Grensekontroll? JA TAKK!

Den 28. november 1994 sa det norske folk nei til EU. Det er en av de mest spennende kveldene jeg har opplevd. Gro Harlem Brundtland og store deler av landets politiske «elite» hadde kjempet med nebb, klør og løgn lenge og vel for dette medlemskapet. Taktisk nok lot man først Finland stemme, fordi der var motstanden minst. Deretter var det Sveriges tur, og med Finlands ja i ryggen sa også svenskene ja. Taktikken funket, nesten.

For etter Sveriges ja, skulle Norge nå bare surfe i mål, for vi ville da ikke være så dumme og si nei til noe alle andre sa ja til?

Men jammen ble det NEI, det var en jubeldag! Det norske folk reiste seg og sa at dette vil vi ikke være med på, dette vil vi ikke være en del av, vi har så lite å tjene og så uendelig mye å tape på et slikt medlemskap.

Det var også siste gang vi ble spurt om noe som helst, klok av skade tar politikerne nå selv slike avgjørelser langt unna det farlige folket.

Det var forøvrig også den kvelden jeg mistet den siste rest av respekt for Gro. Dette hadde hun kjempet så hardt og så lenge for. Hun kom rødøyd og gråtkvalt inn i TV-studio, og fikk spørsmål om hun var skuffet. «Nei, jeg er ikke skuffet!» fikk hun presset fram, det var dråpen for meg.

Kunne hun ikke engang innrømme at hun var skuffet etter dette åpenlyse nederlaget? Hva annet av det hun lirte av seg kunne vi da stole på? Vi har jo i ettertid sett flere eksempler på hennes kynisme, «landsmoderen», ikke rart hun forlot landet og bare kom tilbake når det var gratis helsehjelp eller ulovlige penger å hente.

Det vi sa nei til fikk vi derimot likevel tredd nedover oss ved at man gikk inn på EØS-avtalen. Den våget man ikke å spørre det norske folk om, men da vi sa nei til EU sa vi etter min mening også nei til EØS. Vi hadde en frihandelsavtale vi kunne videreført, det var aldri tema, det var ikke informasjon om dette, EØS måtte vi inn i, uvisst av hvilken grunn. Så da fikk vi innført EUs regler likevel.

Så har vi fått Schengen. Det skal være fri flyt av mennesker og varer, vi skal ikke ha grensekontroll, vi skal ikke lenger vite hvem eller hva vi får inn i landet vårt, for det er jo sånnt et slit å måtte reise rundt med passet i vesken og vise det frem i nye og ne, da heller la all verdens kriminelle strømme inn i landet vårt uhindret. At vi likevel må ta med oss passet når vi er på reise ser ikke ut til å være noe motargument, Schengen er bra, for det har noen bestemt for oss.

Da går det som det må gå. Norge som har vært en fredelig oase hvor man har kunnet stole på hverandre, og være «naive» fordi man av erfaring vet at folk flest rundt en er ærlige og lovlydige, er i ferd med å bli et Gansters Paradise. Vi er som en ubetjent gullsmedbutikk hvor man bare kan gå uhindret inn og forsyne seg.

Vil vi ha det sånn? Vil vi at våre bestemødre skal bli skambanket av omreisende bander på jakt etter verdier, vil vi komme hjem til knuste ruter og tomme skuffer, vil vi at landet vårt skal bli et stadig mer utrygt samfunn fordi verden er full av pengegriske og kyniske mennesker som velger å utnytte vårt gode og trygge samfunn til å bedrive kriminalitet midt iblant oss?

Er vi blitt spurt om det er sånn vi vil ha det? Globalisering, multikultur, er det verdt prisen?

Nei ikke fanken om det er.

Vi vil ikke være med i EØS, vi vil ikke være med i Schengen, vi vil ha tilbake det gamle trygge Norge. Vi vil ha norsk kultur, ikke lett ispedd, «æres»-kultur, voldskultur, kvinne-homo-og-jøde-hat-kultur, tiggerkultur, rane-gamle-damer-og-slå-dem-helseløs-kultur, lyg-enhver-rett-opp-i-ansiktet-og-dolk-i-ryggen-kultur, be-om-hjelp-og-slå-ned-den-som-kommer-for-å hjelpe-kultur, kynisk mafia og kriminelle fra Kosovo, Romania, Bulgaria, Estland, Latvia og Litauen, på toppen av alle de andre kriminelle vi gladelig importerer fra alle verdens hjørner. EU jobber for øvrig for å innlemme også Romania og Bulgaria i Schengen, det sier vel igrunn det meste.

Er det ikke lov å si at nå er denne hjemme-alene-festen over, mamma og pappa må komme hjem og hive ut de uinnbudte gjestene? Vi lærer av våre feil, vi skifter lås på døren og setter inn sikkerhetslås i tillegg, og nå vil vi selv velge hvem våre gjester skal være?

Eh, nei. Ikke lov. Alle mennesker i verden skal ha rett til å komme til vårt land er det faktisk mange som mener, det er en menneskerett må vite. Og når de først er innenfor grensen bør de ha akkurat de samme rettigheten som enhver innfødt nordmann. Hva de enn måtte ha som mål for turen må vi ikke spekulere i. Erfaring kalles fordommer, her skal man møte enhver med et åpent sinn og tenke at «vel at de 99 før ham var en kriminell svindler betyr jo ikke at også denne mannen er det, han er sikkert snill og grei.»

Er det ikke DETTE som er å være naiv? Å tro så godt om andres motiver at man ikke ser hva som skjer rundt en?

Danmark er i de fleste tilfeller et foregangsland. Der Sverige hiver på kull for å komme seg raskest mulig frem til kanten av stupet prøver i alle fall Danmark å sette bremsene på. De har nå vedtatt å innføre grensekontroll mot Sverige og Tyskland, et eksempel til etterfølgelse, i alle fall en liten start.

Selv SP mener at dette  kan være en god ide'.

Men EU raser, deres prinsipp om fri flyt av varer og mennesker er hevet over enhver logisk tanke, EUs ikke-demokratisk-valgte representanter som liker sine fine jobber, sin gode lønn og sin makt, ønsker selvsagt ikke at deres nærmest uinnskrenkede makt og trygge men dog totalt unødvendige jobber skal være i fare.

Men vi står faktisk utenfor. Og vi kan si opp EØS-avtalen, og vi kan melde oss ut av Schengen.

Om vi tør.

Men det gjør vi selvsagt ikke. Vi bør, men vi tør ikke. 

Hva har vi å tjene på dagens situasjon, og hva har vi å tape?

Måtte vi snart få politikere som tenker på landets beste, og ikke bare sine egne gode jobber i EU eller FN-systemet en gang i fremtiden.

For dere et lette å gjennomskue, det er kun deres egne karrierer dere tenker på. 

Hvem tenker på Norge, annet enn bakstreberske nasjonalister, bondeknøler og de forhatte Frperne?

I alle fall ikke den norske politiske, selvutnevnte "eliten". For de tenker bare på seg.