En buss-sjåfør...

... det er en ærlig sjel med godt humør...

I løpet av de siste ukene har noen i familien klart å glemme igjen både mobilen sin, og ipoden sin på bussen.
Når man tar buss hver dag er det selvsagt lett å glemme noe, i min tid gikk min ekspertise på å glemme igjen paraplyer, man kan vel si at jeg nesten ble proff på området.

Det var før tiden med mobiler og ipoder.

På vei hjem i bilen en dag ringte mobilen min, og ett stykk nylig opplukket datter tar den, og sier litt forundret "Hm? Er det jeg som ringer?" før hun svarer på telefonen.
Det var en hyggelig bussjåfør som hadde funnet en gjenglemt mobil på bussen, og lett seg frem til "mamma" på telefonlisten, og nesten før hun som eide mobilen engang hadde registrert at den var borte hadde hun altså fått den igjen.

Verre var det den dagen ipoden forsvant. Hvor var den blitt av tro? Bussen den og?
Og hvordan skulle en eventuell ærlig finner klare å finne ut hvem eieren var?
Det var helg, men planen var å ringe buss-selskapet over helgen, men en uventet telefon dukket opp søndag ettermiddag.

De hadde funnet en mobil ble det hevdet, og der fant de nummeret til "mamma", som de altså ringte. Da ble jeg litt forvirret, hadde noen i huset mistet ENDA en mobil? Hvorfor hadde jeg ikke hørt noe om det da?
Jeg sa som sant var at vi savnet en ipod, men jeg trodde ikke vi savnet noen mobil, etter nøyere sjekk kunne damen bekrefte at jo, det var visst en ipod.

På en eller annen måte har altså "mamma" sneket seg inn på ipoden og, hvem vet hvordan det har foregått, men jammen kom det godt med.

Vi hadde virkelig ikke ventet å se igjen den ipoden, og vi er veldig glad for at det fremdeles finnes ærlige mennesker blant oss der ute, som ikke stikker alt i egen lomme.
Klart mange ville vært fristet til å gjøre det, ingen kunne bevist at den var mistet der, eller en annen passasjer kunne ha funnet den og tatt den.

Så dette er en liten hyllest til de ærlige og hyggelige bussjåførene som kjører våre barn til skolen, og som til og med passer på tingene deres.