Design meg her og design meg der..

Siden jeg er i nytt-hus-modus for tiden, ble det til at jeg bestilte et abonnement på Bonytt etter gammelt. Jeg holdt bladet for mange år siden, men det ble i overkant mye Alessi-kanner i enhver kjøkken-reportasje, så jeg sa opp abonnementet da jeg gikk lei av alle klisjeene.

Kan ikke si jeg er så veldig imponert, kan jo nevne at husets herre heiv seg på tilbudet om et annet interiørblad, Bo bedre heter visst det, så for tiden får vi to, og det er stort sett det samme det går i, sære, stygge og dyre ting og møbler, som ikke er gode sitte i.

Og klisjeene... gjesp. Som nevnt var Alessikannen, (som er flott, jeg elsker min Alessi-kanne) en stadig gjenganger. Men jeg syntes det ble litt unaturlig at den stod på enhver komfyr i enhver kjøkkenreportasje i ethvert blad, den gang for mange år siden da jeg holdt bladet sist. Nå er den erstattet av nye klisjeer, nemlig Arne Jacobsens 7er stol og Eames-stolene, enten må man tydeligvis ha den ene, eller så må man definitivt ha den andre, om man skal få Bonytt på besøk.

Joda stolene er stilige de, men de er ikke spesielt gode å sitte på.

Jeg har sittet en god del på begge to, den første er ubehagelig, man skal ikke sitte lenge på den 7er stoler før man vrir seg og ønsker seg langt vekk, på et kurs på jobben måtte jeg rett og slett gå og hente en vanlig kontorstol fordi 7er-stolen jeg satt på var for vond.

Og Eames-stolen, vel det sier seg vel nesten selv, stolen er i plast og man blir utrolig klam av å sitte på den stolen, noe man selvsagt ikke vil oppdage før man har kjøpt stolen og sittet en stund på den..

Jeg bare advarer.

En liten tur til København

Da har vi hatt en fin helg i København.

Det er andre gang vi er i denne byen, som er en trivelig by med mye flott arkitektur.

Vi benyttet første del av lørdagen til å ta en sightseeingtur med båt langs sjøsiden og i kanalene i byen. Det var en flott tur hvor man fikk se en del bygninger og steder man ikke ellers ser så lett om man vandrer gatelangs i byen. Lave og trange broer og mye flott å se, en slik tur kan virkelig anbefales, vår tur tok en time, vi startet i Nyhavn, i enden av gågaten som går gjennom store deler av byen.

Så ble jeg overtalt til å bli med opp i det flotte tårnet til Vår frelsers kirke. Der var vi også sist gang vi var i byen, og det at jeg ennå husker turen opp i dette tårnet fra den gang burde kanskje fått det til å ringe, om ikke en klokke, så i alle fall en liten bjelle, men neida, opp igjen, denne gangen og. 

Høydeskrekken er velutviklet og turen opp ble verre og verre, brattere, smalere og trangere, masse folk kom ned og vi måtte åle oss rundt de på vei opp, men opp kom vi da til slutt, og det var jo ingenting å si på utsikten. Man kan så fortsette turen videre i spiral opp på utsiden av tårnet. Det er egentlig ikke den verste delen av turen, men hvorfor utfordre skjebnen mer enn nødvendig, så etter noen trinn oppover der snudde jeg og holdt meg på nederste nivå som likevel er mer enn høyt nok oppe. 

Så kom nedturen. Ned den ene bratte, mørke trappen etter den andre. Dette med at trapper ikke bør være så lange og rette grunnet faren for langt fall hadde de tydeligvis ikke hørt så mye om den gang på 1600-1700-tallet da dette ble bygget, så den som klamholdt seg så hardt at alle musklene i beina nå har verket i tre dager det var visst meg. Hva feiler det folk uten høydeskrekk, har de en skrue løs? Er man virkelig ikke oppmerksom på den faren det er å dette ned fra store høyder, tror det må være en genfeil inne i bildet her.

Jeg er i alle fall svært så oppmerksom på den faren.

Men ned kom jeg da til slutt, og med intense muskelsmerter på tredje dagen vet jeg ikke om jeg vil eller ikke vil anbefale noen en tur opp i dette tårnet, men flott er det, så er du en modig sjel så er det verdt det. Og med tanke på at både barn og gamle damer, og menn, labbet seg opp og ned disse trappene og stigene så er det antagelig ganske trygt og, bare husk å holde godt i rekkverket.

Med den nylige Osloturen i bakhodet er det jo også verdt å nevne at man faktisk føler at man er i et Skandinavisk land når man befinner seg i København, som er mer enn man kan si om Oslo.

Så har du tid og anledning er et besøk til København noe jeg gjerne kan anbefale.

I trygge hender!

Dette bildet trenger egentlig ingen kommentar. Dette er menn med makt, det er til å gråte av.

For den med hukommelsen inntakt ser man at utrykket til Jagland er omtrent som da han sto med hendene rundt brystene til Synnøve Svabø.

Document.no:

"Thorbjørn Jagland tok initiativet til utvalget ledet av Joschka Fischer som har levert rapporten som sier at Europa trenger 100 millioner nye innvandrere hvis det skal opprettholde levestandarden. Rapporten ble betalt av Tyrkia, og man kan stille spørsmål ved habiliteten, når et land med så sterke interesser på utsiden, betaler regningen."

Hva med å prøve å få alle de som allerede er her, og som ikke jobber men lever på trygd, i arbeid FØRST Jagland?
Opprettholder man levestandarden ved å få inn enda flere som ikke jobber, men hever trygd tro?
Det må være i Jaglands eget univers det.

Hva i alle dager er det som skjer...

...med norske aviser?

Greit nok, aviser i Norge er ikke mye å skryte av. For å være ærlig er de både politisk venstrevridde og rett og slett elendig på nyhetsformidling, antagelig fordi de er mer opptatt av sladder og vås, og etter prinsebryllupet borte i England er det blitt, om mulig, enda verre.

Dagbladet har oppdaget en rumpe, og den må de jaggu skrive om flere ganger daglig!

Er det mulig!?!?
Er det bare 14 år gamle gutter som jobber i denne avisen, har de ambisjoner om å havne på nivået UNDER Se&Hør og FHM?

I dag var overskriften "Disse rumpene er ikke lenger bra nok" med undertittel: "Du gjetter sikkert hvem som er den nye inspirasjonen"

Nei, jeg klikket meg ikke inn på saken, men min kvinnelige intuisjon og min slitne hjerne sier meg ganske klart hvem saken handler om.

Vi snakker altså AVIS her, også kalt nyhetsformidler, media, den fjerde statsmakt, ja flott skal det være, men hva i alle dager er nyheten ved å snakke om en, frem til nå, ukjent søsters rumpe?

Andre overskrifter om denne veldig viktige saken Pippa, med og uten rumpe, er:

"Vil ha rumpe som Pippa"
"Når enden er god"
"Pippa skal drive lobby-virksomhet for eksen"
"Kongelig stil"
"Sjekk Pippas Mette-Marit-stil"
"Her er Pippa på tur med gammel flamme"
"Hete Pippa skaper billigkjole-hysteri"
"Pippa og Kate i klær fra Zara"
"Denne rumpa har over 90 000 facebook-fans"
..tror jeg stopper der, det føles liksom som mer enn nok nå, og dette var bare hos Dagbladet, VG har ikke vært helt tapt bak en vogn her de heller.

Og hva driver så ellers VG med for tiden?
Jo personlig hets og latterliggjøring av politikere de ikke liker. I flere måneder nå, virker det i alle fall som, har man sett nye "morsomme" innslag i serien hvor man harselerer med Siv Jensen. Det tar jo ikke slutt heller. Er det Norges største (grøss!) avis sitt ansvar å drive hets mot ett bestemt parti, og nå også deres leder? Jo, tydeligvis.

Vi trenger virkelig en diskusjon om norsk presse. Hvordan kan man leve med at Dagbladet og VG med sin sladder-og hets-journalistikk er to av landets største og riksdekkende aviser?

Det er selvsagt opp til hver enkelt å la være å kjøpe dette mølet, selv har jeg drevet min personlige boikott mot lavmålet i mange år, mine penger skal ikke gå til å sponse dette, og nettet er gratis, så å lese nyhetene deres gratis er til å leve med, og gremmes av...

Det er ingen linker til relevante innlegg i denne saken, det er en grunn til det.
VG1
VG2  

Hvem bryr seg om berberne?

I Nord-Afrika lever det en rekke mennesker som tilhører den opprinnelige befolkningen, urbefolkningen som bodde der før den arabiske invasjonen. Vi hører lite om deres problemer og den undertrykkelsen de utsettes for av sine erobrere.

Det er berberne det er snakk om her, fra Wikipedia kan man lese dette:

«Berbere er det vestlige navnet på urfolket som holder til i Nord-Afrika. Navnet er hentet fra arabisk, og betydningen er usikker. Selv kaller de seg helst imazighen (entallsform amazigh), som direkte oversatt betyr «frie menn».

Berbere finnes fra Israel og Egypt i øst til Atlanterhavet i vest, og fra Spania og Middelhavet i nord til Burkina Faso og Nigeria i sør. De er oppdelt i mange ulike stammer, men er hovedsakelig bosatt i Marokko (rifkabyler), Algerie (kabyler), Tunisia (zuaver) og Sahara/Sahel (tuareger).

Berberne er tradisjonelt nomadiske (rettelse: de er helst fjellfolk, ikke nomader) og tilhører den afroasiatiske språkfamilien. De oppsto som folkegruppe i Øst-Afrika for mer enn 10 000 år siden, og er således det opprinnelige folkeslaget i Nord-Afrika. På 600-tallet og 1100-tallet ble de imidlertid fortrengt av innvandrende arabere, og har siden stort sett hatt tilhold i fjell- og ørkenområdene i det nordlige Afrika. De er altså ikke arabere, men som oftest muslimer. De har også en kristen minoritet.

Berberne utgjorde ca. 11 millioner mennesker i 2001, men antallet er høyst usikkert, og snakker 26 ulike dialekter av det berbiske språket kalt tamazight. Noen hevder det kan være så mange som 50 millioner berbere, men noen ordentlig oversikt finnes ikke. Det berberske alfabetet kalles tifinagh.
Tradisjonelt er berbernes interne politikk sekulær og pro-vestlig, noe som har endret seg endel i nyere tid. Dette må ses i sammenheng med forfølgelse av berbere i Egypt, Algerie og Marokko, og med den vestlige støtten til og/eller passiviteten overfor denne. Spesielt har Frankrike vært kjent for å forhindre nærmere undersøkelser når Algeries brudd på menneskerettigheter har kommet på dagsordenen.»

Hvem hører vel om berberne, jeg ante ikke noe om dem før jeg kom over bloggen Kabylia

Der kan man blant annet lese at foreldre ikke får gi sine barn kabylske eller berberske navn, land som  Marokko og Algerie forbyr sine borgere å bruke disse navnene.

«Den marokkanske regjeringen vil forby berbiske navn, og har sendt en liste over forbudte navn til ambassader og konsulater i utlandet. Regjeringen i Rabat har allerede forbudt kristne navn, og i forbindelse med forbudet mot berbiske navn heter det at “berbiske navn er i konflikt med den islamske og marokkanske identiteten, og åpner for spredning av meningsløse navn”.
I praksis forbyr dermed den marokkanske regjeringen berbere bosatt i Nederland å gi barna sine berbiske navn, da samtlige personer av marokkansk/berbisk avstamning – bosatt eller født utenfor Marokko – ved kongelig dekret anses for å være marokkanske statsborgere og derfor får dobbelt statsborgerskap fra fødselen»

Denne lille jenten ønsket foreldrene å kalle Mayles, men den gang ei. Hun må ha et navn som begynner på El mener myndighetene, dette markerer nemlig tilhørighet til Arabia.
Er man ikke araber så skal man bli araber, hvorfor hører man ikke SV skrike seg hese over slikt som dette, er det ikke en menneskerettighet å bestemme hva ens eget barn skal kalles? Og er det ikke diskriminerende å nekte navn fra en spesiell etnisk gruppe?

 På bloggen Kabylia kan man bl.a. lese dette:

"Algerie, offisielt et arabisk og islamsk land, gjennomfører en reell koloniseringsvirksomhet av kabylsk folket, som har blitt innesperret i sitt eget land. Folk er bedt om å assimilere og underkaste seg  til et eneste politisk-religiøs system som er både arabisk nasjonalistisk og sekterisk islamistisk. Staten Algerie  har iverksatt et program for kulturelt folkemord og språk apartheid  siden uavhengigheten i 1962. De kabylske, som viser en beskjeden  motstand til deres assimilasjon, er undertrykt, torturert og ofte drept.
Kabylsk  folket lider  virkelig en undertrykkelse  fra et folk  som er totalt fremmed for dem og som  bruker alle midler for å slette deres språk,  fattiggjør deres kultur, slette den kollektive hukommelsen, forfalske historien og tvinge dem til å assimilere seg så snart som mulig"
"Denne koloniseringen, som foregår åpenlyst, blir ikke fordømt av noen land i Vesten. Alle gjemmer seg bak ikke-innblanding i Algeries indre anliggende. Dersom politiske drap, henrettelser av fredelige demonstranter, fengsling av dissidenter og journalister er de indre forhold i et land, så er begrep som menneskerettigheter og folkegruppers rettigheter kun tull og vakre ord."

Er det fordi det kabylske folket ikke bruker kvinner og barn som levende skjold eller bruker terror mot tilfeldige sivile at man ikke hører noe kanskje?

Skulle ikke forunder meg, det lønner seg ikke å være snill gutt om man vil bli hørt.


Her er en annen sak jeg skrev om situasjonen for berberne tidligere, hvor frie kvinner tvinges til å ta på seg slør, eller dø.

Nytt hus..kanskje?

Som jeg tidligere har nevnt så går vi med planer om å bygge nytt hus.

Tomten det er snakk om er en fin tomt nær sjøen med nydelig utsikt, jeg synes derfor det er viktig å kunne nyte denne utsikten mest mulig, og jeg har pløyet huskataloger til øyet ble relativt stort og ganske så vått, men det er vanskelig å finne noe som er perfekt, umulig faktisk.

Så da får man tegne selv.

Jeg har grublet og tenkt, tatt noe fra et hus jeg liker og noe annet fra andre hus. Jeg vet ikke hvordan arkitekter vanligvis arbeider, hva de begynner med, men jeg valgte å få på plass formen på huset sånn noenlunde først, og så gå for planløsninger etterpå.

I begynnelsen tenkte jeg helst tradisjonelt hus, men etterhvert har jeg fått mer sans for den moderne stilen. Flatt tak kan være flott, men på Vestlandet er man rimelig sikker på vannlekkasje på sikt om man velger dette, så vi får nok la det skrå.

Jeg vil ha en stue med store vinduer hvor man kan sitte og nyte både de fine dagene og dagene med regn og ruskevær, og jeg vil ha terrasse i nærheten av stue og soverom, så man kan åpne døren og få inn godt med frisk sjøluft når man føler for det.

Så langt er dette det jeg har kommet opp med. Taket er dog ikke helt i henhold til mannen sine maleønsker, det blir veldig høyt opp, så jeg har testet ut at taket skrår ned i forkant, men egentlig liker jeg best denne varianten. Det runde vinduet synes jeg er fint, men hvor mye det vil koste i praksis har jeg ikke sjekket ennå, er redd det kan bli i overkant dyrt.

Så alternativene med tak som skrår annen vei er noe som dette:

Planløsning hovedetasje, antagelig oppe, hvis det er skrå tomt, dette er vi ikke helt sikre på ennå, den ser ut til å være i grenseland.

Når jeg følte at det utvendige var noenlunde på plass kom det til det innvendige. Det var jammen også et puslespill med et uant antall biter som ikke var helt lett å få plassert. Man bør kunne bo på ett plan (livsløpstandard) og rommene bør jo være plassert fornuftig i forhold til hverandre. Gang synes jeg er et unødvendig konsept, så jeg ønsker å kaste bort minst mulig plass på det, åpen kjøkkenløsning er jeg ikke spesielt begeistret for, matlukt over hele huset, og gjester som må se på skitne panner mens de spiser, ser jeg liksom ikke sjarmen med.

Så foreløbig er dette det jeg har kommet frem til. Siden det nåværende husets herre er på reis for tiden, og ja, for de som måtte lure, kofferten forsvant denne gangen og, og dukket først opp på den tredje dag, så er det vel fare for at det blir større eller mindre modifikasjoner her. Men, for å komme ham i forkjøpet, så har jeg tegnet inn kjellerstue/hifi-rom/bibliotek, selv om teksten kanskje blir noe grøtete på tegningen..

Mye gjenstår, vidu har jeg ikke fått tegnet inn overalt, dører er av og til bare en åpning, noen dører blir skyvedører og.

 

Om man klikker på tegningene får man opp et større bilde, men  jeg fikk bare til å lage bmp-filer fra autocad, så kvaliteten er ikke så bra her.

Det evinnelige jødehatet går mot en ny vår.

Det er ikke til å tro, men atter en gang opplever Europa en stadig økning i hat mot jøder. Mens akterutseilte og virkelighetsfjerne politikere som Trine Skei Grande serverer selvdefinerte sannheter om utbredelsen av den oppdiktede diagnosen «islamofobi», som ikke er annet enn et hån mot ethvert tenkende menneske, for ikke å snakke om et hån mot de iblant oss som faktisk lider av fobier og vet hvor ubehagelig det kan være, presterer tidligere nevnte Grande å sammenligne jødehat med skepsis mot vår tids mest grusomme ideologi; islam.

