Siste tids bøker

Jeg er kommet litt bakpå med bokanmeldelsene mine igjen.

Siden sist har jeg både lest bøker og hørt lydbøker, kan jo begynne med de jeg har lest.:

"De usynlige" av Stef Penney.

Denne leste jeg i sommer, og det tok litt tid før jeg ble ferdig med den. Den var dessverre ikke så veldig fengende, litt langdryg og uten så veldig mye handling. Historien er om en forsvunnet sigøynerbrud, og en privatetterforsker også av sigøyneropphav (det måtte det visst være for å i det hele tatt komme noen vei i dette miljøet ble det hevdet) Familien det dreier seg om har en familiesykdom som rammer mange av guttene i familien, det er den forsvunne jentens far som etter 7 år omsider etterlyser datteren, som forsvant fra sin egen sønn. Mer bør man vel ikke si for å ikke røpe for mye, men dette er ikke en bok jeg ser noen spesiell grunn til å anbefale å lese, jeg synes også det var en del løse tråder som aldri ble nøstet skikkelig opp.

Neste bok ut ble "Politi" av Jo Nesbø, og den mannen skuffer aldri!

Det gikk fortere å komme seg igjennom denne, for å si det sånn. Som alltid fra denne mannen er boken bra skrevet, spennende og fengende. Mye dramatikk, og Nesbø er heller ikke redd for å ta livet av noen av hovedpersonene sine. Nå fikk jeg tidlig mistanke til personen som faktisk viste seg å være den skyldige, men det er kanskje et tegn på at jeg har lest for mye krim.

Ingen grunn til å ikke lese denne boken, om du har sans for denne type litteratur, Nesbø er ikke uten grunn en av verdens mest populære krimforfattere. Anbefales!

Jeg har også lest "Himmelblomstreets muligheter" av Gert Nygårdshaug

Dette er en slags oppfølger av "Mengele zoo". Bokens hovedperson, Jens Oder Flirum, kommer i begynnelsen av boken tilbake til Europa en gang i fremtiden, og det er krig i Europa. Han tas til fange, og ender opp på en celle i et slott, hvor han blant annet treffer på en annen fange, som minner om Stephen Hawking, og denne mannen deler en viktig hemmelighet. Etter hvert får man vite mer om Flirum og hans liv, bokens handling foregår i tre forskjellige tidsperioder. Man får høre om hvordan Flirum som ungdomskriminell dømmes for et drap han ikke har gjort. Når dette tilslutt oppdages får han en stor erstatning, og neste del av livet lever han i regnskogen i Sør-Amerika hvor han er med på et prosjekt for å registrere og samle inn planter, og hvor også Mengele zoos hovedperson Mino dukker opp. Dette er den delen av boken som fenger mest.

Som ofte i Nygådshaugs bøker er miljøvern og de «onde hvite» som utnytter og ødelegger for andre et tema.

Jeg likte boken, den er kanskje noe spesiell, den første delen er vel den minst fengende og litt langdryg, men GN er og blir en forfatter jeg har sans for, og jeg liker også denne boken godt.

Lydbøker har det også blitt en del av, også her et par av Gert Nygårdshaug

Drum-serien er jeg ferdig med, så da har jeg tatt for meg "Fortellernes marked" og "Chimera". Den første er en slags oppfølger til en annen bok jeg ikke har lest, "Prost Gotvins geometri", en jeg begynte på som lydbok men måtte legge vekk, da jeg ikke klarte å høre på denne oppleseren. "Fortellernes marked" ble for meg bare rot og forvirring. En masse faktaopplysninger om en rekke antagelig historisk korrekte personer, to venner; en veterinær og en bibliotekar i en liten bygd, som mottar brev fra en frafallen prest, og grubler seg til konklusjoner på egenhånd. Det ligger nok masse arbeid bak boken, men for meg ble den en kjedelig og uinteressant affære, for mye informasjon om forskjellige personer jeg ikke klarte å plassere og få et forhold til. Hovedtanken med boken er å bevise at religion er en bløff, men forsøket var ikke spesielt fengende.

Et av de bedre poengene i boken, er hva som skjer når man har vandret alene rundt i ørkenen i lengre tid. Man ser og opplever en del som ikke er virkelighet, og med tanke på at ganske mange religionsstiftere tilbrakte tid i ørkenen kan jo det være noe å tenke over.

Men nei, dette er ikke den Nygårdshaug-boken jeg vil anbefale, den ble for kjedelig for meg. Det hjalp ikke engang at det var min favorittoppleser Helge Winther Larsen som leste.

