Sverige igjen.

Som jeg før har vært inne på, det står dårlig til i Sverige.

Ikke bare har de voldtektstall som er 15 ganger høyere enn i Danmark (og ganger man opp med faktor for forventede mørketall, kommer man opp i det groteske tallet nesten 60 000 voldtatte svenske kvinner per år!!)

Ikke bare rømmer jødene landet, mens jødehatere tar deres plass.

De har en ekstrem innvandring fra ikke-vestlige land, i flere byer i Sverige flytter befolkningen ut, mens fremmedkulturelle innvandrere tar over deres plass.

Og svensk presse kamuflerer, bortforklarer og lyger om problemene som følger i fotsporene av det flerkulturelle samfunnet den svenske befolkningen får trædd ned over seg, uten å ha blitt spurt om det er dette de ønsker.

Nå skal også grunnloven endres, for å tilfredsstille det multikulturelle marerittet, sånn at de nyankomne ikke lenger trenger å integrere seg, men kan fortsette å leve ut sin kultur og alt det medfører, de kan være svenske uten å være svensk er tanken.

Sånt blir det samhold og suksess av, se bare på Jugoslavia. Dette eksperimentet er dømt til å mislykkes, det skjønner alle andre enn media og politikere.
Media og politikere vet det selvsagt og, men det var dette med keiseren da, hvem skal være den som forteller ham at han er en smule tynt kledd? Har man rotet seg inn i den politisk korrekte labyrinten finner man aldri veien ut.

Landskrona er et utrivelig sted.
Tilfeldigvis dumpet vi innom dette stedet for 3 år siden, vi måtte ta en omvei hjem etter en ferietur, og kjørte gjennom Sverige. Høysesong og ingen mulighet til planlegging ledet oss til Landskrona, hvor vi fant et hotell jeg ikke vil anbefale til noen.
Hotellet var guffent, og byen virket som en spøkelsesby. Hotellet minnet om et gammelt fengsel, betjeningen gikk hjem klokken 19, vi fikk rom i øverste etasje, stikkontaktene hang og dinglet. Ingen av oss var særlig høye i hatten denne natten, og vi trakk et lettelsens sukk da vi kunne kjøre derifra morgenen etter.
Og byen, den var som sagt en spøkelsesby. Vi gikk for å finne oss noe å spise, det var en fin sommerkveld, men hvor var folk? Vi så knapt et menneske, det hadde tydeligvis en gang vært en flott by, men det var en rar stemning, noe uforklarlig, unaturlig. Vi fant oss til slutt en snuskete pizza-restaurant, med skitne vannglass og pizza vi lurte på om vi kom til å bli syke av, siden alle ingrediensene så ut til å bli oppbevart i et rom med temperatur på nesten 30 grader.

Av alle steder jeg har vært er det få steder jeg har et så uforklarlig dårlig inntrykk av, jeg klarer ikke å sette fingeren på det, men stedet var, på sitt forlatte vis... skremmende.

Nå har plutselig Landskorna blitt satt på kartet to ganger de siste ukene.
Den ene saken handlet om de som prøvde å brenne ned Lars Vilks hus. Disse karene kom fra Landskrona (nei det gjorde de ikke, de var egentlig kosovoalbanere, men de bor i Landskrona)


Den andre saken er den om ekteparet som ble angrepet på en parkeringsplass, og hvor kvinnen ble brutalt slått ned og drept av en mann fra Landskrona (nei forresten, han var jo egentlig fra Libanon, men han bor i Landskrona)

Mannen er dømt og har fått sin straff, ett år og 10 måneder fikk han, så mye er en svensk kvinnes liv verdt.

Grunnen til at han ikke fikk strengere straff?
«Ett längre fängelsestraff skulle därför kunna upplevas som kränkande.»

På godt norsk: en lenger fengselstraff kunne oppleves som krenkende. For gjerningsmannen.
Å bli straffet for å slå ihjel eldre, svenske(!) damer på parkeringsplasser er nå altså krenkende.
I Sverige. I 2010.

Say no more.