Jeg er kommet litt bakpå med bokanmeldelsene mine igjen.
Siden sist har jeg både lest bøker og hørt lydbøker, kan jo
begynne med de jeg har lest.:
"De usynlige" av Stef Penney.
Denne leste jeg i sommer, og det tok litt tid før jeg ble
ferdig med den. Den var dessverre ikke så veldig fengende, litt langdryg og
uten så veldig mye handling. Historien er om en forsvunnet sigøynerbrud, og en
privatetterforsker også av sigøyneropphav (det måtte det visst være for å i det
hele tatt komme noen vei i dette miljøet ble det hevdet) Familien det dreier
seg om har en familiesykdom som rammer mange av guttene i familien, det er den
forsvunne jentens far som etter 7 år omsider etterlyser datteren, som forsvant
fra sin egen sønn. Mer bør man vel ikke si for å ikke røpe for mye, men dette
er ikke en bok jeg ser noen spesiell grunn til å anbefale å lese, jeg synes
også det var en del løse tråder som aldri ble nøstet skikkelig opp.
Neste bok ut ble "Politi" av Jo Nesbø, og den mannen skuffer
aldri!
Det gikk fortere å komme seg igjennom denne, for å si det
sånn. Som alltid fra denne mannen er boken bra skrevet, spennende og fengende.
Mye dramatikk, og Nesbø er heller ikke redd for å ta livet av noen av
hovedpersonene sine. Nå fikk jeg tidlig mistanke til personen som faktisk viste
seg å være den skyldige, men det er kanskje et tegn på at jeg har lest for mye
krim.
Ingen grunn til å ikke lese denne boken, om du har sans for
denne type litteratur, Nesbø er ikke uten grunn en av verdens mest populære
krimforfattere. Anbefales!
Jeg har også lest "Himmelblomstreets muligheter" av Gert Nygårdshaug
Dette er en slags oppfølger av "Mengele zoo". Bokens
hovedperson, Jens Oder Flirum, kommer i begynnelsen av boken tilbake til Europa
en gang i fremtiden, og det er krig i Europa. Han tas til fange, og ender opp på
en celle i et slott, hvor han blant annet treffer på en annen fange, som minner
om Stephen Hawking, og denne mannen deler en viktig hemmelighet. Etter hvert
får man vite mer om Flirum og hans liv, bokens handling foregår i tre
forskjellige tidsperioder. Man får høre om hvordan Flirum som ungdomskriminell
dømmes for et drap han ikke har gjort. Når dette tilslutt oppdages får han en
stor erstatning, og neste del av livet lever han i regnskogen i Sør-Amerika
hvor han er med på et prosjekt for å registrere og samle inn planter, og hvor
også Mengele zoos hovedperson Mino dukker opp. Dette er den delen av boken som
fenger mest.
Som ofte i Nygådshaugs bøker er miljøvern og de «onde hvite»
som utnytter og ødelegger for andre et tema.
Jeg likte boken, den er kanskje noe spesiell, den første
delen er vel den minst fengende og litt langdryg, men GN er og blir en
forfatter jeg har sans for, og jeg liker også denne boken godt.
Lydbøker har det også blitt en del av, også her et par av
Gert Nygårdshaug
Drum-serien er jeg ferdig med, så da har jeg tatt for meg
"Fortellernes marked" og "Chimera". Den første er en slags oppfølger til en annen
bok jeg ikke har lest, "Prost Gotvins geometri", en jeg begynte på som lydbok men
måtte legge vekk, da jeg ikke klarte å høre på denne oppleseren. "Fortellernes
marked" ble for meg bare rot og forvirring. En masse faktaopplysninger om en
rekke antagelig historisk korrekte personer, to venner; en veterinær og en
bibliotekar i en liten bygd, som mottar brev fra en frafallen prest, og grubler
seg til konklusjoner på egenhånd. Det ligger nok masse arbeid bak boken, men
for meg ble den en kjedelig og uinteressant affære, for mye informasjon om
forskjellige personer jeg ikke klarte å plassere og få et forhold til.
Hovedtanken med boken er å bevise at religion er en bløff, men forsøket var
ikke spesielt fengende.
Et av de bedre poengene i boken, er hva som skjer når man
har vandret alene rundt i ørkenen i lengre tid. Man ser og opplever en del som
ikke er virkelighet, og med tanke på at ganske mange religionsstiftere
tilbrakte tid i ørkenen kan jo det være noe å tenke over.
Men nei, dette er ikke den Nygårdshaug-boken jeg vil
anbefale, den ble for kjedelig for meg. Det hjalp ikke engang at det var min
favorittoppleser Helge Winther Larsen som leste.
Det var det derimot ikke i boken "Chimera", den ble lest av Ivar
Nergaard. Jeg var ikke like begeistret for denne oppleseren, han la seg til en
spesiell stemme, spesielt når han skulle lese dame-replikker, som fikk dem til
å fremstå litt usympatiske. Historien foregår på et forskningssenter langt inne
i Kongo, fikk inntrykk av at det er litt inn i fremtiden og, og det oppdages et
nytt og ukjent virus som tar livet av alle andre enn de med blodtype AB. Boken var
litt langdryg, selv om den tok seg opp på slutten. Heller ikke dette er blant
mine Nygårdshaug-favoritter, selv om slutten var litt finurlig, og fikk en til
å tenke litt over problematikken og hva som faktisk skjedde der på slutten..
Kanskje bedre å lese selv? Når det gjelder lydbok kan en
oppleser ha mye å si for inntrykket man får av boken.
Samme oppleser leste også neste bok: «Mannen som ikke var en
morder.» Det samme gjelder her om dame-replikkene, lite flatterende. En gutt blir funnet drept, forsøkt skjult i et
vann og med hjertet skåret ut. Påfølgende drap og gjerninger og endelig løsning
er ikke spesielt sannsynlig, bokens hovedperson fremstår som usedvanlig
usympatisk og lite troverdig, i det hele tatt ikke en bok jeg ser noen spesiell grunn
til å anbefale. Dog kanskje bedre å lese selv.
Helge Winther Larsen leser derimot bøkene til Jussi Alder
Olsen. Jeg slet litt i starten også her med bokens hovedpersoner, det er liksom
ikke måte på hvor spesielle alle etterforskere i krimbøker skal være av og til,
men det gikk seg til etter hvert, og de tre bøkene jeg så langt har hørt
gjennom har jeg likt godt. Det er «Flaskepost fra P», «Marco-effekten» og «Journal
64». Bøkenes hovedpersoner er de samme, så da er det vel ofte en fordel å høre
dem i kronologisk rekkefølge, men ikke et must. Alle tre er stort sett tilsvarende spennende og underholdende. Bøker som jeg kan
anbefale!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar