Som jeg før har vært inne på, det står dårlig til i Sverige.
Ikke bare har de voldtektstall som er 15 ganger høyere enn i Danmark (og ganger man opp med faktor for forventede mørketall, kommer man opp i det groteske tallet nesten 60 000 voldtatte svenske kvinner per år!!)
Ikke bare rømmer jødene landet, mens jødehatere tar deres plass.
De har en ekstrem innvandring fra ikke-vestlige land, i flere byer i Sverige flytter befolkningen ut, mens fremmedkulturelle innvandrere tar over deres plass.
Og svensk presse kamuflerer, bortforklarer og lyger om problemene som følger i fotsporene av det flerkulturelle samfunnet den svenske befolkningen får trædd ned over seg, uten å ha blitt spurt om det er dette de ønsker.
Nå skal også grunnloven endres, for å tilfredsstille det multikulturelle marerittet, sånn at de nyankomne ikke lenger trenger å integrere seg, men kan fortsette å leve ut sin kultur og alt det medfører, de kan være svenske uten å være svensk er tanken.
Sånt blir det samhold og suksess av, se bare på Jugoslavia. Dette eksperimentet er dømt til å mislykkes, det skjønner alle andre enn media og politikere.
Media og politikere vet det selvsagt og, men det var dette med keiseren da, hvem skal være den som forteller ham at han er en smule tynt kledd? Har man rotet seg inn i den politisk korrekte labyrinten finner man aldri veien ut.
Landskrona er et utrivelig sted.
Tilfeldigvis dumpet vi innom dette stedet for 3 år siden, vi måtte ta en omvei hjem etter en ferietur, og kjørte gjennom Sverige. Høysesong og ingen mulighet til planlegging ledet oss til Landskrona, hvor vi fant et hotell jeg ikke vil anbefale til noen.
Hotellet var guffent, og byen virket som en spøkelsesby. Hotellet minnet om et gammelt fengsel, betjeningen gikk hjem klokken 19, vi fikk rom i øverste etasje, stikkontaktene hang og dinglet. Ingen av oss var særlig høye i hatten denne natten, og vi trakk et lettelsens sukk da vi kunne kjøre derifra morgenen etter.
Og byen, den var som sagt en spøkelsesby. Vi gikk for å finne oss noe å spise, det var en fin sommerkveld, men hvor var folk? Vi så knapt et menneske, det hadde tydeligvis en gang vært en flott by, men det var en rar stemning, noe uforklarlig, unaturlig. Vi fant oss til slutt en snuskete pizza-restaurant, med skitne vannglass og pizza vi lurte på om vi kom til å bli syke av, siden alle ingrediensene så ut til å bli oppbevart i et rom med temperatur på nesten 30 grader.
Av alle steder jeg har vært er det få steder jeg har et så uforklarlig dårlig inntrykk av, jeg klarer ikke å sette fingeren på det, men stedet var, på sitt forlatte vis... skremmende.
Nå har plutselig Landskorna blitt satt på kartet to ganger de siste ukene.
Den ene saken handlet om de som prøvde å brenne ned Lars Vilks hus. Disse karene kom fra Landskrona (nei det gjorde de ikke, de var egentlig kosovoalbanere, men de bor i Landskrona)
Den andre saken er den om ekteparet som ble angrepet på en parkeringsplass, og hvor kvinnen ble brutalt slått ned og drept av en mann fra Landskrona (nei forresten, han var jo egentlig fra Libanon, men han bor i Landskrona)
Mannen er dømt og har fått sin straff, ett år og 10 måneder fikk han, så mye er en svensk kvinnes liv verdt.
Grunnen til at han ikke fikk strengere straff?
«Ett längre fängelsestraff skulle därför kunna upplevas som kränkande.»
På godt norsk: en lenger fengselstraff kunne oppleves som krenkende. For gjerningsmannen.
Å bli straffet for å slå ihjel eldre, svenske(!) damer på parkeringsplasser er nå altså krenkende.
I Sverige. I 2010.
Say no more.
søndag 30. mai 2010
lørdag 29. mai 2010
En helt vanlig lørdag..
Det er Melodi Grand Prix i dag, og jeg håper for guds skyld at vi ikke vinner.
Jeg tror heller ikke at vi vinner, for vi stiller med fløtepus med kjedelig ballade.
Det begynner å bli mange år siden jeg brydde meg om MGP. Jeg husker jo da jeg var i 10-års-alderen, vi klippet ut stemmeskjema fra avisen, snudde sofaen til optimal posisjon, fikk hver vår flaske brus og benket oss, stemte og kalkulerte og tok dette dødsens alvorlig.
Men det var da. Før glamour, før 50 østeuropeiske land som bare stemmer på hverandre, før en viss utviklet musikksmak, før semifinale på semifinale, finale, og mas, mas, mas om MGP i uker og måneder før det kom i gang.
Vi er lei nå, vi har vært lei lenge, det var tross alt bedre den gang da man knapt nok hadde lov til å spille bidragene før konkurransen, så var man i alle fall ikke drittlei musikken før konkurransen kom i gang.
I dag ble det nesten krise i heimen, lyden var plutselig vekke fra tv-boksen.
Jeg fikk definitivt ikke panikk.
Vi har slitt med disse tv-boksene før, dette er vel den 5. vi har, den har dog fungert greit helt til i dag.
Men noen andre i huset fikk panikk, så mor måtte i aksjon for å finne feilen, det var tross alt MGP i emning og iltre tenåringer vil man for alt i verden unngå, spesielt i helgene.
Av med boks, ut med ledning, batteri ut av fjernkontroll, installere oppdatering. Nei. Hjalp ikke. Testet dvd-spilleren, jo der var det lyd, altså var det boksen.
Far leser bruksanvisning, mor tråler nettet.
Hva finner mor?
Jo man kan ha rotet seg inn i i DVI-modus, og bør holde en spesiell knapp (den det står DISP på) på fjernkontrollen inne noen sekunder, det skal muligens løse problemet.
At man ikke tenkte på det! (det stod heller ikke nevnt i vedlagte bruksanvisning, derimot i en engelskspråklig man finner på nett)
Men lyden kom i alle fall tilbake.
Og tenåringene koser seg nå med sushi, pizza, glamour og dårlig musikk, og humøret er for øyeblikket til å leve med.
Og så skal de dumme stemme.
De som gladelig kaster bort penger, for å stemme på andre land, i en konkurranse man selv deltar i.
Jeg skal ikke stemme, jeg er motstander av konseptet, jeg synes det er spekulativt.