Det ene er altså en etnisk folkegruppe, jøder, mens det andre er tilhengere av en ideologi man selv velger om man vil tilhøre, og som graderer og straffer mennesker etter systemer som historiens verste tyranner ville bifalt. Men det er verre enn som så, for i dag opplever man at hat mot en gruppe øker, og den gruppen, ja det er som før: jødene.

Dette prøver man etter beste evne å fortie, mye på grunn av at den kraftige økningen vi ser i dag helt klart kan kobles til representanter fra nettopp "fredens religion": islam, som vår alles kjære Skei Grande føler et så stort behov for å beskytte og unnskylde.

Jeg kom over en engelskspråklig tekst på document.no, som jeg tenkte å ta noen poenger og fakta fra, men det endte med at jeg oversatte hele teksten, ikke akkurat ordrett kanskje, man kan kanskje kalle det fritt oversatt, men informasjonen i teksten er med.

---------------

Den 19. april brant synagogen på Korfu. (Brannstifterne hadde satt fyr på over 30 hellige skrifter og dokumenter, blant annet en flere hundre år gammel Torah) På Korfu bor det den svimlende sum av 150 jøder, i Hellas bor det 8000, som utgjør 0,8 % av befolkningen, men selv disse tallene er for høye for enkelte, to andre synagoger i Hellas ble påtent i løpet av siste år.

Og det som skjer i Hellas skjer også over hele Europa.

I løpet av siste tiår har synagoger blitt påtent eller vandalisert i Polen, Sverige, Ungarn og Frankrike. Vi kan vel også her tilføre Norge, som ikke er nevnt i teksten.

Antisemittiske inskripsjoner skrives på vegger i byer som Paris, Madrid, Amsterdam, London, Berlin og Roma. Jødiske gravsteder skjendes, og jøder angripes på gaten i de fleste store byer på kontinentet. I Nederland bruker politiet jødiske lokkeduer for å prøve å ta gjerningsmennene på fersken.

Jødiske skoler må ha politibeskyttelse, jødiske barn i offentlig skole mobbes, og når foreldrene klager, bes foreldrene om å finne et annet sted deres barn kan gå på skole. Mobbing vet vi også skjer i Norge, noe blant annet reportasjen til Tormod Strand viste.

I enkelte byer, som i Malmø i vårt naboland Sverige og Roubaix i Frankrike er forfølgelsen av jøder kommet så langt at jøder selger sine hjem, for den prisen de enn måtte få, og forlater byen, eller landet.

Jødene føler at de må være ekstremt forsiktige, de føler at de er i livsfare, og må for all del ikke bære synlige symboler på hvem de er. I 1990 bodde det ca 2000 jøder i Malmø, nå er tallet færre enn 700, og det minker for hvert år.

Jøder må passe seg i alle Europeiske land, menn gjemmer kipaen under en hatt eller en cap, eiere av kosher-restauranter vet at de risikerer å bli utsatt for hærverk fordi noen ikke tåler synet av et jødisk navn eller en Davidstjerne.

I Norge ble nylig en av verdens mest anerkjente advokater nektet å holde foredrag på norske universiteter om konflikten i Midt-østen. Man ser det samme andre steder i Europa, det å holde et foredrag om Israel, uten å være klart pro-palestinsk, er risikabelt eller rett og slett umulig. Arrangementer til støtte for Israel mottar drapstrusler, og anti-zionister arrangerer voldelige demonstrasjoner for å skremme folk ifra å våge seg inn. Den eneste måten man kan organisere denne type arrangementer på er ved å sende ut invitasjoner, og ikke annonsere.

Etter 2.verdenskrig så antisemittismen ut til å forsvinne i Europa, men nå er den tilbake, i en svært foruroligende grad.

Selv om det ikke er akkurat den samme antisemittismen, er den heller ikke så veldig forskjellig.

Det er en antisemittisme som er utbredt i den muslimske befolkningen, og denne antisemittismen var sterkt påvirket av den gamle Europeiske antisemittismen. Så hva de muslimske innvandrerne tar med seg, kan lett også slå rot i den europeiske ikke-muslimske befolkningen. Sions vises protokoller florerer både i muslimske bokhandlere, men også på Europeiske språk.

Antisemittisme brukes også til å argumentere for nasjonalisme og isolasjonisme.

Og det er en antisemittisme som venstresiden ikke ønsker å bekjempe, fordi for dem er det muslimene som er de undertrykte, og venstresiden føler at de alltid må være på «de undertryktes» side, uavhengig av hva som har gjort dem «undertrykte» eller hva de undertrykte selv bedriver av undertrykkelse. Europeiske «anti-rasistiske» bevegelser er svært opptatt av såkalt «islamofobisk rasisme», men de er samtidig avvisende til å diskutere antisemittisme i den muslimske befolkningen.

Her passer frøken Grande inn som hånd i hanske.

Den nye antisemittismen legges nå til den gamle, demoniseringen av staten Israel.

Det islamske syn på Israel er nå det dominerende synet på Israel i Europa. Israel er i følge den en «kolonimakt» som har frarøvet folket deres land, og det er dannet en «kunstig stat», selv om jødene har vært i landet i over 3000 år. Og selv om mange stater i området, som Jordan, Libya og Irak er mindre legitime, deres grenser ble trukket på papir av britene i 1920-årene. Ingen journalister ser ut til å henge seg nevneverdig opp i det.

Hatet mot Israel er nå en svært utbredt tankegangen blant europeere, uavhengig av politisk ståsted. Europeiske muslimer hater Israel og ønsker staten utslettet. Europeiske ikke-muslimer ser ut til å mene at om ikke Israel hadde eksistert, ville spenningene i forhold til muslimer vært mindre, og de plasserer ansvaret for problemene hos Israel. Siden mesteparten av jødene har flyktet fra land i Midtøsten, er det nå de kristne der somangripes av muslimske grupper.