Det var det derimot ikke i boken "Chimera", den ble lest av Ivar Nergaard. Jeg var ikke like begeistret for denne oppleseren, han la seg til en spesiell stemme, spesielt når han skulle lese dame-replikker, som fikk dem til å fremstå litt usympatiske. Historien foregår på et forskningssenter langt inne i Kongo, fikk inntrykk av at det er litt inn i fremtiden og, og det oppdages et nytt og ukjent virus som tar livet av alle andre enn de med blodtype AB. Boken var litt langdryg, selv om den tok seg opp på slutten. Heller ikke dette er blant mine Nygårdshaug-favoritter, selv om slutten var litt finurlig, og fikk en til å tenke litt over problematikken og hva som faktisk skjedde der på slutten..

Kanskje bedre å lese selv? Når det gjelder lydbok kan en oppleser ha mye å si for inntrykket man får av boken.

Samme oppleser leste også neste bok: «Mannen som ikke var en morder.» Det samme gjelder her om dame-replikkene, lite flatterende.  En gutt blir funnet drept, forsøkt skjult i et vann og med hjertet skåret ut. Påfølgende drap og gjerninger og endelig løsning er ikke spesielt sannsynlig, bokens hovedperson fremstår som usedvanlig usympatisk og lite troverdig, i det hele tatt ikke en bok jeg ser noen spesiell grunn til å anbefale. Dog kanskje bedre å lese selv.

Helge Winther Larsen leser derimot bøkene til Jussi Alder Olsen. Jeg slet litt i starten også her med bokens hovedpersoner, det er liksom ikke måte på hvor spesielle alle etterforskere i krimbøker skal være av og til, men det gikk seg til etter hvert, og de tre bøkene jeg så langt har hørt gjennom har jeg likt godt. Det er «Flaskepost fra P», «Marco-effekten» og «Journal 64». Bøkenes hovedpersoner er de samme, så da er det vel ofte en fordel å høre dem i kronologisk rekkefølge, men ikke et must. Alle tre er stort sett tilsvarende spennende og underholdende. Bøker som jeg kan anbefale! 

 

 

Judaser og strutser

Valget er over for denne gang. Det gikk sånn halvveis bra, de rød-grønne havnet også denne gang i mindretall, men ble ikke reddet av valgordningene som likevel sørget for flertall av mandater som ved forrige valg. Denne gang ble det altså i teorien borgerlig, selv om man vel kan diskutere hvor borgerlig man kan kalle Krf og Venstre.

Store er de, i egne øyne, sine ynkelige prosenter til tross. Ikke så mye å skryte av, men de skal visst allikevel bestemme det meste av politikken, er inntrykket man blir sittende igjen med når man hører dem uttale seg.

At man bare trenger ett av disse småpartiene med på lasset er jo også noe de burde ta med i betraktningen, det var bare synd at det ikke ble reint blå-blått flertall, så man kunne fått en politikk som slapp å ta hensyn til minikjempene.

I dag måtte Frp ut og forklare det feilaktige bildet som er skapt i internasjonal presse av dem og deres politikk, og det som ble hevdet å være tilknytting til ABB.

Hvem kan man så takke for dette bildet? En som vel bør få sin del av æren er den universitetsansatte Alf Gunnar Nilsen, som presterte det kunstykket å skrive en kronikk som ble presentert i the Guardian hvor han knytter ABB opp til Frp.

Skjønner ikke denne mannen, som staten betaler lønnen til, at han skader ikke bare Frp, men hele landet med sine løgner og insinuasjoner? Hva er egentlig hans agenda? Brønnpissing kalles vel slikt.

Mullah Krekar anbefalte å stemme SV eller AP før valget, skal man da konkludere med at disse partiene kan knyttes til islamsk terror? Det er jo dette nivået man plasserer seg selv og hele debatten på.

I dag måtte Frp krype til korset. Dessverre krøp de alt for mye, blant annet ved å beklage bruken av ordet snikislamisering. 

Er det ikke snikislamisering når norske barn i norske barnehager ikke lenger får servert svinekjøtt? Er det ikke snikislamisering når man slakter store deler av kyllingkjøttet halal, og selger det umerket til intetanende nordmenn? Er det ikke snikislamisering når man mener det enkleste er å servere alle som sitter fengslet halalkjøtt, fordi ikke-muslimer «uproblematisk» kan spise halal?
Er det ikke (snik)islamisering når man må ta mye mer hensyn til islam og dens tilhengere når det kommer til kritikk og karikering enn andre religioner og ideologier?

Moralpolitiet på Grønland, hva vil man kalle det?

