Til den som har alt.

Det evinnelig spørsmålet, hva kjøper man til den som har alt.
I vår tid vil det vel i prinsippet si alle over 4 år. Men unger er jo for så vidt greie nok, det er bare å stikke innom en lekebutikk, finner du ikke noe som passer en hvilken som helst unge der, egner du deg ikke for shopping.

Men så er det de litt tilårskomne.
De som har nok duker, nok blomstervaser, nok lysestaker, ja faktisk litt i overkant, har fullført samlingen av bestikk, vinglass i tre-fire størrelser, kaffe-sett, te-sett, middagservice til 24 personer, og som har mer sølv enn de noen gang vil orke å pusse.

De som har alle bokhyllene fulle av bøker, og som ikke ville klare, om de prøvde aldri så mye, å presse inn en bokhylle til. De som har så dårlig musikksmak at den musikken de eventuelt ville likt, byr det deg så mye imot å kjøpe, at heller ikke det er et alternativ.

Hva kjøper man til dem?

Konfekt og blomster blir for amatørmessig, man sikter da høyere enn det.

Klær?
Det er å be om trøbbel. Kjøper man for store, blir mottakeren fornærmet, kjøper man for små, blir mottakeren sur..og å treffe rett er jo teknisk sett umulig, og skulle man nå slumpe til å gjøre det, er nok fargen feil.

Nei gaver bør man vel optimalt sett kjøpe selv, men da mister man dette med spenningen da.

Husets herre har bursdag i dag. Han har en interesse eller to, hifi- og fotografering, men utstyr til denslags egner det seg ikke at jeg engang tenker på å kjøpe. Grøss, panikk!!
Et filter kunne jeg kanskje blitt betrodd å anskaffe, om jeg hadde hatt diameter, merke og farge for hånden, men der går nok grensen. Og hvor spennende er det å få noe man selv har «bestilt»?

Musikk har jeg opp igjennom årene bestilt fra de merkeligste plateselskap i fra mange land, her er det ikke bare artist og tittel, men også innspilling og plateselskap som er av betydning.
Men også det er jo etter svært konkrete tips fra jubilanten.

Så i år ble det tre bøker han ikke visste at han ønsket seg, men som har så ut til å bli glad for; En om Leonard Cohen, en av Snåsamannen, og en av en av hans yndlingsforfattere Niles Chr.Geelmuyden.
Dessuten ble det shorts og t-skjorte.

I år som alle år ønsket jubilanten seg snille unger og ryddig hus.
Det ble visst ikke det dette året heller...



Å spe på med tulipaner blir aldri feil..