Som det arabiske ordtaket sier: «Først lørdagsfolket, så søndagsfolket»

Siden Israel er en jødisk stat, bes europeiske jøder om være gode europeere og ta avstand til Israel. Hvis de nekter, eller enda verre, hvis de sier at de støtter Israel, betraktes de som upålitelige.

På 30-tallet ble jøder anklaget for å ikke være fullverdige medlemmer av landet de bodde i, i dag anklages jøder for eksistensen av den jødiske staten, og mistenkes å være for bundet til denne staten til at de kan være fullverdige mennesker av landet de bor i.

Kanskje, om man svartmaler jødene nok, så kan man innbille seg at det ikke var så ille det som ble gjort mot dem under andre verdenskrig likevel, kanskje var det fortjent? Som enkelte sier, det var jødene som drepte Jesus, det var ikke muslimene som gjorde det.(det kan kanskje ha en sammenheng med at de ennå ikke eksisterte..?)

Antisemittismen på 30-tallet ledet til Holocaust, som igjen førte til at jødene flyktet til Israel, det eneste landet som ville slippe dem inn, og ikke lot skipene med flyktende jøder synke i sjøen. Nå beskylder europeiske anti-semitter jødene for Israels eksistens, og for å minne dem på Holocaust. Samtidig er et økende antall Europeere klar for et nytt Holocaust, nemlig utslettelsen av staten Israel.

Hvis det å ofre Israel ville føre til at det muslimske sinnet ville forsvinne, ville en del ikke-muslimske europeere antagelig være villige til det offeret.

I Europeiske aviser flommer det over av karikaturer som fremstiller Israel som dagens nazister. Hvis jødene er dagens nazister, betyr vel det da at europeerne gjorde verden en tjeneste ved å drepe 6 millioner av dem...?

Hvis man kan fremstille Israel som en nazi-stat er utslettelse av landet akseptabelt, kanskje til om med legitimt, kanskje til og med ønskelig?

Det faktum at Mein Kampf er en bestselger i de palestinske områdene og i de fleste land i den muslimske verden er ikke tema, akkurat som det faktum at mange av jødene som bor i Israel i dag er overlevende fra Holocaust, jødeutryddelsen som skjedde i Europa for sekstifem år siden.

En undersøkelse gjennomført i fjor for Friederich Ebert Foundation, en tysk tenketank knyttet til Tysklands sosialdemokratiske parti, var talende. På spørsmålet: «Tror du at jøder misbruker sin status som ofre for nazismen?», nådde ja-svarene uante proposjoner : 72,2% i Polen, 48% i Tyskland, 40,2% i Italia, 32,3% i Frankrike. Et annet spørsmål, «Forstår du hvorfor folk ikke liker jøder», ble svarene noe man virkelig bør ta inn over seg. Antall positive svar: 55,2% i Polen, 48,9% i Tyskland, 40,2% i Italia. Spørsmålet ble ikke stilt i Frankrike. I flere meningsmålinger utført i Europa det siste tiåret, var Israel identifisert som det farligste landet for fred i verden, sammen med Iran.

Spørsmålet: «Er du anti-semittisk» ble ikke stilt noe sted. Jeg er ikke i tvil om at dersom man hadde stilt spørsmålet til de som forstår at «Folk liker ikke jøder,» og som sannsynligvis ikke liker dem selv heller, ville de ha svart at de ikke var anti-semittisk.

Spørsmålet, «Tror du at Israel gjennomfører en utryddelseskrig mot palestinerne», ble spurt. Positive svar: 63% i Polen, 47,7% i Tyskland.

Moshe Kantor, president i den europeiske jødiske kongressen, kalt målingen «svært urovekkende. Regjeringene i Europa, og EU, sa han, «ville ha godt av å våkne opp til dette problemet før det er for sent,»

Full-Blown Return of Anti-semittisme i Europa
http://www.hudson-ny.org/2122/anti-semitism-in-europe
av Guy Millière

-----------------------

Vel Trine Skei Grande, du som foreslo å bytte ut muslim med jøder i noen sitater du dro frem, prøv å gjøre det samme her, bytt ut jøder med muslimer og se hva du synes om resultatet da.

Forfølger jøder i Europa muslimer eller andre? Truer de oss til taushet og lydighet? Deltar de i voldelige demonstrasjoner? Kommer de med krav på krav om hvordan vi må oppføre oss? Tenner man på muslimenes moskeer? Mobbes muslimer som viser sin religiøse tilhørighet såpass at de må dekke til sine religiøse plagg eller symboler på gaten? Må muslimer flytte fra våre byer i frykt for sine liv? 

Og, for å poengtere det så tydelig at det kanskje glir inn, noe som er veldig viktig å ta inn over seg, og som som oftest oversees totalt: Jødene er født sånn, de er en etnisk gruppe, som arabere er det, persere, samer osv. Å være muslim er en selvvalgt tilstand, på samme måte som man velger å være kommunist, nazist, sosialist, kristen, buddhist og hva man ellers måtte ønske å velge i blant utvalget av religioner og ideologier der ute.

Jeg skammer meg dypt og inderlig for å, mot min vilje, være en del av et jødefiendtlig samfunn. Det er så fryktelig at jeg ikke finner ord. Vår utenriksminister Jonas (blant «venner» kalt Judas) Gahr Støre koker ihop med Hamas, lyger om det helt til han blir avslørt, og har tydeligvis ikke noe høyere ønske enn dialog med hvem det måtte være av forkvaklede drittsekker. For vi må jo alle være villige til å tilpasse oss, må vi vel ikke?

Våkn opp og se hva som er i ferd med å skje med landet vårt, det er faktisk mye verre enn man i sin villeste fantasi ville trodd. 

Det som har skjedd før kan skje igjen, og "vi" går inn i det med åpne øyne, og ser ingenting.

vg1
vg2
vg3

Elefantpassernes barn

Elefantpassernes barn av Peter Høeg

Jeg har nettopp hørt ferdig denne boken som lydbok.

Peter Høeg er mannen som skrev «Frøken Smillas fornemmelse for snø», som jeg tidligere har skrevet om, en bok jeg likte særdeles godt.

Også denne boken likte jeg godt, men det er en helt annen type bok Høeg har skrevet denne gang.

Det er ikke først og fremst historien i boken, men selve språket, alle digresjonene og de underlige vendingene som gjør boken bra, selv om det til tider kanskje kan bli litt i overkant. Historien er i seg selv ganske absurd og langt fra troverdig, men det gjør ikke noe, fordi fortelleren, prestesønnen som også heter Peter, har en sånn fantastisk og humoristisk måte å formulere seg på.

Den geskjeftige Peter, og hans enda mer geskjeftige og to år eldre søster Tilte, kommer opp i litt av noen problemer da deres ikke helt lovlydige foreldre plutselig forsvinner. Det er ting som tyder på at de har noe muffens i gjære, samtidig som noen myndighetspersoner prøver å sperre de to ungene inne på en slags anstalt. Men selvsagt kommer de seg unna, og den absurde historien dreier seg om en synode, et slags fellesreligiøst møte som skal finne sted, verdifulle skatter som skal stilles ut i forbindelse med møtet, et brysomt lik, og en rekke snurrige personer med de mest praktfulle navn, som Anaflabia Borderrud, Thorkild Thorlacius-Drøbert, Leonora Ganefryd, Pallas Athene og Aleksander Bister Finkeblod, for å nevne noen.

Det er dog ingen elefanter i boken, elefantene man snakker om er de indre elefanter.

Boken leses av Haakon Strøm som gjør en utmerket jobb, jeg kan anbefale denne boken, det er et under at det går an å skrive denne type bøker, hvor i alle dager tar han ordene fra?

Oslos store dag.

Da kan vi registrere at Oslo atter en gang har feiret 17.mai, mens resten av landet, for ikke snakke om resten av verden, har vært med på kjøtt og flesk.

Hva feiler det egentlig NRK?

Tror de at de er en lokal-TV-kanal for Oslo? Er det ingen ansatte i NRK som har vært utenfor byens grenser og sett at det er noe der og?

Man kan saktens lure.

Nå var jeg opptatt med marsjering og stabling av bokser og fikk ikke sett hele sendingen deres, takk og lov, men det jeg så tror jeg var relativt representativt.

Alle skolene i Oslo skal behørig og grundig presenteres. Her får man vite antallet elever, at de har fått nye lekeapparater på skoleplassen denne våren, at en eller annen c-kjendis gikk på denne skolen, KJÆRE VENE. Er det noen som er interessert??

Det absurde blir så å vise et lite glimt fra en annen av de norske byer som faktisk finnes der ute.

«Her er toget i Bergen». Punktum, og tilbake til Oslo igjen. Hvor blir det av «Og her ser man Nordnæs bataillon, et av byens stolte buekorps», «Her ser man ett av mange humoristiske innslag presentert av ingeniørstudentene i Bergen» osv. Neida, det er ingen detaljinformasjon om noe som helst annet enn det som skjer i Oslo, hva om NRK kunne fordelt sin dyrebare sendetid litt mer demokratisk mellom de største norske byene når de likevel har sendt kamerateam og reportere dit?

Jeg har skrevet sinte mailer til NRK om dette før. Det var kanskje en liten bedring i år, men den var jammen liten.

Men en ting er jo kjekt å se, det finnes faktisk en del nordmenn igjen i byen Oslo, de glimret stort sett med sitt fravær da vi besøkte byen, men de finnes faktisk der likevel, de våger kanskje bare ikke å gå ut uten å være i samlet flokk?

Vel,vel, håper alle har hatt en fin dag, tross alt.

Jeg har bedrevet to timer med bøy og tøy og plukket opp blikkbokser, stablet blikkbokser og delt ut premier til høflige og fornøyde unger.

Og, jeg har deltatt på en god gammeldags dugnad. Min datters klasse hadde ansvar for rydding etter 17. mai. Så der trommet man seg sammen, stablet vekk bord og stoler, sopte gult og ryddet, og vips, siden alle var med, så var gymsalen ryddet før man visste ordet av det.

Dugnadsånden lever ennå noen steder, og takk for det.

Hvorfor må alt pipe?

Min yngste datter ga meg klar beskjed om at nå måtte jeg skrive om noe morsomt på bloggen min, som Grand prix, eller katten vår eller noe i den dur.

Grand prix har jeg vel ikke mye morsomt å si om, spør du meg er det mer en tragedie, dog med visse komiske innslag, men de er vel helst ufrivillig komisk, så det teller kanskje ikke. Jeg likte ikke Stella sin sang, og jeg likte vel ikke noen av de andre sangene heller, det jeg hørte av dem, med et halvt øre. For å være ærlig så kommer dette konseptet langt ned på listen av hva som interesserer meg, og nå har jeg allerede nevnt det i hele to blogginnlegg, så nå er strengt tatt grensen for lengst overskredet.

Katten har jeg skrevet om før, lite er nytt under stolen der, hun spiser, hun går ut, hun kommer inn, hun spiser, man skjønner tegningen. Innimellom sover hun, klorer på møbler, røyter iherdig, og står og skriker under soveromsvinduet vårt i 4-5 tiden om natten og vil inn, eller står og skriker ved soveromsdøren vår i 4-5 tiden om natten og vil ha kos, mens hun spiser sin nattmat, og så, kanskje... vil ut. Feit som hun er har hun en praktfull dinglende hengemage, men hun lar seg på ingen måte affisere av det, selvtilliten er på topp, og arrogansen likeså.

Men jeg skulle skrive om ting som piper. Hva er det med folk som finner opp ting i våre dager?

I går var vi på besøk hos noen med nytt hus, og jeg fikk blant annet presentert induksjonstoppen deres. Jeg har jo sett denslags før, og irritert meg grenseløst over den idiotiske pipingen som kom hver gang man trykket effekten opp eller ned. Jeg spurte om denne også var sånn, og joda det var den, hver gang man ønsker å få temperaturen litt opp eller ned så etterfølges begivenheten av et hissig pip. Praktfullt!

Jeg kan jo skjønne det i bilen, når man kjører av gårde uten bilbelte at man skal drives såpass til vannvidd av piping at man tar på seg selen i rein frustrasjon for å slippe pipingen, men hvorfor må man belemres med disse ulydene når man står fredelig inne på sitt eget kjøkken og lager mat?

Brødbakemaskinen er akkurat på samme måte. Skal man bake seg et brød i fred og fordragelighet er det så mye ilter piping før man kommer til saken at man er i ferd med å gi opp i forsøket.

Hvilken sadist er det man har ansatt for å utvikle nye husholdningsapparater som har denne forkjærligheten for stygge pipelyder?

En som aldri bruker dem selv antagelig.

Og før jeg glemmer det, ha en strående 17.mai, med eller uten regn!!

Personlig er jeg blikkbokskastansvarlig i morgen og går til oppgaven med stort alvor og pågangsmot. 

Her blir det bøy og tøy!
Dette er for øvrig dagen det er lov å være nasjonalistisk, nyt den mens du kan!

Grensekontroll? JA TAKK!

Den 28. november 1994 sa det norske folk nei til EU. Det er en av de mest spennende kveldene jeg har opplevd. Gro Harlem Brundtland og store deler av landets politiske «elite» hadde kjempet med nebb, klør og løgn lenge og vel for dette medlemskapet. Taktisk nok lot man først Finland stemme, fordi der var motstanden minst. Deretter var det Sveriges tur, og med Finlands ja i ryggen sa også svenskene ja. Taktikken funket, nesten.

For etter Sveriges ja, skulle Norge nå bare surfe i mål, for vi ville da ikke være så dumme og si nei til noe alle andre sa ja til?

Men jammen ble det NEI, det var en jubeldag! Det norske folk reiste seg og sa at dette vil vi ikke være med på, dette vil vi ikke være en del av, vi har så lite å tjene og så uendelig mye å tape på et slikt medlemskap.

Det var også siste gang vi ble spurt om noe som helst, klok av skade tar politikerne nå selv slike avgjørelser langt unna det farlige folket.

Det var forøvrig også den kvelden jeg mistet den siste rest av respekt for Gro. Dette hadde hun kjempet så hardt og så lenge for. Hun kom rødøyd og gråtkvalt inn i TV-studio, og fikk spørsmål om hun var skuffet. «Nei, jeg er ikke skuffet!» fikk hun presset fram, det var dråpen for meg.

Kunne hun ikke engang innrømme at hun var skuffet etter dette åpenlyse nederlaget? Hva annet av det hun lirte av seg kunne vi da stole på? Vi har jo i ettertid sett flere eksempler på hennes kynisme, «landsmoderen», ikke rart hun forlot landet og bare kom tilbake når det var gratis helsehjelp eller ulovlige penger å hente.

Det vi sa nei til fikk vi derimot likevel tredd nedover oss ved at man gikk inn på EØS-avtalen. Den våget man ikke å spørre det norske folk om, men da vi sa nei til EU sa vi etter min mening også nei til EØS. Vi hadde en frihandelsavtale vi kunne videreført, det var aldri tema, det var ikke informasjon om dette, EØS måtte vi inn i, uvisst av hvilken grunn. Så da fikk vi innført EUs regler likevel.

Så har vi fått Schengen. Det skal være fri flyt av mennesker og varer, vi skal ikke ha grensekontroll, vi skal ikke lenger vite hvem eller hva vi får inn i landet vårt, for det er jo sånnt et slit å måtte reise rundt med passet i vesken og vise det frem i nye og ne, da heller la all verdens kriminelle strømme inn i landet vårt uhindret. At vi likevel må ta med oss passet når vi er på reise ser ikke ut til å være noe motargument, Schengen er bra, for det har noen bestemt for oss.

Da går det som det må gå. Norge som har vært en fredelig oase hvor man har kunnet stole på hverandre, og være «naive» fordi man av erfaring vet at folk flest rundt en er ærlige og lovlydige, er i ferd med å bli et Gansters Paradise. Vi er som en ubetjent gullsmedbutikk hvor man bare kan gå uhindret inn og forsyne seg.

Vil vi ha det sånn? Vil vi at våre bestemødre skal bli skambanket av omreisende bander på jakt etter verdier, vil vi komme hjem til knuste ruter og tomme skuffer, vil vi at landet vårt skal bli et stadig mer utrygt samfunn fordi verden er full av pengegriske og kyniske mennesker som velger å utnytte vårt gode og trygge samfunn til å bedrive kriminalitet midt iblant oss?

Er vi blitt spurt om det er sånn vi vil ha det? Globalisering, multikultur, er det verdt prisen?

Nei ikke fanken om det er.

Vi vil ikke være med i EØS, vi vil ikke være med i Schengen, vi vil ha tilbake det gamle trygge Norge. Vi vil ha norsk kultur, ikke lett ispedd, «æres»-kultur, voldskultur, kvinne-homo-og-jøde-hat-kultur, tiggerkultur, rane-gamle-damer-og-slå-dem-helseløs-kultur, lyg-enhver-rett-opp-i-ansiktet-og-dolk-i-ryggen-kultur, be-om-hjelp-og-slå-ned-den-som-kommer-for-å hjelpe-kultur, kynisk mafia og kriminelle fra Kosovo, Romania, Bulgaria, Estland, Latvia og Litauen, på toppen av alle de andre kriminelle vi gladelig importerer fra alle verdens hjørner. EU jobber for øvrig for å innlemme også Romania og Bulgaria i Schengen, det sier vel igrunn det meste.