Man kan finne en rekke eksempler på snikislamisering, og mer åpenlys islamisering, jeg fatter ikke at Frp en gang tenker tanken på å beklage denne uttalelsen, det er synd om de føler seg så presset av løgnkampanjene mot dem at de lar prinsipper fare. Siv angrer ikke da, og godt er det!

Så har man strutsene. Det er alle dem som tror at det at vi har det bra nå betyr at vi har en overflod av penger, og kan dele med hvem som helst uten konsekvenser. Men det er faktisk ikke sånn. Vi henter i snitt mer ut av staten enn vi putter inn, enhver med et snev av økonomisk kunnskap skjønner at det går ikke i lengden. Vi importerer asylsøkere og arbeidsinnvandrere som også får tilgang til statens penger, og vil fortsette å ha denne retten. Norge er konk stod det i na24 nylig, vil anbefale alle strutsene å lese dette. Så bør de også lese hvordan dagens asylordning MÅ endres, om det ikke skal gå aldeles ille, og velferdsstaten som vi setter pris på og forventer skal fortsette i nåværende form, vil bli totalt rasert og tappet for penger.

Det vil vel i så fall være til pass for de som har stemt på denne politikken, men rammer jo også alle oss andre.

Veganer, hvorfor ikke?

I et års tid nå har vi hatt en veganer i huset, og det byr jo på sine utfordringer, både praktisk og mentalt. 

Først ble hun pescetarianer, for de mange uinnvidde vil det si en vegetarianer som spiser fisk og annen sjømat. Så røk også fisken ut, og hun ble vegetarianer, før det til slutt endte opp med «ekstrem»-varianten av vegetarianer, som kalles veganer. En veganer spiser ingen produkter hvor dyr har vært involvert, det vil altså si: ikke melk og melkeprodukter, ikke egg, honning osv.

Hvorfor blir man så veganer? For noen er det fordi de anser det som sunnere, for andre er det viktigste tanken på at dyr ikke skal være noe vi dreper og utnytter, deres verdi er ikke mindre enn vår, vi har ingen rett til å drepe dem, like lite som vi har rett til å drepe andre mennesker.

I første omgang virker denne tankegangen en smule i overkant, fordi vi ikke er opplært til å tenke sånn, men tenker man seg om en gang eller ti, så er det jo noe i det, med hvilken rett setter vi oss selv over andre levende vesen?

Måten dyr behandles på i landbruket er ikke mye å skryte av. De sees på og omtales først og fremst som mat, ikke levende vesen med egne rettigheter. De avles frem fordi de skal drepes og spises.

Nå vil jeg vel si at husdyr i Norge nok har det ganske bra i forhold til i mange andre land, hvor de får gå ute på beite om sommeren, men mat skal de nå engang bli okkesom.

En annen ting som opptar en veganer er også andre produkter fra dyr, som skinn og ull. Den kjente og populære merinosauen f.eks, som man antar vandrer fritt rundt på grønne marker på New Zealand og i Australia, utsettes dessverre i stor grad for ganske groteske lemlestelser, kalt mulesing, hvor man uten bedøvelse skjærer av deler av sauens bakpart, for å hindre at det samler seg larver der som ødelegger pelsen.

 

Selv hesten, som de fleste vil mene har et godt liv og behandles bra, lever på våre premisser.

Så har man produkter som er testet på dyr, som sminke, såpe og vaskemidler. Her må også en ekte veganer holde sin sti ren. Det finnes heldigvis produkter å få tak i som ikke er testet på dyr, og nylig ble det også i EU et forbud mot testing av kosmetikkprodukter på dyr. Det absurde er dog at land som Kina, som strengt tatt ikke er så nøye med menneskerettigheter og den slags, KREVER at for at produkter skal kunne selges der, SKAL de være testet på dyr. Så da må altså de samme produsentene som selger «utestede» produkter i Europa, teste de samme produktene for å få solgt i Kina, og det blir jo en smule meningsløst. 

Man kan også få tak i vaskemidler som ikke er testet på dyr, men det er lite til salgs for den vanlige uopplyste forbruker i en vanlig dagligvarebutikk, man må stort sett oppsøke egne butikker og være bevisst på hva man skal ha.

Etter å ha sett programmer som jeg før har omtalt, som «Mitt liv som kalkun» og et annet program som handlet om forskjellige dyr, innser man at dyr flest er mye smartere enn vi liker å tro, eller aner. Nå er jo ikke intelligens det som gir noen «menneske/dyre-verd», men vi liker jo som nevnt å tro at vi er hevet over alle andre levende vesen, noe vi strengt tatt objektivt sett ikke er.

