På 'an igjen.

Da var de på’an igjen. Etter noen dager med litt sjokk og vantro etter at ABB ble erklært psykisk syk, tar man frem de gamle, gode argumentene, vrir litt på dem, og vips så er de gode som nye.

Det er altså LIKEVEL nettdebattører, skribenter, og utvalgte nettredaktører som har ansvaret for det som skjedde 22.juli. De burde tydeligvis forstått at det at de peker på alvorlige samfunnsproblemer, skriver om sine frustrasjoner over samfunnsutviklingen, og i det hele tatt er en smule skeptiske til den bejublede multikulturen, kunne føre til at personer med psykiske lidelser kan få de mest ekstreme ideer  og gjøre alvor av dem.

De menneskene som i sin tid skrek høyt om «væpna revolusjon» er gjerne de som også nå skriker høyest. Hva var det DE oppfordret til i sin tid, hva skulle de gjøre med disse våpnene, om ikke drepe sine meningsmotstandere, så i alle fall true dem til taushet må man vel tro.

Nå har også forsvarer Lippestad latt seg rive med, godt backet opp av våre alltid tilstedeværende og sjelden særlig reflekterende norske aviser. Han har neppe tatt seg tid til å sette seg inn i detaljene, og har antagelig bare lest nevnte norske avisers fremstilling av saken. De samme avisene som selv har debattfelt, hvor det diskuteres intenst og langt ifra nødvendigvis sivilisert, og som selv har hatt ABB i sine debattråder. Etter det jeg har lest har enkelte norske aviser slettet hans innlegg etter 22.7, i hvilket lys stiller så det dem? Document.no publiserte alle ABBs innlegg dagen etter 22.7, de har svært streng moderering av sitt kommentarfelt, noe som fører til at de som skriver kommentarer nødvendigvis også skriver saklig og fornuftig, ellers slipper de ikke til. 

Så drar VG frem et offer fra Utøya som sier det samme som Lippestad. Men det er ikke bare et offer man drar frem, det er en part i saken, en som har politiske interesser, og som vil være tjent med enda flere slag under beltestedet til sine politiske motstandere. Og ikke minst er det vel viktig å få ansvaret plassert langt unna egne politiske rekker.

Som jeg før har skrevet så mener jeg ikke at ansvaret for angrepet ligger hos andre enn ABB selv, eller hos hans sykdom. Men om man går høyt ut for å stemple andre som ansvarlige i denne grusomme saken, så må man tåle å selv bli sett på med et granskende blikk, man kan ikke både være offer og derfor fritatt fra kritikk, og selv gå ut og stemple andre med kanskje det verste av alle stempler i disse dager, når argumentene er så syltynne og helt absurde.

En annen ting jeg har tenkt på er at man har religionsfrihet i dette landet, og man kalles av en eller annen grunn rasist om man kritiserer en religion eller dens tilhengere, i alle fall om det er islam det er snakk om. At kritikken er saklig og velbegrunnet i ideologien som ligger bak er ikke et argument man kommer særlig langt med.

Man står fritt til selv å velge en religion, men man skal ikke måtte ta noe ansvar for valget man gjør, i forhold til hva religionen faktisk står for.

Hva skrives ikke på mange islamske nettsteder verden over, og også her til lands, stilles disse til ansvar for islamsk terror, som skjer både titt og ofte? Er det ikke merkelig hvordan man i noen tilfeller prøver å unnskylde voldelige reaksjoner, mens man i andre tilfeller bare ser ondskap?

Vi har også politisk frihet i dette landet, man velger selv hva man vil tro på av politisk løsninger, men der er man ingen rasist om man stempler politiske motstandere som det verste av grums. Der må man definitivt stå til ansvar for valgene man gjør, i alle fall de som velger «feil», noe Tybring-Gjedde så smertelig har fått erfare. Han er nå drapstruet, han og familien må passe på hvor de beveger seg, og politiet er på saken. Det han skal tas for er bl.a. en kronikk han skrev i fjor, hvor han påpekte sin uenighet til utviklingen, ikke nok med at han ble anmeldt for rasisme, nå skal han også tas mer bokstavelig. 

Når det kommer til religioner, hva tror dere ville skjedd hvis noen hadde etablert en ny religion, hvor de beordret de mest groteske straffemetoder for de mest absurde forbrytelser, ville den blitt godtatt og forsvart i religionsfrihetens navn? Man kunne kanskje piske de som var litt ulydige? De litt mer ulydige, f.eks de som måtte finne på å være kjæreste med en av samme kjønn, kunne man kanskje drepe? En utro eller voldtatt kvinne kunne man grave halvveis ned i bakken, og hive steiner på henne til hun døde, ikke for store steiner selvsagt, hun burde ikke slippe for lett unna. Og tenk hvor lite tyveri det ville blitt om man kappet hånden av alle tyver?

Og om noen syntes denne troen ble litt i overkant, så måtte man selvsagt drepe de som ville ut av den.

Noe slikt ville selvsagt aldri blitt sett på som en respektabel tro her til lands, bare tanken er jo helt absurd…

Det finnes faktisk mennesker i landet vårt som i fullt alvor mener at homofile bør drepes. Tenk om noen tar oppfordringen på alvor og gjør noe med det? Det finnes mennesker i dette landet som mener at enkelte tegnere må drepes, de går fritt rundt midt i blant oss.

At det er den type ting «høyreradikale» prøver å belyse og bekjempe skal selvsagt ikke tale til deres fordel.