Eller kanskje jeg skal spandere en stemme på Israel, kun fordi noen mener jeg burde la være.
Jeg tror heller ikke at vi vinner, for vi stiller med fløtepus med kjedelig ballade.
Det begynner å bli mange år siden jeg brydde meg om MGP. Jeg husker jo da jeg var i 10-års-alderen, vi klippet ut stemmeskjema fra avisen, snudde sofaen til optimal posisjon, fikk hver vår flaske brus og benket oss, stemte og kalkulerte og tok dette dødsens alvorlig.
Men det var da. Før glamour, før 50 østeuropeiske land som bare stemmer på hverandre, før en viss utviklet musikksmak, før semifinale på semifinale, finale, og mas, mas, mas om MGP i uker og måneder før det kom i gang.
Vi er lei nå, vi har vært lei lenge, det var tross alt bedre den gang da man knapt nok hadde lov til å spille bidragene før konkurransen, så var man i alle fall ikke drittlei musikken før konkurransen kom i gang.
I dag ble det nesten krise i heimen, lyden var plutselig vekke fra tv-boksen.
Jeg fikk definitivt ikke panikk.
Vi har slitt med disse tv-boksene før, dette er vel den 5. vi har, den har dog fungert greit helt til i dag.
Men noen andre i huset fikk panikk, så mor måtte i aksjon for å finne feilen, det var tross alt MGP i emning og iltre tenåringer vil man for alt i verden unngå, spesielt i helgene.
Av med boks, ut med ledning, batteri ut av fjernkontroll, installere oppdatering. Nei. Hjalp ikke. Testet dvd-spilleren, jo der var det lyd, altså var det boksen.
Far leser bruksanvisning, mor tråler nettet.
Hva finner mor?
Jo man kan ha rotet seg inn i i DVI-modus, og bør holde en spesiell knapp (den det står DISP på) på fjernkontrollen inne noen sekunder, det skal muligens løse problemet.
At man ikke tenkte på det! (det stod heller ikke nevnt i vedlagte bruksanvisning, derimot i en engelskspråklig man finner på nett)
Men lyden kom i alle fall tilbake.
Og tenåringene koser seg nå med sushi, pizza, glamour og dårlig musikk, og humøret er for øyeblikket til å leve med.
Og så skal de dumme stemme.
De som gladelig kaster bort penger, for å stemme på andre land, i en konkurranse man selv deltar i.
Jeg skal ikke stemme, jeg er motstander av konseptet, jeg synes det er spekulativt.
Eller kanskje jeg skal spandere en stemme på Israel, kun fordi noen mener jeg burde la være.
fredag 28. mai 2010
Stadig krig.
Det er visst krig overalt i disse tider, nå også i bloggverdenen.
Bare for å ha det klart, jeg er på ingen måte involvert.
Nei det er «storbloggerne» dette, de med høye besøkstall, det påstås at de jukser med tallene, det er det krigen handler om.
Vel, jeg har visst mye å lære, jeg har justert telleren min til å bare telle unike besøkende, og ikke meg selv, for en amatør...
Jeg stakk en tur innom den ene bloggen det var snakk om, og unnskyld at jeg sier det men GJESP!
Bilde av billettene, hun skulle visst på MGP-konserten. Bilde av skoene hennes, masse bilder av henne selv. Ny veske. Bilde av henne selv før og etter en time på badet. Må visst kjøpe nye klær..
Hva prøvde hun egentlig å formilde?
Ikke vet jeg. Fikk bare inntrykk av selvopptatt ung dame med kjedelig blogg som jeg ikke kommer til å besøk igjen. Jeg begynner sikkert å bli gammel.
Dette er altså det ungdommen liker; INGENTING, pakket inn i mas og vrøvl.
Det er ikke rart det går som det går med verden.
Man mister litt motet.
(skulle vel lagt inn en link til den omtalte bloggen, men jeg unner henne ikke flere lesere)
Takk for at du er her og ikke der, og god helg!
Bare for å ha det klart, jeg er på ingen måte involvert.
Nei det er «storbloggerne» dette, de med høye besøkstall, det påstås at de jukser med tallene, det er det krigen handler om.
Vel, jeg har visst mye å lære, jeg har justert telleren min til å bare telle unike besøkende, og ikke meg selv, for en amatør...
Jeg stakk en tur innom den ene bloggen det var snakk om, og unnskyld at jeg sier det men GJESP!
Bilde av billettene, hun skulle visst på MGP-konserten. Bilde av skoene hennes, masse bilder av henne selv. Ny veske. Bilde av henne selv før og etter en time på badet. Må visst kjøpe nye klær..
Hva prøvde hun egentlig å formilde?
Ikke vet jeg. Fikk bare inntrykk av selvopptatt ung dame med kjedelig blogg som jeg ikke kommer til å besøk igjen. Jeg begynner sikkert å bli gammel.
Dette er altså det ungdommen liker; INGENTING, pakket inn i mas og vrøvl.
Det er ikke rart det går som det går med verden.
Man mister litt motet.
(skulle vel lagt inn en link til den omtalte bloggen, men jeg unner henne ikke flere lesere)
Takk for at du er her og ikke der, og god helg!
Den evinnelige streikingen.
Vårens mest frustrerende eventyr er i gang som alltid... det skal streikes.
Alle i dette landet føler seg urettferdig behandlet, alle tjener elendig, alle er underlegne alle andre, og alle vil ha noe gjort, NÅ!! så nå skal alle vi andre rammes fordi alle skal kjempe intenst for sine rettigheter.
Jeg er selvsagt ikke motstander av streikeretten eller det at arbeidstakere har rettigheter og står på kravene, men må de gjøre det hele tiden? Kan man av og til se seg i speilet og si at, jaja, jeg har det ikke så ille, egentlig, det er nok av de som har det verre.
Har så mange det virkelig så ille at dette er verdt alle ulempene det medfører ?
Og hvorfor får man inntrykk av at det viktige er å ramme flest mulig uskyldige?
Lærerne sine streiker havner så vidt jeg har observert alltid i eksamensperioden, er det virkelig lærernes ønske å ramme sine egne elever som har jobbet hardt gjennom hele skoleåret, men som så kanskje ikke får tatt eksamen og taper mye tid og penger på det?