Og kan man så leve et sunt og godt liv uten kjøtt eller fisk?

Man kan faktisk det, om man vet hva man holder på med, og er bevisst på hva man får i seg. Jeg er rimelig sikker på at hver eneste veganer har et mye sunnere kosthold enn fast-food-spiserne som i stor grad lever junk-food f.eks, og de er det jo mange av.

Hva er så viktig å få i seg? Proteiner er viktig, derfor bør man passe på å spise bønner, linser, quiona, chia og forskjellige typer «melk» som soyamelk. Det finnes også mange typer "supermat", som f.eks spirulina laget av alger, man med fordel kan spise.

B-12 er det eneste tilskuddet man trenger å ta, dessuten må man (det gjelder uansett om man er veganer eller ei) få i seg omega-3. Det kan man få fra linfrø, men det er også et alternativ å kjøpe kapsler, laget avalger. Fordelen med disse kapslene er at de i motsetning til fiskebaserte ikke inneholder kvikksølv, som dessverre er et problem om man spiser mye fisk.

Hadde alle levd som veganere hadde det også vært mat nok til alle, da det er mye mer krevende å produsere kjøtt enn plantevekster. En annen interessant opplysning i disse klimatider er at mens flytrafikken produserer 3% av verdens klimagassutslipp, bidrar kjøttproduksjonen med hele 18%, så er du opptatt av miljøvern, bør du faktisk heller droppe kjøttet enn flyturen.

Så kommer jo spørsmålet om jeg selv er eller har tenkt å bli veganer.

I teorien ja, i praksis nei. Jeg er dessverre enn så lenge for glad i kjøtt til at jeg ser det som et alternativ. Jeg forstår tankegangen og kan være enig i den, men tror nok ikke jeg kunne levd på den måten. Jeg liker ikke bønner og linser, jeg er ikke umåtelig glad i grønnsaker...

Men det går jo an å trappe ned. Man kan spise salat litt oftere og kjøtt litt sjeldnere. Man kan gå over til produkter man vet ikke er testet på dyr, det er bare å sjekke litt. Man kan lage såpen sin selv faktisk, som jeg selv gjør. Man kan faktisk og vaske håret sitt i natron, og bruke en blanding med eplesidereddik som balsam, som min datter gjør. Man kan stille krav og spørsmål til produsenter, om hvor ullen og skinnet kommer fra. Man kan bli mer bevisst.

Og man kan beundre i stedet for å latterliggjøre, de som faktisk klarer å følge sin overbevisning, for det er vi som bør se opp til dem, de som har sine gode moralske prinsipper, og lever etter dem.

Så får vi ynkelige lik-etere, som min datter kaller det, gnafse i oss kjøtt, pådra oss livsstilssykdommer og fylle  kroppene våre med kvikksølv, mens vi innerst inne vet at vi strengt tatt ikke burde.

 

Snart valg

Enkelte dager føles det fremdeles som sommer, andre dager føler man at man er langt på vei med høst, man merker at kveldene er mørkere, selv om temperaturen ennå er relativt behagelig. Men ferien er over og man er i gang med hverdagen.

Det har vært en bra sommer for vår del. Vi tilbragte ca. en uke i Polen i strålende vær, så selv om det ikke ble Syden i år, fikk vi sol og varme og fine opplevelser. Litt bading, litt shopping, god mat og hyggelige dager sammen med venner og familie. 

Gdansk

Mange har etter hvert oppdaget at Polen er et flott reisemål. Man kan få billige flybilletter, jeg kan anbefale selskapet Wizzair, som har lave priser men ikke er like fanatiske som Ryanair på andre områder. Tillegg for koffert, men den kan til gjengjeld være stor, så flere kan pakke sammen.

Vi tilbragte dagene i byene Sopot, Gdansk og Gdynia. Her er det mye fint å se, og for en ganske billig penge kan man leie hotell eller leilighet. Om man reiser hele familien er leilighet kjekt, hvor man har bedre plass, og kjøkken så man kan spise frokost og eventuelt lage andre måltider. 

Sopot

Ellers er det ingenting som er finere enn når sommeren skikkelig slår til på Vestlandet, som den gjorde i alle fall en uke denne sommeren. Sol, varme, badeliv og masse familie samlet, man kan leve lenge på dager som dette! Uflaks for de som bestilte seg sydentur akkurat den uken.

