De kompliserte rettighetene.

Myndighetene, med justisministeren i spissen, mener at det å forby bruk av burka og niqab vil være brudd på menneskerettighetene, og derfor kan man ikke forby den slags bekledning, som man nå ønsker å gjøre i mange andre land.

Jeg var ikke klar over det, men jeg utsettes altså for et menneskerettighetsbrudd; JEG HAR JO IKKE BURKA!!
Hvordan har jeg egentlig klart meg uten så lenge? Hvem sitt ansvar er det at jeg er så forsømt på dette området, kan jeg klandre staten for dette og kanskje kreve erstatning? Alle disse år uten, jeg føler en tomhet og et savn som er vanskelig å sette ord på. Tenk hvor mange som har sett meg i alle disse årene!

Det er jo en hver oppegående kvinnes soleklare rett å gå kledd slik at ingen kan kjenne henne igjen. Tenk hvor praktisk om man ønsker å rane en bank for eksempel, det er jo en gavepakke i så henseende, ingen kan vite hvem du er. Det er dessuten plass til mye under dette teltet, så er du bare en vanlig butikktyv, har du ypperlig oppbevaringsplass der under burkaen, og ingen vil våge å be deg lette på sløret, det sømmer seg jo aldeles ikke.

Er du stygg på håret trenger du ikke bekymre deg, ingen vil se det. Er du bekymret for økende vekt, vel who cares, ingen ser det heller. Du kan spare en formue på sminke, du trenger ikke kjøpe fine klær, rynkene kan du helt se bort fra, de grå hårene er det bare du som vet om, i det hele tatt, dette er et genialt konsept vi alle burde omfavne.

Har du en riktig stor burka, kan du ta hele familien med deg på telttur. Du trenger ikke bekymre deg for bikinisesongen, for du går jo aldri i bikini.
Skal du på karneval har du jo allerede kostymet klart, du kan med stor suksess kle deg ut som spøkelseskladden, eller bare et helt vanlig spøkelse, uten å måtte gå til innkjøp av nye gevanter.

Ingen kan se hvor gammel du er, så om du bøyer deg litt fremover og går litt sakte, vil andre tro du er en gammel dame, og reise seg for deg på bussen.

Du vil aldri bli solbrent, og vil spare en formue på solkrem, og tenk hvor deilig det vil være å tilbringe sommerkvelden utendørs, uten å trenge å bekymre seg for myggen.

Om du sørger for å ha goretex-varianten, vil du aldri bli våt uansett vær, og er det noe du burde deltatt på, som du rett og slett ikke orker å gå på, sender du bare en annen, ingen vil vite at det ikke er deg.

Du vil aldri trenge å si «Men jeg har jo ingenting å ha på meg,» for du har jo alltid noe å ha på deg.

Jeg er så glad for at vi har slik en klarsynt justisminister som først og fremst tenker på oss kvinner og våre rettigheter. Det er jammen en lykke for landet at vi får inn slike nye impulser, som kan forbedre situasjonen for oss kvinner, denne såkalte "friheten" er vel egentlig bare en belastning vi kunne vært foruten.


Men så var det skogsturene mine da, hvordan skal jeg få gått tur i disse hemmende tøystykkene? Jeg kommer til å snuble og ligge langflat, innkveilet i et ukjent antall kvadratmeter tøy der ute i lyngen.

Og hva med de deilig sommerdagene, når man tar seg en tur med båten, kjenner vinden i året, og kanskje våger seg ut i sjøen en tur før man legger seg godt til rette på stranden med en bok. Jeg har en mistanke om at en burka vil legge en liten demper på denne gleden.

Når jeg tenker meg om kan jeg komme på utallige situasjoner hvor en bruka vil ødelegge hele opplevelsen, ikke minst det symbolske i at her kommer en herre med eiendelen sin, som han må pakke inn så du ikke ser den.

Nei denne rettigheten tror jeg rett og slett jeg frasier meg.

Retten til underkastelse er ikke noe for meg.