Nå er det selvsagt mange elever som er takknemlige for dette, de som kommer seg videre med standpunktkarakterer uten at en manglende eksamen gjør noe ( jeg har selv sluppet unna mange eksamener, nettopp på grunn av lærernes enorme streikevilje, jeg har f.eks aldri hatt muntlig eksamen, uten at jeg gråt meg i søvn for det...) men der man kun baserer seg på eksamen er det selvsagt krise om den forsvinner ut i det blå grunnet streik.
Så har man alt som har med fly å gjøre. Flygere, kabinpersonale, flygeledere, teknikere, stuere, flyplassansatte, og de 50 andre gruppene man føler hvert år skal streike og ødelegge mang en planlagt ferietur.
Har de i det hele tatt bittelitt dårlig samvittighet for alle dem som får en lenge etterlenget ferietur, en begravelse, et bryllup eller andre viktige begivenheter spolert ?
Tror ikke det.
Hvorfor ikke heller tenke nytt?
Hvorfor ikke heller ramme de man ønsker å ramme; arbeidsgiverne.
Er man busssjåfør så må man vel kunne delvis streike, altså man kjører bussen men man streiker når det kommer til å ta betalt.
Da blir kundene glade, mens arbeidsgiverne river seg i håret og legger seg i selen for å få slutt på streiken.
Lærerne og mange andre har selvsagt ikke denne muligheten, men der må man rett og slett ta forhandlerne og plassere de et sted de ikke slipper i fra før de er enige. Før eller siden så MÅ de jo bli enige, det eneste som er forskjellen er om mange uskyldige skal rammes eller ikke.
Riksmeklingsmannen jobber tross alt ikke mange dagene i året, så da må man kunne forvente at han gjør en ekstra innsats de dagene han faktisk jobber, dette er for dårlig.
Og hva blir resultatene av all denne streikingen? Endres egentlig balansen? Går noen forbi andre, eller ender det ikke opp sånn at til syvende og sist så er man stort sett der på lønnstigen som man var, for får du mye i økning vil selvsagt alle andre ha tilsvarende, ellers er det deres tur til å streike.
Og så er man like langt.
Alle i dette landet føler seg urettferdig behandlet, alle tjener elendig, alle er underlegne alle andre, og alle vil ha noe gjort, NÅ!! så nå skal alle vi andre rammes fordi alle skal kjempe intenst for sine rettigheter.
Jeg er selvsagt ikke motstander av streikeretten eller det at arbeidstakere har rettigheter og står på kravene, men må de gjøre det hele tiden? Kan man av og til se seg i speilet og si at, jaja, jeg har det ikke så ille, egentlig, det er nok av de som har det verre.
Har så mange det virkelig så ille at dette er verdt alle ulempene det medfører ?
Og hvorfor får man inntrykk av at det viktige er å ramme flest mulig uskyldige?
Lærerne sine streiker havner så vidt jeg har observert alltid i eksamensperioden, er det virkelig lærernes ønske å ramme sine egne elever som har jobbet hardt gjennom hele skoleåret, men som så kanskje ikke får tatt eksamen og taper mye tid og penger på det?
Nå er det selvsagt mange elever som er takknemlige for dette, de som kommer seg videre med standpunktkarakterer uten at en manglende eksamen gjør noe ( jeg har selv sluppet unna mange eksamener, nettopp på grunn av lærernes enorme streikevilje, jeg har f.eks aldri hatt muntlig eksamen, uten at jeg gråt meg i søvn for det...) men der man kun baserer seg på eksamen er det selvsagt krise om den forsvinner ut i det blå grunnet streik.
Så har man alt som har med fly å gjøre. Flygere, kabinpersonale, flygeledere, teknikere, stuere, flyplassansatte, og de 50 andre gruppene man føler hvert år skal streike og ødelegge mang en planlagt ferietur.
Har de i det hele tatt bittelitt dårlig samvittighet for alle dem som får en lenge etterlenget ferietur, en begravelse, et bryllup eller andre viktige begivenheter spolert ?
Tror ikke det.
Hvorfor ikke heller tenke nytt?
Hvorfor ikke heller ramme de man ønsker å ramme; arbeidsgiverne.
Er man busssjåfør så må man vel kunne delvis streike, altså man kjører bussen men man streiker når det kommer til å ta betalt.
Da blir kundene glade, mens arbeidsgiverne river seg i håret og legger seg i selen for å få slutt på streiken.
Lærerne og mange andre har selvsagt ikke denne muligheten, men der må man rett og slett ta forhandlerne og plassere de et sted de ikke slipper i fra før de er enige. Før eller siden så MÅ de jo bli enige, det eneste som er forskjellen er om mange uskyldige skal rammes eller ikke.
Riksmeklingsmannen jobber tross alt ikke mange dagene i året, så da må man kunne forvente at han gjør en ekstra innsats de dagene han faktisk jobber, dette er for dårlig.
Og hva blir resultatene av all denne streikingen? Endres egentlig balansen? Går noen forbi andre, eller ender det ikke opp sånn at til syvende og sist så er man stort sett der på lønnstigen som man var, for får du mye i økning vil selvsagt alle andre ha tilsvarende, ellers er det deres tur til å streike.
Og så er man like langt.
tirsdag 25. mai 2010
Jippi!
Jeg har vunnet en award. Min gode venninne og blogger Ingrid har beæret meg med en award. Det må man jo takke og bukke for.
Jeg må jo også få anbefale hennes blogg: «Tingene våre» som er en alternativ interiørblogg.
Den viser et hjem slik et hjem faktisk er, med rot på bordet, lett kaos på tørkesnoren, og ting ellers lett henslengt der nå ting har en tendens til å tilfeldigvis havne.
Et sånt hjem jeg (og sikkert mange andre) kan kjenne meg/seg igjen i.
En sånn blogg som får en til å senke skuldrene og innse at vi nesten er normale, selv om klær henger til tørk rundt i stuen, hybelkaninene kryper fryktløst over gulvet, og støvsugeren mest står til pynt.
Når man vinner en slik award, må man komme med 7 sannheter om seg selv. Det må jeg vel alltids klare.
1. Som Karlson på taket er jeg en kvinne (greit nok han var mann ja..) i min beste alder, og som Karslon, akkurat passe tykk. (eller kanskje litt i overkant)
2. En gang bergenser, alltid bergenser, selv om jeg ikke har bodd i Bergen de siste 18 år.
3. Har et veldig avslappet forhold til rot, og er flinkere til å rote enn til å rydde. Andre i huset er en slags motpol, og river seg i håret over de individuelle forskjellene. Det begynner å tynnes på toppene...
4. Har et særdeles anstrengt forhold til undertrykkelse, urettferdighet, vold, trusler og fanatisme og fatter ikke at så mange kan være så avslappet i forhold til at vi er i ferd med å miste friheten vår. Ting går seg ikke alltid til.
5. Stort sett snill, og svært fornøyd med livet.
6. Har usedvanlig stygg håndskrift, heldigvis fant noen opp PC'en, så også andre enn jeg selv klarer å tolke hva jeg skriver.
7. Glad i vår og sommer, naturen, fjell, sjø, turer, planter, sol, katter, ungene, mannen..
Vel, det får vel være greit nok, ikke så enkelt som man skulle tro faktisk..
Sjekk ut «Tingene våre» også, Ingrid skriver veldig bra, og Roald tar fine og ofte spesielle bilder.
Så får jeg sole meg i glansen av awarden mens jeg venter på at den kalde nordavinden skal gi seg så jeg kan sole meg i solen..
mandag 24. mai 2010
En tidlig 2. pinsedags morgen..
..kan mye skje.
Man ligger der og sover så søtt i sin seng, klokken er vel 6 eller deromkring, og våkner brått til noe som høres ut som om noen drysser peanøtter på altanen utenfor soverommet.
Ha-ha hvor sannsynlig er det liksom?
Kan det være hagl?
Kan det være peanøtter.?
Kan det være naboen?
Jepp, det er peanøtter. Nabo og nabo, en slags nabo er det vel, de bor høyt i toppen av et tre og er en smule tyvaktige, vil jeg påstå.
I hele vinter har vi hatt fuglemat hengende i rekke og rader som småfuglene har fått kose seg med. Meisekulene var ikke så populære, så de fikk henge i fred. Min eksklusive, hjemmelagde, superklodons laget av delfiafett, havregryn og solsikkefrø fikk heller ikke bein å gå på, men peanøttene de var populære.
Men så, for noen uker siden, var plutselig hele raden av forskjellig mat søkk vekk, og vi hadde våre mistenkte.
Så i går, fant jeg i skapet en ny pose peanøtter og tenkte at «her trenger dere jo ikke ligge og bli gamle, jeg får henge dere ut, mai og vår til tross, småfuglene setter sikkert pris på litt mat ennå».
Og der fikk de henge helt til i dag morges, hvor fru, eller kanskje det var herr Skjære tok affære, og reiv opp hele posen.
Vi kommer til å få landets feiteste og største skjærunger i hagen vår utover sommeren, oppfostret på peanøtter og delfiafett.
Klokken 6.05 jamret katten og ville ut. Klokken halv 8 jamret katten og ville inn. Som tidligere nevnt vet hun utmerket godt hvor vi befinner oss om natten, så når hun vil inn stiller hun seg under tidligere nevnte altan og ynker seg helt til vi roper til henne at hun må løpe rundt huset til døren. Og da er hun kjapp, og veldig fornøyd, når vi står der trøtte i trynet og holder opp døren for henne.
Klokken 8 begynte en vekkerklokke å hyle iltert og intenst et sted i huset. Mannen påstod hardnakket at det var ikke hans, helt til han kom på at jo, det var visst hans. Den hadde nettopp fulgt med ham på en tur til St.Petersburg, og hjem igjen. Hadde fått batteriet sitt demontert ett eller annet sted på flyplassen (det skjer hver gang at noen åpner kofferten hans og tar batteriet ut av den klokken, så sikkerheten skal man kanskje ikke klage på) og montert tilbake på plass da han pakket ut kofferten i går. Måleutstyret for måling av tetthet på sjøvann som han også ofte drar med seg i kofferten hadde de tydeligvis også undersøkt og klødd seg i hodet over..
Klokken 10 oppdager den nylig hjemkomne at katten har tilbragt store deler av natten på spisebordet, midt oppå en nyinnkjøpt T-skjorte fra Russland... tydelige spor levnet ingen tvil om det.
Fuglematen hang i en tynn tråd, nå henger goodwillen til katten der.
Kem eg? Eg har'kje gjort nokke gale..
Man ligger der og sover så søtt i sin seng, klokken er vel 6 eller deromkring, og våkner brått til noe som høres ut som om noen drysser peanøtter på altanen utenfor soverommet.
Ha-ha hvor sannsynlig er det liksom?
Kan det være hagl?
Kan det være peanøtter.?
Kan det være naboen?
Jepp, det er peanøtter. Nabo og nabo, en slags nabo er det vel, de bor høyt i toppen av et tre og er en smule tyvaktige, vil jeg påstå.
I hele vinter har vi hatt fuglemat hengende i rekke og rader som småfuglene har fått kose seg med. Meisekulene var ikke så populære, så de fikk henge i fred. Min eksklusive, hjemmelagde, superklodons laget av delfiafett, havregryn og solsikkefrø fikk heller ikke bein å gå på, men peanøttene de var populære.
Men så, for noen uker siden, var plutselig hele raden av forskjellig mat søkk vekk, og vi hadde våre mistenkte.
Så i går, fant jeg i skapet en ny pose peanøtter og tenkte at «her trenger dere jo ikke ligge og bli gamle, jeg får henge dere ut, mai og vår til tross, småfuglene setter sikkert pris på litt mat ennå».
Og der fikk de henge helt til i dag morges, hvor fru, eller kanskje det var herr Skjære tok affære, og reiv opp hele posen.
Vi kommer til å få landets feiteste og største skjærunger i hagen vår utover sommeren, oppfostret på peanøtter og delfiafett.
Klokken 6.05 jamret katten og ville ut. Klokken halv 8 jamret katten og ville inn. Som tidligere nevnt vet hun utmerket godt hvor vi befinner oss om natten, så når hun vil inn stiller hun seg under tidligere nevnte altan og ynker seg helt til vi roper til henne at hun må løpe rundt huset til døren. Og da er hun kjapp, og veldig fornøyd, når vi står der trøtte i trynet og holder opp døren for henne.
Klokken 8 begynte en vekkerklokke å hyle iltert og intenst et sted i huset. Mannen påstod hardnakket at det var ikke hans, helt til han kom på at jo, det var visst hans. Den hadde nettopp fulgt med ham på en tur til St.Petersburg, og hjem igjen. Hadde fått batteriet sitt demontert ett eller annet sted på flyplassen (det skjer hver gang at noen åpner kofferten hans og tar batteriet ut av den klokken, så sikkerheten skal man kanskje ikke klage på) og montert tilbake på plass da han pakket ut kofferten i går. Måleutstyret for måling av tetthet på sjøvann som han også ofte drar med seg i kofferten hadde de tydeligvis også undersøkt og klødd seg i hodet over..
Klokken 10 oppdager den nylig hjemkomne at katten har tilbragt store deler av natten på spisebordet, midt oppå en nyinnkjøpt T-skjorte fra Russland... tydelige spor levnet ingen tvil om det.
Fuglematen hang i en tynn tråd, nå henger goodwillen til katten der.
Kem eg? Eg har'kje gjort nokke gale..
søndag 23. mai 2010
God kveld eller God morgen.
Min datter påpekte idag: «Mamma, God kveld Norge er ikke det samme som God morgen Norge.»
Det kan man vel være enig med henne i.
«God kveld Norge» er et sånt program som man føler seg lett besudlet og tilskitnet av å ha sett. Det har jo hendt, når man sitter der i sofaen og ikke har noe bedre å ta seg til, at man med et halvt øye følger med på dette programmet, men man angrer alltid. Der sløste man bort minutter av sitt liv som man kunne ha brukt på noe mye mer fornuftig... en kabal eller noe.
Makan til lavmål.
Og så har man Paradise Hotell, som jeg ikke har sett et eneste program av, men som jeg, enten jeg ønsker eller ei, får fyldige reportasjer fra om jeg åpner dagbladet.no. Jeg går ikke inn på artiklene heller, men bare av å blafre forbi overskriftene kan man lett konkludere med at her har man virkelig samlet IQ-klubben og latt dem drite seg ut i «alles» påsyn.
En ting er at det finnes sånne program, en annen ting er at disse programmene har seere, men hvorfor i alle dager føler en av Norges største aviser at de må formidle dette lavmålet videre til de som frivillig velger å ikke se på dette?
Nei, vi ser ikke på det, og nei, vi trenger ikke å vite hvem som sa og gjorde hva, og hvem av alle disse tomskallene vi ikke kjenner som vinner dette, og hva de skal bruke pengene på.
Det er helt og totalt uinteressant.
I kveld ble jeg sittende og se et program om Edvard 8., kongen som abdiserte og giftet seg med kvinnen han elsket men ikke kunne få, om han skulle fortsette å være Englands konge.
Jeg har tidligere sympatisert med denne mannen, men etter å ha hørt mer om hvilken mann dette var og hva han drev med, bleknet sympatien betraktelig.
At han var venn med Hitler og var løsmunnet og ga fra seg informasjon han ikke burde, var medvirkende til det.
Og dette hadde jeg neppe fått med meg om jeg hadde vært så uheldig å bli sittende og se på «God kveld Norge.»
Derimot hadde jeg vel fått kjennskap til enda en c-kjendis jeg ikke ante hvem var, og hans syn på de viktige ting i livet. Som om han skulle vurdere å melde seg på neste runde av Paradise hotell, eller ei.
Nå kan man vel hevde at en konges kjærlighetsliv er mer i se&hør sin ånd og sånn sett ikke er så mange hakk bedre, men det er noe med presentasjonen.
Man føler seg i hvert fall ikke skitten og besudlet av å se på "fakta på lørdag" på nrk, enn så lenge.
Føler at dette bildet kan passe til dette temaet.. av en eller annen grunn.
Det kan man vel være enig med henne i.
«God kveld Norge» er et sånt program som man føler seg lett besudlet og tilskitnet av å ha sett. Det har jo hendt, når man sitter der i sofaen og ikke har noe bedre å ta seg til, at man med et halvt øye følger med på dette programmet, men man angrer alltid. Der sløste man bort minutter av sitt liv som man kunne ha brukt på noe mye mer fornuftig... en kabal eller noe.
Makan til lavmål.
Og så har man Paradise Hotell, som jeg ikke har sett et eneste program av, men som jeg, enten jeg ønsker eller ei, får fyldige reportasjer fra om jeg åpner dagbladet.no. Jeg går ikke inn på artiklene heller, men bare av å blafre forbi overskriftene kan man lett konkludere med at her har man virkelig samlet IQ-klubben og latt dem drite seg ut i «alles» påsyn.
En ting er at det finnes sånne program, en annen ting er at disse programmene har seere, men hvorfor i alle dager føler en av Norges største aviser at de må formidle dette lavmålet videre til de som frivillig velger å ikke se på dette?
Nei, vi ser ikke på det, og nei, vi trenger ikke å vite hvem som sa og gjorde hva, og hvem av alle disse tomskallene vi ikke kjenner som vinner dette, og hva de skal bruke pengene på.
Det er helt og totalt uinteressant.
I kveld ble jeg sittende og se et program om Edvard 8., kongen som abdiserte og giftet seg med kvinnen han elsket men ikke kunne få, om han skulle fortsette å være Englands konge.
Jeg har tidligere sympatisert med denne mannen, men etter å ha hørt mer om hvilken mann dette var og hva han drev med, bleknet sympatien betraktelig.
At han var venn med Hitler og var løsmunnet og ga fra seg informasjon han ikke burde, var medvirkende til det.
Og dette hadde jeg neppe fått med meg om jeg hadde vært så uheldig å bli sittende og se på «God kveld Norge.»
Derimot hadde jeg vel fått kjennskap til enda en c-kjendis jeg ikke ante hvem var, og hans syn på de viktige ting i livet. Som om han skulle vurdere å melde seg på neste runde av Paradise hotell, eller ei.
Nå kan man vel hevde at en konges kjærlighetsliv er mer i se&hør sin ånd og sånn sett ikke er så mange hakk bedre, men det er noe med presentasjonen.
Man føler seg i hvert fall ikke skitten og besudlet av å se på "fakta på lørdag" på nrk, enn så lenge.
Føler at dette bildet kan passe til dette temaet.. av en eller annen grunn.
lørdag 22. mai 2010
Det er krig i cyberspace.
Facebook-gruppen «Everbody draw Muhammed day» samlet nesten 110 000 medlemmer og over 11 000 tegninger før den plutselig var søkk vekke.
Facebook-gruppen «AGAINST Everybody draw Muhammed day» på den andre siden jublet naturlig nok, og følte at slaget var vunnet og seieren i boks.
Den ene gruppen etter den andre dukket så opp, noen for og andre imot. Hva som hadde skjedd med den opprinnelige gruppen var det mange spekulasjoner om. Hadde facebook slettet den? Var den hacket? Fjernet av de som opprettet den?
Vel, det var en slags kombinasjon av de to siste viste det seg, da den noen dager seinere dukket opp igjen.
