Da vant drittsekkene igjen.

Den stakkars tegneren Kurt Westergaard besøkte nylig Norge. Han skulle lansere en barnebok, sammen med Geirr Lystrup, og KW tilbragte noen dager som turist i Oslo i forkant av arrangementet.

Men før man visste ordet av det var Westergaard på vei hjem, med den nyervervede diagnosen hjerteflimmer, påfunnet av sikkerhetspolitiet.

Det viste seg nemlig at det var sterk mistanke om drapsforsøk mot Westergaard, atter en gang etter så mange år. Skal mannen aldri få fred?

Måten man han taklet denne saken på helt fra starten, gjør at man er garantert at slikt vil skje igjen. Man har akseptert at det er forskjellige regler for forskjellige mennesker, noen kan true seg til respekt, vi liker det ikke, men vi aksepterer det, vi våger ikke annet. På den måten blir det aldri fred å få, terroristene vinner jo hver gang, denne gangen måtte Westergaard reise hjem med halen mellom beina, og det ble poeng til terroristene atter en gang.

Og vi som har levd i den villfarelsen etter sommerens hendelser, at nå var det slutt på all uenighet og uvennskap, og at vi alle var en stor og happy flerkulturell familie. Akk ja.

Omtrent samtidig som dette hendte, ble Las Vilks i Sverige antagelig forsøkt utsatt for attentat, der arresterte man tre unge menn, alle med et navn som ligner på Mohamud.

Her er litt om bakgrunnen til Vilks, som jeg skrev om en gang før.

Det er altså fremdeles dødsstraff for å krenke muslimer, det er blitt en vane, det vies liten oppmerksomhet sett i forhold til alvoret, og det faktum at landet var nære på å oppleve enda en terroraksjon på kort tid.

Selvsensuren blir bare verre og verre, bare det å samarbeide med de dødsdømte er nå blitt farlig, Geirr Lystrup ble anbefalt å få hemmelig telefonnummer og fjerne navnet sitt fra postkassen, hvorfor finner vi oss i dette, hvor er rosetogene og sympatien med ofrene? De har for det første mistet sin frihet,og må samtidig leve med angsten hengende over seg for å plutselig bli utsatt for et hatefullt angrep med mål å drepe dem.

Og mannen som står bak, og som omtales som kriminell og med tilknytting til islamistiske miljø, vi vet vel alle hvem det snakkes om, uvisst av hvilken grunn nevnes ikke mannen med navn, skal han komme seg unna denne gangen og?

Begge disse to kunstnerne har jeg kjøpt kunst av, bildene henger strategisk plassert, så jeg hver dag skal huske på hvilke ofre noen gjør, og at friheten er uhyre sårbar og i ferd med å bli tatt fra oss, om vi ikke passer oss for hva vi sier eller gjør. Og aller helst bør man være føre var, for hvem vet hva som krenker neste gang.

Det er ikke til å tro det som skjer i det før så fredelige landet vårt, men det er den motbydelige virkelighet.

Men pass deg for å advare, for da er du antagelig islamofob, rasist og ikke minst høyreekstremist, og det er jo det verste man kan være i disse tider.