Litt bokinfo.

Jeg har lest en god del bøker i det siste, noen vanlige bøker og noen lydbøker. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive om alle bøkene jeg leser, men vet ikke om det er så mye vits å skrive om bøker jeg synes er litt middelmådige.

Kan jo nevne to av disse, «Den glemte hagen» av Kate Morton og «Den trettende fortellingen» av Diane Setterfield. Litt like bøker faktisk, lange og omstendelige historier med mye innhold som spenner seg over et langt tidsrom, god fantasi må man vel kunne si at disse forfatterne er i besittelse av, helt grei underholdning, men etter min smak litt for mye ukeblad-dame-bøker, ikke helt min stil. Historiene er godt kommet på, spesielt den siste litt pompøst skrevet, som om det er et mål i seg selv å vise at man kan skrive lange og utførlige beskrivelser, som ikke bidrar til å gi boken et løft etter min mening.

Men nå har jeg også nettopp lest to bøker av TV2-reporter Trude Teige, og det var en positiv overraskelse.

Jeg hadde ikke de store forhåpningene egentlig, men «Noen vet» var både en velskrevet og spennende bok. Historien handler om TV-reporteren Kajsa som blir involvert i en drapssak som viser seg å også kunne kobles til en sak hun jobber med om overgrep på barnehjemsbarn på 50-60-tallet.

Vi følger Kajsa samtidig som vi også får lese tankene til drapsmannen. Han er blitt oppmerksom på Kajsa og han ønsker at hun skal få vite hans historie. Kajsa sliter i ekteskapet, de er begge karrieremennesker som ikke helt får kabalen til å gå opp, vi følger Kajsa både privat og på jobb, samtidig kommer morderen stadig nærmere henne.

Den neste boken heter «En hjelpende hånd» og også denne boken handler om Kajsa, som nå har en mor med Altzheimers som befinner seg på pleiehjem. Mens hun holder på å lage en dokumentar om livet på hjemmet, reagerer hun på at tilsynelatende friske pasienter plutselig dør, så blir også en av personalet funnet drept, det forsvinner også en liten gutt i nabolaget.

Begge bøkene til Teige peker på viktige ting i samfunnet, som forsømmelsen av de overgrepsutsatte barnehjemsbarna og situasjonen på våre pleiehjem, samtidig fletter hun dette inn i spennende og gode krimhistorier.

Nå har jeg muligens lest for mye krim, for i begge bøkene klarte jeg faktisk å peke ut morderen på et tidlig tidspunkt, men det legger egentlig ikke noen demper på historien, den siste boken ble jeg sittende å lese i flere timer i strekk, til den var ferdig, det er ganske lenge siden jeg har blitt såpass revet med av en bok.

Vil definitivt anbefale begge disse bøkene, som bør leses i rekkefølge, og håper Teige er i gang med å skrive flere bøker, for dette er en krimforfatter som fortjener mye mer oppmerksomhet enn hun så langt har fått.