En av moderatorene i gruppen hadde fått pc'en sin hacket og identiteten sin avslørt, og i panikk hadde han slettet hele gruppen.
Facebook var behjelpelig med å få gruppen tilbake, med nye administratorer.
Så seieren var ikke i boks likevel.
Jeg har de siste dagene lest en del kommentarer fra muslimer på disse gruppene og det er flere ting som slår meg.
For det første språket mange av dem fører. Det er et slags barnehagespråk ala «min far er sterkere enn din far og skal banke deg» ispedd hat og vulgære ord. Man føler faktisk at det er den samme personen som dukker opp overalt, for språket er så likt, og lavmålet like så.
En annen ting er logikken. Den er rett og slett fraværende, de skjønner ikke poenget, de fatter ikke hva dette dreier seg om, eller hvordan ikke-muslimer tenker.
«Hva om jeg tegnet din mor?» går igjen. Ja hva så, ville noen av oss gått bananas og truet med drap for det?
Så har man det at de trekker inn Holocaust til stadighet, det er opprettet en gruppe som heter «Everybody draw Holocaust» også, naturlig nok. Holocaust, vår tids mest groteske hendelse skal liksom være noe de ønsker å gjøre narr av som hevn, hvor er logikken? Mange mennesker som ennå lever har mistet mange av sine kjære, det er en historisk begivenhet som ikke kan diskuteres, hva er vitsen med å gjøre narr av dette, og hvorfor dette, fordi det hovedsaklig rammet jøder?
Det er ikke jødene som tegner Muhammed i disse dager, hvorfor skal de rammes av denne smakløse hevnen?
Jødene truer heller ikke med å drepe noen for denne smakløse hevnen, de eneste som egentlig rammes av dette, er de som er så ondskapsfulle at de gjør narr av et folkemord.
Andre argumenter er «Vi vet ikke hvordan Muhammed så ut, derfor kan vi ikke tegne ham» Nei vel, men er det grunn god nok til å drepe?
Og om de blir så opprørte av å se tegninger av sin profet, hvorfor går de frivillig inn i en gruppe og ser dem da? Kan de ikke bare se en annen vei, eller på en annen side?
Lars Vilks kommenterer mye av det samme, det er et lavmål på truslene han får som overrasker ham. De kan ikke argumentere, de kan bare slenge om seg med vulgariteter og trusler, det er et gap mellom deres tankegang og vår tankegang som er mye større enn jeg hadde trodd. Og da snakker jeg om det store flertallet som engasjerer seg i denne «krigen». De skjønner ikke prinsippet ytringsfrihet, de skjønner ikke prinsippet frihet.
En sør-afrikansk avis har kommet i trøbbel nå etter å ha trykket en karikatur:
Selvironi er visst enda et fremmedord i den muslimske verden.
En person skrev et sted: Det er bedre at ALLE mennesker i verden blir fornærmet enn at ETT menneske blir drept.
Rekk opp hånden dersom du er uenig i det.
Facebook-gruppen «AGAINST Everybody draw Muhammed day» på den andre siden jublet naturlig nok, og følte at slaget var vunnet og seieren i boks.
Den ene gruppen etter den andre dukket så opp, noen for og andre imot. Hva som hadde skjedd med den opprinnelige gruppen var det mange spekulasjoner om. Hadde facebook slettet den? Var den hacket? Fjernet av de som opprettet den?
Vel, det var en slags kombinasjon av de to siste viste det seg, da den noen dager seinere dukket opp igjen.
En av moderatorene i gruppen hadde fått pc'en sin hacket og identiteten sin avslørt, og i panikk hadde han slettet hele gruppen.
Facebook var behjelpelig med å få gruppen tilbake, med nye administratorer.
Så seieren var ikke i boks likevel.
Jeg har de siste dagene lest en del kommentarer fra muslimer på disse gruppene og det er flere ting som slår meg.
For det første språket mange av dem fører. Det er et slags barnehagespråk ala «min far er sterkere enn din far og skal banke deg» ispedd hat og vulgære ord. Man føler faktisk at det er den samme personen som dukker opp overalt, for språket er så likt, og lavmålet like så.
En annen ting er logikken. Den er rett og slett fraværende, de skjønner ikke poenget, de fatter ikke hva dette dreier seg om, eller hvordan ikke-muslimer tenker.
«Hva om jeg tegnet din mor?» går igjen. Ja hva så, ville noen av oss gått bananas og truet med drap for det?
Så har man det at de trekker inn Holocaust til stadighet, det er opprettet en gruppe som heter «Everybody draw Holocaust» også, naturlig nok. Holocaust, vår tids mest groteske hendelse skal liksom være noe de ønsker å gjøre narr av som hevn, hvor er logikken? Mange mennesker som ennå lever har mistet mange av sine kjære, det er en historisk begivenhet som ikke kan diskuteres, hva er vitsen med å gjøre narr av dette, og hvorfor dette, fordi det hovedsaklig rammet jøder?
Det er ikke jødene som tegner Muhammed i disse dager, hvorfor skal de rammes av denne smakløse hevnen?
Jødene truer heller ikke med å drepe noen for denne smakløse hevnen, de eneste som egentlig rammes av dette, er de som er så ondskapsfulle at de gjør narr av et folkemord.
Andre argumenter er «Vi vet ikke hvordan Muhammed så ut, derfor kan vi ikke tegne ham» Nei vel, men er det grunn god nok til å drepe?
Og om de blir så opprørte av å se tegninger av sin profet, hvorfor går de frivillig inn i en gruppe og ser dem da? Kan de ikke bare se en annen vei, eller på en annen side?
Lars Vilks kommenterer mye av det samme, det er et lavmål på truslene han får som overrasker ham. De kan ikke argumentere, de kan bare slenge om seg med vulgariteter og trusler, det er et gap mellom deres tankegang og vår tankegang som er mye større enn jeg hadde trodd. Og da snakker jeg om det store flertallet som engasjerer seg i denne «krigen». De skjønner ikke prinsippet ytringsfrihet, de skjønner ikke prinsippet frihet.
En sør-afrikansk avis har kommet i trøbbel nå etter å ha trykket en karikatur:
Selvironi er visst enda et fremmedord i den muslimske verden.
En person skrev et sted: Det er bedre at ALLE mennesker i verden blir fornærmet enn at ETT menneske blir drept.
Rekk opp hånden dersom du er uenig i det.
torsdag 20. mai 2010
Ayaan Hirsi Ali: Nomaden
En modig kvinne. En klok kvinne. En forfulgt kvinne. En drapstruet kvinne. En strålende kvinne.
