Veganer, hvorfor ikke?

I et års tid nå har vi hatt en veganer i huset, og det byr jo på sine utfordringer, både praktisk og mentalt. 

Først ble hun pescetarianer, for de mange uinnvidde vil det si en vegetarianer som spiser fisk og annen sjømat. Så røk også fisken ut, og hun ble vegetarianer, før det til slutt endte opp med «ekstrem»-varianten av vegetarianer, som kalles veganer. En veganer spiser ingen produkter hvor dyr har vært involvert, det vil altså si: ikke melk og melkeprodukter, ikke egg, honning osv.

Hvorfor blir man så veganer? For noen er det fordi de anser det som sunnere, for andre er det viktigste tanken på at dyr ikke skal være noe vi dreper og utnytter, deres verdi er ikke mindre enn vår, vi har ingen rett til å drepe dem, like lite som vi har rett til å drepe andre mennesker.

I første omgang virker denne tankegangen en smule i overkant, fordi vi ikke er opplært til å tenke sånn, men tenker man seg om en gang eller ti, så er det jo noe i det, med hvilken rett setter vi oss selv over andre levende vesen?

Måten dyr behandles på i landbruket er ikke mye å skryte av. De sees på og omtales først og fremst som mat, ikke levende vesen med egne rettigheter. De avles frem fordi de skal drepes og spises.

Nå vil jeg vel si at husdyr i Norge nok har det ganske bra i forhold til i mange andre land, hvor de får gå ute på beite om sommeren, men mat skal de nå engang bli okkesom.

En annen ting som opptar en veganer er også andre produkter fra dyr, som skinn og ull. Den kjente og populære merinosauen f.eks, som man antar vandrer fritt rundt på grønne marker på New Zealand og i Australia, utsettes dessverre i stor grad for ganske groteske lemlestelser, kalt mulesing, hvor man uten bedøvelse skjærer av deler av sauens bakpart, for å hindre at det samler seg larver der som ødelegger pelsen.

 

Selv hesten, som de fleste vil mene har et godt liv og behandles bra, lever på våre premisser.

Så har man produkter som er testet på dyr, som sminke, såpe og vaskemidler. Her må også en ekte veganer holde sin sti ren. Det finnes heldigvis produkter å få tak i som ikke er testet på dyr, og nylig ble det også i EU et forbud mot testing av kosmetikkprodukter på dyr. Det absurde er dog at land som Kina, som strengt tatt ikke er så nøye med menneskerettigheter og den slags, KREVER at for at produkter skal kunne selges der, SKAL de være testet på dyr. Så da må altså de samme produsentene som selger «utestede» produkter i Europa, teste de samme produktene for å få solgt i Kina, og det blir jo en smule meningsløst. 

Man kan også få tak i vaskemidler som ikke er testet på dyr, men det er lite til salgs for den vanlige uopplyste forbruker i en vanlig dagligvarebutikk, man må stort sett oppsøke egne butikker og være bevisst på hva man skal ha.

Etter å ha sett programmer som jeg før har omtalt, som «Mitt liv som kalkun» og et annet program som handlet om forskjellige dyr, innser man at dyr flest er mye smartere enn vi liker å tro, eller aner. Nå er jo ikke intelligens det som gir noen «menneske/dyre-verd», men vi liker jo som nevnt å tro at vi er hevet over alle andre levende vesen, noe vi strengt tatt objektivt sett ikke er.

Og kan man så leve et sunt og godt liv uten kjøtt eller fisk?

Man kan faktisk det, om man vet hva man holder på med, og er bevisst på hva man får i seg. Jeg er rimelig sikker på at hver eneste veganer har et mye sunnere kosthold enn fast-food-spiserne som i stor grad lever junk-food f.eks, og de er det jo mange av.

Hva er så viktig å få i seg? Proteiner er viktig, derfor bør man passe på å spise bønner, linser, quiona, chia og forskjellige typer «melk» som soyamelk. Det finnes også mange typer "supermat", som f.eks spirulina laget av alger, man med fordel kan spise.

B-12 er det eneste tilskuddet man trenger å ta, dessuten må man (det gjelder uansett om man er veganer eller ei) få i seg omega-3. Det kan man få fra linfrø, men det er også et alternativ å kjøpe kapsler, laget avalger. Fordelen med disse kapslene er at de i motsetning til fiskebaserte ikke inneholder kvikksølv, som dessverre er et problem om man spiser mye fisk.

Hadde alle levd som veganere hadde det også vært mat nok til alle, da det er mye mer krevende å produsere kjøtt enn plantevekster. En annen interessant opplysning i disse klimatider er at mens flytrafikken produserer 3% av verdens klimagassutslipp, bidrar kjøttproduksjonen med hele 18%, så er du opptatt av miljøvern, bør du faktisk heller droppe kjøttet enn flyturen.

Så kommer jo spørsmålet om jeg selv er eller har tenkt å bli veganer.

I teorien ja, i praksis nei. Jeg er dessverre enn så lenge for glad i kjøtt til at jeg ser det som et alternativ. Jeg forstår tankegangen og kan være enig i den, men tror nok ikke jeg kunne levd på den måten. Jeg liker ikke bønner og linser, jeg er ikke umåtelig glad i grønnsaker...

Men det går jo an å trappe ned. Man kan spise salat litt oftere og kjøtt litt sjeldnere. Man kan gå over til produkter man vet ikke er testet på dyr, det er bare å sjekke litt. Man kan lage såpen sin selv faktisk, som jeg selv gjør. Man kan faktisk og vaske håret sitt i natron, og bruke en blanding med eplesidereddik som balsam, som min datter gjør. Man kan stille krav og spørsmål til produsenter, om hvor ullen og skinnet kommer fra. Man kan bli mer bevisst.

Og man kan beundre i stedet for å latterliggjøre, de som faktisk klarer å følge sin overbevisning, for det er vi som bør se opp til dem, de som har sine gode moralske prinsipper, og lever etter dem.

Så får vi ynkelige lik-etere, som min datter kaller det, gnafse i oss kjøtt, pådra oss livsstilssykdommer og fylle  kroppene våre med kvikksølv, mens vi innerst inne vet at vi strengt tatt ikke burde.