilde over sofaen ja, ganske absurd at nrk sensurerer vekk et bilde som noen har hengende i stuen!
Moren lirer av seg mye rart ja, "kjempemisunnelig" på en gutt uten venner, er det mulig..?