Da har vi hatt en fin helg i København.
Det er andre gang vi er i denne byen, som er en trivelig by med mye flott arkitektur.
Vi benyttet første del av lørdagen til å ta en sightseeingtur med båt langs sjøsiden og i kanalene i byen. Det var en flott tur hvor man fikk se en del bygninger og steder man ikke ellers ser så lett om man vandrer gatelangs i byen. Lave og trange broer og mye flott å se, en slik tur kan virkelig anbefales, vår tur tok en time, vi startet i Nyhavn, i enden av gågaten som går gjennom store deler av byen.
Så ble jeg overtalt til å bli med opp i det flotte tårnet til Vår frelsers kirke. Der var vi også sist gang vi var i byen, og det at jeg ennå husker turen opp i dette tårnet fra den gang burde kanskje fått det til å ringe, om ikke en klokke, så i alle fall en liten bjelle, men neida, opp igjen, denne gangen og.
Høydeskrekken er velutviklet og turen opp ble verre og verre, brattere, smalere og trangere, masse folk kom ned og vi måtte åle oss rundt de på vei opp, men opp kom vi da til slutt, og det var jo ingenting å si på utsikten. Man kan så fortsette turen videre i spiral opp på utsiden av tårnet. Det er egentlig ikke den verste delen av turen, men hvorfor utfordre skjebnen mer enn nødvendig, så etter noen trinn oppover der snudde jeg og holdt meg på nederste nivå som likevel er mer enn høyt nok oppe.
Så kom nedturen. Ned den ene bratte, mørke trappen etter den andre. Dette med at trapper ikke bør være så lange og rette grunnet faren for langt fall hadde de tydeligvis ikke hørt så mye om den gang på 1600-1700-tallet da dette ble bygget, så den som klamholdt seg så hardt at alle musklene i beina nå har verket i tre dager det var visst meg. Hva feiler det folk uten høydeskrekk, har de en skrue løs? Er man virkelig ikke oppmerksom på den faren det er å dette ned fra store høyder, tror det må være en genfeil inne i bildet her.
Jeg er i alle fall svært så oppmerksom på den faren.
Men ned kom jeg da til slutt, og med intense muskelsmerter på tredje dagen vet jeg ikke om jeg vil eller ikke vil anbefale noen en tur opp i dette tårnet, men flott er det, så er du en modig sjel så er det verdt det. Og med tanke på at både barn og gamle damer, og menn, labbet seg opp og ned disse trappene og stigene så er det antagelig ganske trygt og, bare husk å holde godt i rekkverket.
Med den nylige Osloturen i bakhodet er det jo også verdt å nevne at man faktisk føler at man er i et Skandinavisk land når man befinner seg i København, som er mer enn man kan si om Oslo.
Så har du tid og anledning er et besøk til København noe jeg gjerne kan anbefale.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar