Våren og sommeren er fine dager for pus. I alle fall i teorien. I praksis har man så langt i år ikke helt kommet skikkelig i gang med livsnytelsen, før neste regnbyge sørger for at en pjuskete og våt pus sitter jamrende på trappen og ber, nei man er vel mer ærlig om man sier krever, å få komme inn igjen.
Pus har lagt seg til den uvanen at hun vil ut klokken 5.. og inn klokken 6, om morgenen. Plutselig er det som å ha baby igjen, med nattevåk og remjing. Klokken 5 er det skraping på døren, og man får jo ikke fred før man slipper pus ut, og så står hun der da, under soveromsvinduet vårt en time seinere og vil inn igjen. Hrmpf!
Som husets herre sier, man må aldri begynne å regne på om det svarer seg å ha katt.
Men innimellom dukker det jo opp noen gode dager, hvor pus riktig kan kose seg, rulle seg i gresset, rulle seg på asfalten, jakte på fluer, og slappe av innimellom, jeg tok noen bilder av henne en slik dag, og her er de:
 |
| En liten jeger... |
 |
| Prøver å finne stillingen. |
 |
| Mja..litt mat først kanskje? |
 |
| Noe der? |
 |
| Eller der? |
 |
| Hm, får heller prøve å finne stillingen igjen. |
 |
| Sånn kanskje? Litt hardt..? |
 |
| Søren og, denne puten er virkelig for hard ja. |
 |
| Hva gjør jeg nå da? |
 |
| Hva skuer mitt øye? |
 |
| Dette må jeg sjekke ut. |
 |
| Har du noe godt til meg? |
 |
| Ikke om jeg prøver med mitt mest bedårende blikk heller? Nei vel, det blir opp klokken 5 som vanlig det da.. |
Åh... det gjør godt i sjelen å betrakte katte-bildene!
SvarSlettJa katter er fantastiske dyr.Akkurat passelig arrogante, elegante, selvtilfredse og selskapssyke. :-)
SvarSlett