Lydbokresyme'

Jeg har hørt ganske mange lydbøker de siste ukene/månedene som jeg ikke har skrevet om, så jeg tar et raskt resyme’ her.

Etter å ha lest Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug tenkte jeg at jeg skulle prøve mer av denne forfatteren. Jeg vet jo hvor han står politisk, og det er langt fra meg, men han skriver bra, så jeg ville gi ham en sjanse, og han som leser disse bøkene likte jeg også godt; Helge Winther –Larsen skal ha ros for god lesing som passer bøkene. 

Jeg fant en bok ved navn ”Rødsonen” og gikk for den. Her foregår handlingen for det meste i Ny-Guinea, men det er den norske politietterforskeren Skarphedin Olsen og hans nevø Fredric Drum som er hovedpersonene. Boken var underholdende den, men det viste seg at dette er den avsluttende boken i en serie med disse to hovedpersonene, så slutten var kanskje noe spesiell. Helt klart en bra bok, men man bør kanskje spare dem til man har lest de andre..

Neste bok ut ble da ”Kiste nummer fem”, som ser ut til å være en bok midt i serien med disse hovedpersonene, men det var i denne boken de oppdaget hverandre, som slektninger. Også dette var en bra og spennende bok, men her skinner vel hans politiske syn i overkant igjennom, med fare for å avsløre for mye ble det lite troverdig når det viste seg at forbrytelser begått av innvandrere, egentlig var på grunn av infiltrasjon fra norsk politi, altså ikke egentlig innvandrernes skyld, men en resultat av norsk infiltrasjon og påvirking. Akk ja. Men overser man dette punktet er boken spennende, og slutten overraskende, så den er verdt å få med seg. 

Så var det tid for "Jegerdukken", som er andre bok i denne serien. Man legger merke til Nygårdshaugs fasinasjon for andre kulturer, deres myter, symboler og overtro som går igjen i mange av hans bøker. I denne er det blant annet eskimoene som er tema. I likhet med de andre bøkene er denne spennende og underholdende, litt morsomt skrevet, som de andre, og verdt å få med seg.

Nå er jeg nettopp begynt på Cassandras finger.

Jules Vernes var en av min ungdoms favorittforfattere, med ”Tsarens kurer” som kanskje den største favoritten. Den leste jeg om igjen for ikke så lenge siden, og det er fremdeles en bra bok. Nå har jeg også hørt gjennom ”En verdensomseiling under havet” og ”Den hemmelighetsfulle øya” via Ordflyt.no, som har mange gamle klassikere gratis tilgjengelig via streaming. 

Det var et hyggelig gjenhør, jeg er ikke helt sikker på om jeg faktisk har lest ”Den hemmelighetsfulle øya” før,  men det er en fascinerende historie, og det er jo utrolig hva disse få mennene som havarerte på en øde øy klarte å bygge opp og lage til  på denne øyen, bare fordi de hadde med seg en kunnskapsrik ingeniør... 

Det er rart å tenke på hvor forut for sin tid Jules Vernes var, f.eks med denne ubåten, har man ikke lest hans bøker er det bare å gå i gang, skal snart høre gjennom ”Jorden rundt på 80 dager” også.

Så har jeg hørt noen av bøkene til Tore Renberg. Jeg begynte med ”Mannen som elsket Yngve”, antagelig fordi denne har jeg hørt om, og boken var ganske bra. Jeg irriterte meg dog litt over at man til stadighet i replikkene sa ”Herregud”, det var da ikke måte på hvor mange ganger dette ordet måtte benyttes, men ellers en Ok historie. Vi som vokste opp på omtrent samme tid som hovedpersonen Jarle, kjenner oss kanskje ekstra godt igjen når det refereres til musikk og andre hendelser som vi husker fra vår barndom og ungdom.  Jarle vokser opp med en alkoholisert og tildels voldelig far, i denne boken er foreldrene skilt, og Jarle går på videregående. I den neste boken, ”Kompani Orheim” får vi derimot høre mer om Jarles barndom, man går alså tilbake i tid. Begge disse bøkene er bra, men så hørte jeg nylig ”Dette er mine gamle dager”, hvor Jarle er blitt voksen, småbarnsfar og lærer, her følte jeg vel helst at man koker litt suppe på en spiker, hvor Jarle tenker tilbake på barndommen og faren, som nå er død, og det blir vel mye opphenging i episoder han får vite om faren, det skjer lite i denne boken, jeg synes den ble kjedelig. Her har det også vært noen bøker innimellom som jeg ikke har lest, og det refereres til hendelser og personer jeg ikke har hørt om før. 

Så kan jeg nevne ”Det som ventet meg” av Parinoush Saniee. Jeg trodde helt til jeg var ferdig med boken og leste litt om forfatteren at dette var en selvbiografisk historie, det er det visst likevel ikke, men samtidig er det nok fortellingen til mange iranske eller muslimske kvinner. Det er mye det samme jeg har lest om før, en streng oppvekst, hvor man kontrolleres av familien og ikke får velge kjæreste. Hovedpersonen forelsker seg, og dette er gjensidig, men dette kan selvsagt ikke familien godta. Så skal de ut å finne en passende mann til henne, men ved hjelp av en slektning ender hun opp hos en relativt OK mann, selv om det ikke på noen måte er selvvalgt, fra noen av deres side. Han er politisk aktiv og jobber mot myndighetene. Så følger man hovedpersonen gjennom livet til hun er godt voksen og mor. Jeg likte godt denne boken som forteller historien om livet til en kvinne som vokser opp i Iran, hennes liv, hennes problemer, hennes pågansmot, hennes kamp, og hvor vanskelig det er for kvinner i disse landene å følge sine drømmer, for ikke å si umulig. Vil anbefale denne boken!