Hva med hatet?

I disse dager hevdes eller insinueres det stadig vekk at det er høyresidens retorikk som har skapt Ander Behring Breivik.

Hvordan kan noen vite dette så skråsikkert?

Jeg finner det rett og slett uspiselig hvordan mange nå ser ett, og bare ett mulig svar på hvordan dette monsteret har utviklet seg.

Hva med retorikken til venstresiden, som har stemplet enhver som har ymtet et kritisk ord om samfunnsutviklingen og islam som rasist nå i så mange år at begrepet er blitt helt utvannet?

Aner de hvilket raseri dette fremprovoserer hos mange?

Hva med sensuren og hånet, mot «uakseptable» meninger, fra de som selv befinner seg langt ifra i en nøytral posisjon selv?

Hva med alle de som har utøst sitt hat mot Israel, og støttet terrorgruppen Hamas som ivrer etter å drepe jøder? Aner de hva de er med på å støtte, en terrororganisasjons forsøk på slakt og utslettelse av sine naboer?

Hva med de som har oppfordret til, og også brukt vold mot sine meningsmotstandere, som man har sett flust av eksempler på, også i norske gater, hvor blitzerne og andre har jaktet på det de hevder er nazister eller fredelige mennesker som bare sympatiserer med Israel?

Jeg har nevnt «væpna revolusjon» før, hva med dem oppi alt dette, gås de etter i sømmene for sin voldsforherligelse? Kan disse ha inspirert ABB til «løsningen» på problemet?

Og hva med den politikken som har vært ført, og som er den som ABB har sett på som totalt ødeleggende for landet, hvor han og andre etniske nordmenn opplevde å bli utsatt for forakt, vold og hvor han som andre observerte hvordan stadig flere kvinner voldtas og unger mobbes, etnisk norske unger, født og oppvokst her er ikke «gode» nok, kvinnene er verdiløse.

Dette lærte han bl.a. gjennom sin norskpakistanske venn, den manglende respekten for nordmenn i enkelte miljøer.

Hvordan er det å føle at man er i ferd med å bli en underkaste i sitt eget land?

Ap sørger over sine døde og man ønsker ikke å legge stein til byrden, men måten media nå herjer frem på gir en egentlig ikke noe valg. Også dette må bli et tema, før eller siden, for det var jo nettopp Ap som var målet, ikke muslimene, det er politikken som har vært ført som var det store hatobjektet. Og ikke bare Ap har stått for den, andre regjeringer har lagt seg på samme listen.

Om det viser seg at det er politikken som er hovedgrunnen, må den da endres?

Også media, men sitt fordreide syn på virkeligheten, var et hatobjekt. De ser ingen grunn til å gå i seg selv, de turer frem som før, men er det ikke god grunn til å tro at mangelen på objektivitet i pressen nettopp skaper enda mer fortvilelse og frustrasjon, lite er mer frustrerende enn å ikke bli hørt, når man føler man har noe viktig å komme med.

Det var neppe de som lyttet og jattet med som var pådriverne. At et menneske med negative opplevelser får snakke ut om sin fortvilelse er som oftest med på å lette på trykket, å dele sine sorger med andre som har opplevd noe av det samme er som oftest med på å lette situasjonen.

Dette er ikke et forsøk på å unnskylde eller bortforklare de grusomme og uforståelige gjerningene, det er bare et forsøk på å se på situasjonen med et litt videre blikk, og ikke stemple en gruppe mennesker som medskyldige i noe de ikke på noen måte hadde forutsett, og ikke på noen måte støtter eller viser forståelse for.

Hatet mange har reagert på og som har vært utgangspunktet for deres islamkritikk, hvor ble det av det? Kan Kurt Westergaard, Geert Wilders og de andre forhatte nå plutselig gå trygt på gaten?

Ikke det? Så rart.