Hva har man gode venner til?

Vi har fått oss ny politidirektør.

Denne gang en mann, etter mange år med en kvinne i stillingen.

Mannen heter Øystein Mæland, og er utdannet psykiater.

Nå er vel ikke det å være psykiater normalt det man først og fremst vil anse som den mest optimale og logiske bakgrunnen til en politidirektør, men det hjelper nok på at man er god venn med vår statsminister, såpass god at man faktisk var hans forlover, og at man har partiboken i orden.

Det hjelper nok veldig.

At man er homofil er heller ikke noe som trekker ned, og selvsagt skal det heller ikke være det, dog er det kanskje ikke helt optimalt at man skyver litt grenser foran seg og bestiller surrogatbarn fra USA, siden det altså ikke er tillat her til lands.

I motsetning til Kari Ann Volden som måtte slite i rundt et år med å få sine tvillinger til landet, har Mæland eller hans mann biologisk tilknytting til sine surrogatbarn, og har da tydeligvis klart å få barna inn i landet, men man må fremdeles utenlands for å kunne skaffe seg disse barna, fordi surrogati altså er forbudt etter norsk lov.

Er det akseptabelt for en norsk politidirektør å reise utenlands og bedrive handlinger som er tillatt der, men i Norge er ulovlig, sånn generelt? Man vet f.eks at man kan straffes for kjøp av prostituerte selv om det har foregått i utlandet, hva med bruk av narkotika i mindre restriktive land eller samvær med mindreårige i land hvor dette er tillat? Kan man gifte seg med en 9-åring i land hvor dette er giftealderen og komme unna med dette også tro? Hvor går grensen, og hvordan kan man ha en politidirektør som liker å bevege seg på kanten av den?

Men det stopper ikke der.

«Mæland var leder for AUF i Oslo 1979–1982, og sentralstyremedlem i AUF fra 1983 til 1989. Han satt i Oslo bystyre fra 1983 til 1986. I mars 1998 innrømmet Mæland i retten at han sin tid
som leder i Oslo AUF hadde søkt Oslo kommune om støtte til kurs som ikke ble avholdt i den hensikt å få mer kommunal støtte.»

Man trenger altså ikke å ha holdt sin sti rein for å kunne bli politidirektør. Eller ha juridisk utdannelse. Å være forlover for vår alles kjekke Jens er antagelig mer enn nok.

Og det er da merkelig hvilken hang til å svindle til seg statlige midler man har blant mange på venstresiden, føler man at statens penger er ens egne penger i så stor grad at man knapt nok regner slikt som lovbrudd i de kretser? AUF, sos-rasisme, diverse innvandrerorganisasjoner, eksemplene er mange.

Sånn styrer man dette landet. Putter inn venner og bekjente der man mener det er gunstig, og pressen synes ikke dette er noe å blåse seg opp over.

For vennene sitter vel godt plassert der og.