Nå nærmer valget seg, og det skal bli spennende hvordan det vil gå. At Jens må gi seg er vel ganske sannsynlig, gledelig er det og at såpass mange partier sliter rundt sperregrensen. Drømmen måtte jo være om SV, V, SP og Krf alle havnet under sperregrensen, godt hjulpet av at SV og V mister velgere til De Grønne (som vi også får håpe havner under) og Krf mister velgere til De kristne. En regjering med H og Frp alene vil kunne gjennomføre en mye mer konsekvent politikk enn om de skulle måtte drasse på V(grøss!) og Krf (også grøss). Strengt tatt har jeg ikke noen sans for Høyre heller, naivistenes parti, men de er nå engang ikke lett å komme unna. Jeg stemmer også i år på Frp, i mangel av et bedre alternativ, rett og slett fordi de er de eneste som tar innvandringsproblematikken på alvor, og er det NOE man bør ta på alvor så er det nettopp det. «ALLE» skal jo hjelpe de gamle, gjøre skolen bedre, og ellers lover de opp og i mente, også de som har hatt 8 år å gjøre det på, uten å gjøre det. Men det er bare Frp som ser ut til å ha vilje til å gjøre noe med vår tids største utfordring, og det som kan bli vår bane både kulturelt og økonomisk.

Nå er det ikke tvil om at også Frp har en rekke dustete saker de jobber for, men uansett hvilket parti man lander på så har de jo det. Det er jo også interessant å merke seg, at av de som har deltatt på de såkalte valgomatene, fikk flertallet på Dagbladets valgomat beskjed om at de burde stemme Frp, det sier jo litt da at folk er blitt så tutet ørene full av hvor fryktelig dette partiet er, at de ikke tenker tanken, selv om de faktisk er enige med politikken. Har jo ellers inntrykk når jeg leser kommentarfeltet til Dagbladet at flertallet av de som skriver der er mer enn enige med nettopp Frp i mange saker, spesielt når det kommer til innvandring.

Svarer man «vet ikke» på alle spørsmålene på Aftenpostens valgomat, kommer man ut med Venstre som første alternativ, kanskje noe å tenke over, spesielt for Venstre?

På facebook kan man lese hvor høye tanker enkelte som IKKE stemmer Frp har om seg selv. De er nemlig ikke egoister, som Frp-velgerne hevdes å være. De tenker på samfunnet og alle andre må vite. Så de som vil dele andres goder, fordi de ikke har noen selv, er altså ikke egoister. De som vil slippe hele verden inn i Norge ukritisk, er altså ikke egoister, de har bare glemt å tenke på alle ofrene for kriminalitet som følger i fotsporene, og hvordan norske kvinner som voldtas og gamle som ranes har det. Utryggheten og den stadig forsvinnende tilliten som i stadig større grad brer om seg er visst ikke noe samfunnsproblem, fordi det ikke rammer dem.. ennå. Den økende kriminaliteten, som gjør at «små» forbrytelser ikke engang etterforskes, så kriminelle kan le deg opp i ansiktet mens de tar lommeboken din eller bilen din, så lenge de ikke dreper deg, er ikke noe disse o’samfunnets store forsvarere ser ut til å hefte seg ved. For de er opptatt med å beundre sin egen vakre navle, mens de tenker gode tanker om sin egen fortreffelighet.

Jeg ser ikke veldig lyst på det. Vi beveger oss i riktig retning, men med for små skritt. Blir det et sammensurium med V og Krf med på lasset er ingen seier vunnet, vi vil få en kaosregjering som lite makter, og ved neste valg har folk gått lei, og vi er antagelig tilbake til de rødgrønne.

Men, men det er jo lov å håpe. Jeg tror Frp trenger en ny og flinkere leder, men enn så lenge er det det beste alternativet, så opp av sofaen og ut og stem, om du har satt deg inn i politikken og gjort deg opp en mening om hvordan du vil ha det.

Har du derimot ikke tenkt deg om, ikke satt deg inn i samfunnsproblemer og liten peiling på de forskjellige partiene, kan du like gjerne bli hjemme.

Jeg mener faktisk at det er bedre at de som bryr seg om politikk tar seg av stemmingen, uansett hvem de stemmer på, enn at en rekke virrende høns skal ta en lapp på måfå, bare for å være med.

DET er vi ikke tjent med. Det burde være en hvers plikt å sette seg inn i politikken, med rettigheter følger faktisk også oftest plikter. Du har rett til å stemme, men du bør også da ha plikt til å vite hvem og hva du stemmer på.

Og da er det ikke nok å høre hva partiene sier de vil gjøre, mye viktigere er det å følge med og se hva de har gjort de siste 4-8 årene. DA vet man hva de faktisk står for, bløffe kan alle gjøre.

Godt valg!