Hobbiten

Jeg har lest en god del bøker dette året, vanlige bøker og lydbøker, og ligger ganske langt etter i mine planer om å skrive bokanmeldelser over bøkene jeg har kommet meg gjennom.

Siste ut var Hobbiten av J.R.R. Tolkien. Dette er vel en bok de fleste har hørt om, og som mange har lest. Jeg har sett Ringenes herre-filmene, som ikke helt er i min gate, det var i overkant mye slag og «orker», så det var noe skeptisk jeg begynte på Hobbiten, men det ble en hyggelig overraskelse.

Boken er først og fremst morsomt og underholdende skrevet. Nå er ikke dverger, hobbiter, alver, bergtroll og andre rare vesen noe jeg er spesielt opptatt av eller engasjert i, men historien var såpass morsomt fortalt, at jeg likte den likevel.

Trollmannen Gandalf, som også opptrer i Ringenes Herre-filmene/bøkene, kommer på besøk til hobbiten Bilbo. Han inviteres til te neste dag, og stor er undringen hos Bilbo da det dukker opp den ene dvergen etter den andre, hver gang det banker på og han tror det er Gandalf som kommer. Gjestfriheten er det ikke noe å si på, så dvergene slippes inn i den stadig mer overfylte stuen, og serveres både te og kake, og de ikke så utpreget veloppdragne dvergene har også andre ønsker om mat og drikke som de får oppfylt. Bilbo derimot blir stadig mer bekymret for sine matreserver, men plager ikke gjestene med sine tanker om det.

Det viser seg at Gandalf har planer om å involvere Bilbo i en ekspedisjon sammen med dvergene. De er på jakt etter en gammel skatt som ble røvet fra deres forfedre, og som nå voktes av dragen Smaug.

Bilbo har ingen ønsker om å delta på denne ekspedisjonen, han trives utmerket hjemme i sin egen stue og er ingen eventyrer, men i et ubetenksomt øyeblikk, hvor han beskyldes for å være en pingle, blir han en tanke for stormunnet, og uten å ville det sier han ja til å bli med på turen.

Det blir selvsagt en begivenhetsrik opplevelse, hvor den lille Bilbo flere ganger redder sine venner fra den sikre død, han finner også en ring som gjør ham usynlig når han har den på seg, den samme ringen som Ringenes herre siden kommer til å handle om.

Boken jeg hørte ble lest av Knut Røe, og er en litt eldre innspilling. Det passet boken svært bra, han leser bra og man hører den litt særegne måten å lese på som var mer typisk på 60-70-tallet. Jeg hørte en gang en eldre versjon av Sult av Knut Hamsun som virkelig tilførte den boken et stort pluss, det er virkelig mer av betydning enn jeg før hadde trodd at stemmen og lesestilen til oppleser passer til teksten.

Oversettelsen er også av litt eldre årgang, så vidt jeg vet er den oversatt igjen. Jeg vet ikke hvilken versjon som er best der, men hadde stor sans for en del av de underfundige setningene.

Som mange før meg selvsagt har gjort vil jeg anbefale denne, gjerne som lydbok.