Sonja Wigert

En av Norges, og Sveriges, største kvinnelige skuespillerinner før, under og etter 2. verdenskrig var Sonja Wigert, en kvinne man i dag sjelden høres omtalt i noen sammenhenger. Jeg har nettopp lest boken om hennes liv, som nylig kom ut, og er skrevet av den norske historikeren Iselin Theien.



Jeg hørte om Sonja Wigert første gang for et år eller to siden, via et radioinnslag som handlet om kvinner som jobbet som agenter under krigen, men som i motsetning til de mannlige heltene, aldri fikk anerkjennelse for sin innsats etter krigens slutt. Tvert imot, som i Sonjas tilfelle, opplevde hun at mange trodde hun hadde jobbet for tyskerne, fordi tyskerne selv hadde satt ut rykte om dette, som aldri ble skikkelig avkreftet av de som visste.

Men hun jobbet ikke for tyskerne, hun var dobbeltagent, som innyndet seg hos rikskommissær Josef Terboven, Hitlers øverste mann i Norge, for å få sin far fri fra Grini. Samtidig som svensk etterretning hadde instruert henne om å prøve å hente ut mest mulig informasjon fra den ganske så betatte og amorøse tyske rikskommissæren og hans hoff på Skaugum.
Terboven tror at Sonja vil jobbe for ham, og får oppdrag som hun skal sjekke ut for ham, angående situasjonen i Stockholm, kampånden i England og lignende, og hun rapporterer tilbake, etter avtale om hva hun skal si, med svensk etterretning. Hun benytter selvsagt også sin posisjon til å prøve å spørre ut sine tyske kontakter, men må gjøre det diskret, uten at det skal vekke mistanke.

Sonja Wigert jobbet altså for den svenske etterretningen, og det var hun som avslørte hvem som var Gestaposjefen i Stockholm og også hvem som var lederen for hele den tyske etterretningen i Sverige. Hun jobbet også for amerikanerne, det som seinere skulle bli CIA.

Sonja bodde stort sett i Sverige under krigen, siden hun giftet seg med en svensk mann, og derfor ble svensk statsborger. Men hennes mann viste seg snart å være en svært usympatisk person, det antydes i boken at han var sadist, så hun skilles fra denne mannen.

Samtidig har hun et svært aktivt liv som skuespiller, hun spiller både i filmer og på teater, listen over hennes deltagelser er lang, det er rart denne kvinnen ikke er bedre kjent, og mer anerkjent, både som skuespiller, og for sin krigsinnsats.

Da Sonja Wigert døde, ensom, avdanket, alkoholisert og antagelig ganske bitter i sitt hjem i Spania i 1980 bare 66 år gammel, reiser hennes to brødre ned for å rydde i hennes saker. Hennes bror Knut, som også var en kjent skuespiller, brant da alle hennes private papirer, brev o.l. Noe som nok gjorde det vanskelig for forfatteren som ville skive bok om henne å få et fullstendig bilde over hvem hun var som person. Det bærer boken kanskje litt preg av, det kan ikke være enkelt å skrive en bok om en person man aldri har møtt, og som man ikke har tilgang til så mye private papirer om, man kommer aldri helt under huden på Sonja, man vet ikke hva hennes tanker og følelser var, men forfatteren har helt klart gjort en stor innsats i å finne ut mest mulig om Sonja og hennes liv, og historisk er den nok ganske korrekt. Ikke minst er det viktig at man en gang for alle renvasker Sonjas navn.

Intervju med forfatteren og Sonjas bror, om boken, og om Sonja, kan man se her:

NETT-TV



Sonja Wigert var vakker og sjarmerende. At hun skulle ende opp som skuespiller var vel egentlig en tilfeldighet, hun meldte seg på i en konkurranse om å bli Norges Greta Garbo, og ble en av tre vinnere. Hun må ha hatt et naturtalent, og ble etterhvert tildelt stadig flere roller. Tyskerne gjorde det de kunne for å få norske skuespillere til å spille filmer og teater med pro-tysk innhold, men de norske skuespillerne gjorde ofte det de kunne av motstand mot å delta, selv om de nærmest ble tvunget til deltagelse.
Sonja hadde flere menn i sitt liv. Den første ektemannen varte som nevnt ikke lenge, hun hadde gjennom store deler av sitt liv kontakt med Anders Jahre, hun hadde et forhold til ungareren Andor Gellert, som hun også ble gravid med. Men Sonjas far var skeptisk til dette forholdet, Ungarn var i forbund med Tyskland, og selv om Gellert antagelig sympatiserte og jobbet for den andre siden, aksepterte ikke Sonjas far forholdet, og det endte med at Sonja tok abort, noe som antagelig førte til komplikasjoner, så hun aldri seinere ble gravid igjen.
Hun giftet seg også igjen, men heller ikke dette forholdet varer.

Etter krigen opplever Sonja at mennesker hun kjenner ikke vil hilse på henne på gaten. Rykter er ikke lett å kvitte seg med, og mange som visste at hun hadde hatt kontakt med tyskerne, og vært i selskaper hos Terboven på Skaugum, nekter å la seg overbevise om at hun faktisk jobbet mot tyskerne.

Så mye for å være kvinne og helt.