Hennes bøker bør leses av alle.
Tegn Muhammed dagen
Det er den 20. mai, og den uoffisielle «Tegn Muhammed dagen» på facebook, gruppen har ved midnatt ca 60 000 medlemmer og godt over 4000 tegninger.
Det burde være unødvendig men det er det ikke. Der media svikter sin oppgave trår folket selv til.
De gjør det alle avisredaksjoner i hele den vestlige verden burde gjort for lenge siden, de tegner og publiserer tegninger av Muhammed.
Ikke for å krenke, men for å vise av vi ikke lar oss krenke, vi underkaster oss ikke fanatismen, vi lar oss ikke true til taushet, vi kjemper for friheten på den måten vi må.
De har selv bedt om det. Hva er vel en tegning sammenlignet med drap, trusler og vold?
Hadde man latt saken om tegningene gli forbi i starten uten voldelige protester hadde man sluppet dette.
Men man lot det ikke gli forbi, man krevde at hele den vestlige verden skulle styres etter islams lover, man mente alle ikke-troende skulle følge en religions regler, og man bruker vold, trusler og drap for å kneble den frie verden.
Det finner ikke mennesker som setter pris på frihet seg i.
I forrige uke ble Lars Wilks angrepet under et foredrag på universitetet i Uppsala.
Det er faktisk en frivillig sak å møte opp til en forelesning på et universitet, ønsker man ikke å bli provosert holder man seg hjemme.
Så kanskje man ønsker å bli provosert?
Provosert ble i alle fall gjengen, det finnes mange klipp på internett av den selsomme seansen, og man ser hvordan deler av publikum hisser seg opp, hyler og skriker, truer og hetser andre deltagere, spytter på, slår og truer en mann, som snur det andre kinnet til og får seg enda flere klaps.
Noen dager seinere prøver noen å sette fyr på Lars Wilks sitt hus. Som ris til egen bak ender en av dem opp på sykehus med brannskader.
Og Lars Wilks blogg blir stadig hacket.
Trusler, vold, fredens religion er på banen og viser sitt sanne ansikt...igjen.
Denne syntes jeg var bra. Uskyldig, men med et godt poeng.
Men den ville nok blitt sladdet på nrk den og...den viser tross alt en tegning av Muhammed.
Det burde være unødvendig men det er det ikke. Der media svikter sin oppgave trår folket selv til.
De gjør det alle avisredaksjoner i hele den vestlige verden burde gjort for lenge siden, de tegner og publiserer tegninger av Muhammed.
Ikke for å krenke, men for å vise av vi ikke lar oss krenke, vi underkaster oss ikke fanatismen, vi lar oss ikke true til taushet, vi kjemper for friheten på den måten vi må.
De har selv bedt om det. Hva er vel en tegning sammenlignet med drap, trusler og vold?
Hadde man latt saken om tegningene gli forbi i starten uten voldelige protester hadde man sluppet dette.
Men man lot det ikke gli forbi, man krevde at hele den vestlige verden skulle styres etter islams lover, man mente alle ikke-troende skulle følge en religions regler, og man bruker vold, trusler og drap for å kneble den frie verden.
Det finner ikke mennesker som setter pris på frihet seg i.
I forrige uke ble Lars Wilks angrepet under et foredrag på universitetet i Uppsala.
Det er faktisk en frivillig sak å møte opp til en forelesning på et universitet, ønsker man ikke å bli provosert holder man seg hjemme.
Så kanskje man ønsker å bli provosert?
Provosert ble i alle fall gjengen, det finnes mange klipp på internett av den selsomme seansen, og man ser hvordan deler av publikum hisser seg opp, hyler og skriker, truer og hetser andre deltagere, spytter på, slår og truer en mann, som snur det andre kinnet til og får seg enda flere klaps.
Noen dager seinere prøver noen å sette fyr på Lars Wilks sitt hus. Som ris til egen bak ender en av dem opp på sykehus med brannskader.
Og Lars Wilks blogg blir stadig hacket.
Trusler, vold, fredens religion er på banen og viser sitt sanne ansikt...igjen.
Denne syntes jeg var bra. Uskyldig, men med et godt poeng.
Men den ville nok blitt sladdet på nrk den og...den viser tross alt en tegning av Muhammed.
tirsdag 18. mai 2010
En viss uenighet om ved.
En av de viktige tingene det er en viss uenighet om i dette huset er størrelsen på vedkubbene.
Skal de litt store kubbene kløyves eller skal de få være som de er?
Selvsagt skal de få være som de er. Mener jeg.
Hva er vel bedre, en kald vinterdag, enn å hive innpå en diger klodons av en kubbe i en allerede varm og god ovn, som så kan brenne i time etter time, og gi utrolig mye mer varme enn den ville gitt om den var delt i to eller 4?
For ikke å snakke om all jobben man sparer ved å slippe å legge inn mer ved i ett sett?
Er det ikke en selvfølge egentlig, hvorfor skjønner ikke alle dette?
Ikke alle skjønner dette, og jeg er gift med en av de.
Neida, veden må kløyves til flis før han er fornøyd. Før måtte veden kløyves for hånd, noe som tilsa at man på et tidspunkt gikk lei, og en del halvstore kubber fikk passere nåløyet som en annen kamel, til min store tilfredshet. Men nå har han gått hen og kjøpt seg vedkløyver, så nå er det jo faktisk kjekt å kløyve ved, og enkelt og greit er det også.
Så nå leder han 1-0 og har hjemmebanen på toppen.
Ikke får jeg lov å bruke motorsagen heller.
Det er kanskje på tide å investere i varmepumpe?
Trekningen er unnagjort.
Da har jeg hatt trekning blant de eminente deltakerne i det store blogglotteriet. Ingen skal vel påstå at jeg har mange lesere, men jeg vil helt klart hevde at jeg har de beste leserne, jeg går heller for kvalitet enn kvantitet.
Siden det er så fint vær ble jeg enig med meg selv om en hovedpremie og to trøstepremier.
Den heldige vinner av førstepremien ble Sonja.
Gratulerer!!
De to som får trøstepremie er Anette og Oddgeir.
Her har trekningen foregått etter alle kunstens regler, nummer på lapper i min kjæres sommerhatt, og to av mine døtre var med og trakk. Så ingen skal tro at her har foregått noe muffens.
