Litt av hvert

Dette blir litt av hvert. Bildene mine, meningene mine, ting som interesserer meg, provoserer meg eller engasjerer meg.



mandag 4. juli 2011

Gamle damer blir som nye.

Jeg har vært på russebiltreff i helgen.

Jeg hører formelig gispet der ute blant mine trofaste lesere.
«What!? Er denne kloke, reflekterte og særdeles diplomatiske kvinnen en av disse som nylig virret rundt i rare, røde klær og hoiet med en ølflaske i hver hånd?»

Slapp av, det var en mimrefest. Det var en gang på slutten av 80-tallet man surret rundt i rød dress, og så lyst på fremtiden.

Men hva tror dere skjer når man samler troppene etter godt over 20 år?

Jo, man innser at ikke bare ser de gamle bekjente omtrent ut som før, de ER også akkurat som før. Det er rett og slett sjokkerende, men gledelig, hvor lite nedbrytende som har skjedd på alle disse årene.

Man kan rett og slett puste lettet ut, man blir faktisk aldri voksen, det er bare en vedtatt sannhet det med voksenhet, som mange andre, helt uten hold. Og, mulig det er grunnet dårligere syn, men utseendemessig er det ikke mye å henge seg opp i der heller.

Særdeles hyggelig var det å samles, det kan virkelig anbefales!
Og med facebook er det jo lett å samle troppene og avtale tid og sted, dog skal det sies at detaljene angående meny ikke helt gikk i boks, men det ble elegant løst i løpet av kvelden, hvor veloppdragen ektemann (ikke min nei!) tok på seg oppgaven å skaffe mat til hungrige damer.

Vi kunne konkludere med at vi alle hadde alle våre barn med mannen vi bor med, 15 barn på 6 damer er dessuten godt over snittet, og de fleste av oss drikker ikke kaffe, kan det være en sammenheng der?

Vi kom vel videre frem til at det var kjekt for ungene... og filosoferte oss fram til at vi måtte være usedvanlig attraktive, hva annet kan vel grunnen være?

Fuglene sang lystig og solen var godt på vei opp da vi avsluttet kvelden/morgenen, og etter noen få timers søvn var det å komme seg hjem og sette i gang å arrangere familieselskap for familiens yngste jubilant.

Litt voksen er man dog kanskje blitt, men ikke verre enn at det er til å leve med.

Mannen min hevder i alle fall i tunge stunder at han føler at han er gift med en gutt på 14, så da er det nok ikke så ille tross alt.

Da ser vi frem til neste treff, om ikke så lenge.



2 kommentarer: