Badesesongen nærmer seg slutten...

Ja hvem skulle vel tro det, men badesesongen er i ferd med å nå sin ende for denne gang.
Er jeg en barsk og ihuga isbader tro, som sørgmodig ser de siste isflakene fordunste, og som ikke ser noe poeng i å hoppe uti når alle andre også tørr?

Eh, nei.

Jeg er en badekarbader, intet mindre. Men badekarsesongen er ikke så lang og ubrytelig som man skulle tro, den har også sine årstider. Når mørket senker seg, regnet strømmer, siler, drypper eller plasker, vinden uler og sommeren er et vagt minne, da er tiden inne for å legge seg i badekaret og drømme seg frem til neste sommer.

Finnes det noe deiligere enn å ta med seg boken man for tiden fordyper seg i, en stor kopp te, noe knask, (om man er i humør til å unne seg noe ekstra godt, og det er man jo ganske ofte) finne frem arsenalet av deilige såper, og tasse seg ned i kjelleren til badet med badekar?
Spør du meg er svaret stort sett nei.

Når man er blitt avhengig av de deilige såpene til Fitjar såpekokeri, så er det å bade jevnlig et must. All den såpen må jo brukes, for jeg kjøper jo såper i fleng (selv om jeg også lager litt selv), de lukter jo så deilig, og de er jo så gode og gjør huden så myk, at man må benytte hver anledning man har til å oppleve dette.

Og i badekaret må man ha rosebad. Ikke bare lukter den himmelsk, man står opp av badekaret med hud så myk som.. ett eller annet veldig mykt... og lovpriser såpekokeren som klarer å finne opp alle disse fantastiske produktene.

Og sånn går ukene og månedene, man kikker ut på mørket, lurer på om man skal ta seg en tur ut i regnbygene, eller snøbygene som vi ble vel kjent med denne vinteren, men så ender man heller i badekaret, gang på gang. Og hva gjør vel det, annet enn at kiloene samler seg, grunnet den hersens julen som har plassert seg så utrolig strategisk midt i verste dvaletiden, men enhver livsnyter vet tross alt å kose seg, okkesom.

Men så kommer våren, og deretter sommeren, og da er det å legge seg i badekaret ikke helt det samme. Når lyset og varmen kommer, er det selv for en badekarnymfe som meg, ikke lenger så fristende å legge seg i et varmt bad. Da oppstår det, helt av seg selv, en lengre pause, man prioriterer å komme seg utendørs når det er lyst og fint, som naturlig er.

Så i dag har jeg trødd rundt i skog og mark i tre timer, lett etter poster, funnet einerbusker, gjort det jeg kan for å pådra meg flått, vasset litt, snublet litt, svettet litt, og sist men ikke minst krysset en nygjødslet åker...så nå sitter jeg her og lukter frisk kumøkk, og hadde virkelig trengt et bad..


Hadde dessverre ikke noe bilde fra badekaret..så det får bli et bilde fra turen i dag...det vanlige stedet, den vanlige veien..var en tur oppom der i dag og.