Nå trenger jeg noen adresser å sende premiene til, den kan sendes til:
hummer-kanari@hotmail.no
Siden det er så fint vær ble jeg enig med meg selv om en hovedpremie og to trøstepremier.
Den heldige vinner av førstepremien ble Sonja.
Gratulerer!!
De to som får trøstepremie er Anette og Oddgeir.
Her har trekningen foregått etter alle kunstens regler, nummer på lapper i min kjæres sommerhatt, og to av mine døtre var med og trakk. Så ingen skal tro at her har foregått noe muffens.
Nå trenger jeg noen adresser å sende premiene til, den kan sendes til:
hummer-kanari@hotmail.no
mandag 17. mai 2010
Gratulerer med dagen!!
Med fare for å fremstå som nasjonalistisk, som ikke er politisk korrekt i disse tider, våger jeg meg frempå med et lite hurra, og et flott norsk flagg.
søndag 16. mai 2010
Hyggelig hyttehelg.
Mai er vanligvis en kjekk måned med mange langhelger, og denne helgen benyttet vi oss av muligheten til å låne en hytte på Vågslid.
Fredagen ble tilbrakt i hytteveggen mens vi kunne skue ut over snødekte fjell og blå himmel. Medbrakt bikini kom faktisk til sin rett, selv om det vel skal innrømmes at det var litt kjølig innimellom.. men vi med vikingblod ett eller annet sted i årene koste oss som bare vikinger kan.
Lørdag reiste vi en tur til Rjukan.. det vil si, det var så vidt vi kom oss til Rjukan, for det ble så mange stopp på veien at ungene ble alvorlig bekymret for om vi noengang ville komme frem.
Vi måtte stoppe ved en flott demning....
... og vi kjørte gjennom Arabygdi med den imponerende steinrøysen Urdbøuri som en gang i tiden (steinalderen kanskje) raste gjennom dalen på tvers i flere hundre meters bredde og ligger der fremdeles med digre steinblokker som er et imponerende syn. Det var ikke lett å få tatt et bilde av dette, vil anbefale å ta turen og se selv.
Oppsiden av veien, ikke så store steiner her.
Mens på nedsiden var det store blokker.
I det fjerne skimter man en rekke steiner, de går over hele dalen.
Dype juv som nesten tok knekken på psyken min, som er litt sart for store høyder, fikk vi også med oss.
Så måtte vi jo innom det historiske stedet Vemork, en diger kraftstasjon bygget i flott stein. Fabrikken som produserte tungtvann, og som ble utsatt for sabotasje under krigen, står der ikke lenger, den var plassert rett foran kraftstasjonen.
På alle måter en flott helg. Flott hytte, gode venner med på turen, god mat, masse mat, fint vær (de første dagene, så kom selvsagt det sedvanlige regnet)
Alle var enige om at det hadde vært en fin tur!
Fredagen ble tilbrakt i hytteveggen mens vi kunne skue ut over snødekte fjell og blå himmel. Medbrakt bikini kom faktisk til sin rett, selv om det vel skal innrømmes at det var litt kjølig innimellom.. men vi med vikingblod ett eller annet sted i årene koste oss som bare vikinger kan.
Lørdag reiste vi en tur til Rjukan.. det vil si, det var så vidt vi kom oss til Rjukan, for det ble så mange stopp på veien at ungene ble alvorlig bekymret for om vi noengang ville komme frem.
Vi måtte stoppe ved en flott demning....
... og vi kjørte gjennom Arabygdi med den imponerende steinrøysen Urdbøuri som en gang i tiden (steinalderen kanskje) raste gjennom dalen på tvers i flere hundre meters bredde og ligger der fremdeles med digre steinblokker som er et imponerende syn. Det var ikke lett å få tatt et bilde av dette, vil anbefale å ta turen og se selv.
Oppsiden av veien, ikke så store steiner her.
Mens på nedsiden var det store blokker.
I det fjerne skimter man en rekke steiner, de går over hele dalen.
Dype juv som nesten tok knekken på psyken min, som er litt sart for store høyder, fikk vi også med oss.
Så måtte vi jo innom det historiske stedet Vemork, en diger kraftstasjon bygget i flott stein. Fabrikken som produserte tungtvann, og som ble utsatt for sabotasje under krigen, står der ikke lenger, den var plassert rett foran kraftstasjonen.
På alle måter en flott helg. Flott hytte, gode venner med på turen, god mat, masse mat, fint vær (de første dagene, så kom selvsagt det sedvanlige regnet)
Alle var enige om at det hadde vært en fin tur!
onsdag 12. mai 2010
Kom mai du skjønne milde, kom vår nå, vær så snille..
Det er vår, selv om man tidvis kan lure.
Løkplantene kikker forskremt opp og lurer på om det er trygt, noen av rhododendronene våger seg på blomstring, og siden jeg plantet sommerblomster i pottene utenfor døren forrige søndag har det vært frost hver natt..
Akk ja.
Jeg fant noen bilder av plantene mine fra tidligere år, så mens vi venter på at vinteren skal innse at nå er faktisk slaget tapt, kan vi jo se på disse mens vi venter på varmen.
Her er bilder av liljene mine også, før liljebillene tok affære og satte en stopper for dem.. (ser du knallrøde biller på plantene dine så knus de! De eter opp både liljene og løken under)
Tulipaner:
Liljer:
Iris:
Rhododendron:
Litt av hvert:
Løkplantene kikker forskremt opp og lurer på om det er trygt, noen av rhododendronene våger seg på blomstring, og siden jeg plantet sommerblomster i pottene utenfor døren forrige søndag har det vært frost hver natt..
Akk ja.
Jeg fant noen bilder av plantene mine fra tidligere år, så mens vi venter på at vinteren skal innse at nå er faktisk slaget tapt, kan vi jo se på disse mens vi venter på varmen.
Her er bilder av liljene mine også, før liljebillene tok affære og satte en stopper for dem.. (ser du knallrøde biller på plantene dine så knus de! De eter opp både liljene og løken under)
Tulipaner:
Liljer:
Iris:
Rhododendron:
Litt av hvert:
tirsdag 11. mai 2010
Da ble det Lars Wilks sin tur..
I dag ble den svenske kunstneren Lars Wilks overfalt under en forelesning i Sverige.
Så da er det bare å ta ansvar og publisere tegningene hans for å vise hvem man sympatiserer med.
Svensk politi har på toppen av alt krevd å få delvis betalt for å beskytte ham, det er så skammelig at jeg finner ikke ord.
Abonner på:
Innlegg (Atom)