Er det ikke lov å si at nå er denne hjemme-alene-festen over, mamma og pappa må komme hjem og hive ut de uinnbudte gjestene? Vi lærer av våre feil, vi skifter lås på døren og setter inn sikkerhetslås i tillegg, og nå vil vi selv velge hvem våre gjester skal være?

Eh, nei. Ikke lov. Alle mennesker i verden skal ha rett til å komme til vårt land er det faktisk mange som mener, det er en menneskerett må vite. Og når de først er innenfor grensen bør de ha akkurat de samme rettigheten som enhver innfødt nordmann. Hva de enn måtte ha som mål for turen må vi ikke spekulere i. Erfaring kalles fordommer, her skal man møte enhver med et åpent sinn og tenke at «vel at de 99 før ham var en kriminell svindler betyr jo ikke at også denne mannen er det, han er sikkert snill og grei.»

Er det ikke DETTE som er å være naiv? Å tro så godt om andres motiver at man ikke ser hva som skjer rundt en?

Danmark er i de fleste tilfeller et foregangsland. Der Sverige hiver på kull for å komme seg raskest mulig frem til kanten av stupet prøver i alle fall Danmark å sette bremsene på. De har nå vedtatt å innføre grensekontroll mot Sverige og Tyskland, et eksempel til etterfølgelse, i alle fall en liten start.

Selv SP mener at dette  kan være en god ide'.

Men EU raser, deres prinsipp om fri flyt av varer og mennesker er hevet over enhver logisk tanke, EUs ikke-demokratisk-valgte representanter som liker sine fine jobber, sin gode lønn og sin makt, ønsker selvsagt ikke at deres nærmest uinnskrenkede makt og trygge men dog totalt unødvendige jobber skal være i fare.

Men vi står faktisk utenfor. Og vi kan si opp EØS-avtalen, og vi kan melde oss ut av Schengen.

Om vi tør.

Men det gjør vi selvsagt ikke. Vi bør, men vi tør ikke. 

Hva har vi å tjene på dagens situasjon, og hva har vi å tape?

Måtte vi snart få politikere som tenker på landets beste, og ikke bare sine egne gode jobber i EU eller FN-systemet en gang i fremtiden.

For dere et lette å gjennomskue, det er kun deres egne karrierer dere tenker på. 

Hvem tenker på Norge, annet enn bakstreberske nasjonalister, bondeknøler og de forhatte Frperne?

I alle fall ikke den norske politiske, selvutnevnte "eliten". For de tenker bare på seg.

Verden tusler videre..

Det er ikke mye sympati å hente for travle tider, verden surrer og går som aldri før, og man sliter med å henge med i hva som skjer.

Det nyeste nye ser ut til å være at Norges forferdelige bidrag til Melodi Grand prix (jeg snakker ikke om damen men om sangen) røk ut. Jeg griner ingen tårer over det, tvert imot, det skal bli godt å slippe å høre den sangen særlig mye mer fremover, jeg fattet ikke hvordan "vi" kunne velge den. Grand prix ble jeg ferdig med en gang i tenårene, men man slipper jo ikke klar, våre kjære «aviser» ser det jo som sin store plikt å fortelle oss alt vi ikke vil vite om prinsebryllup og Grand prix opp og i mente, så jeg vet mye mer enn jeg ønsker å vite, bare ved å skumme overskriftene.

Så fikk jeg med meg at vår statsminister er blitt særdeles høy på pæren. Det er ikke bare Jonas Gahr Støre og Gry Janniche Jarlum som skal få være høy på seg selv i dette landet, nå joiner altså også Jens dem. Kongen stakkar, skal ikke engang få gjøre det kongen er til for lenger, som å dele ut medalje til falne soldater, for det vil Jens gjøre, sykemeldt eller ei. Det interessante var den unisone reaksjonen fra det man må kalle hele det norske folk. (95 %, dvs alle unntatt de som stemmer SV) Man ble rasende på kongens vegne, jeg har ikke hatt inntrykk at at kongefamilien har klart å holde oppe populariteten sin etter de siste års eskapader blant enkelte av kongefamiliens yngre garde, men kongen, han har man respekt for. Og dette var virkelig et slag i ansiktet på både kongen og det norske folk.

Og så i et valgår da Jens, har du ikke bedre vett?

Så hører jeg at Palestinakomiteen har laget en underkomite av «Boikott Israel» som de har kalt «Boikott Saudi-Arabia». De kunne ikke lenger være bekjent med å kun fokusere på Israel i enhver sammenheng, når så mange andre stater er så mye verre, så dette er et lite forsøk på å utvide sin horisont en smule.

Grunnen er selvsagt dråpen som fikk begeret til å flyte over, den store nyhetssaken om de grusomme tilstandene i dette landet, der saudiske menn importerer unger, helt ned i 3-5 års alderen fra nabolandene som de misbruker på det groveste og holder som slaver, før de kaster dem fra seg som boss når de kommer i tenårene. Uten at myndighetene løfter en finger for å stoppe dette. 

Hvor groteskt! Ikke rart både Dagbladet og VG og alle norske aviser prioriterte denne saken på førsteplass, foran bryllup og Grand prix, for dette er jo sjokkerende nyheter.

Har du ikke hørt om dette tenker du? Nei selvsagt har du ikke det, det var nemlig fri fantasi, det er jo lov å drømme... Det vil si, saken fra Saudi-Arabia var reell nok, men våre største aviser så ingen grunn til å slå den opp, Aftenposten hadde den men ikke de andre så vidt jeg har sett eller kan søke meg frem til, og at Palestinakomiteen ville finne på å boikotte Saudi-Arabia... Ha, ha, HA, dream on!!

Det er jo ikke en eneste jøde i Saudi-Arabia, så hvorfor i alle dager boikotte dem?

Nei hvorfor bry seg om de mest grusomme brudd på menneskerettighetene begått av islams verste representanter på jord, når noen skal synge stygge sanger i Europa, og verden er full av kjendissladder som bare venter på å bli videreformidlet.

Jeg blir dårlig. 

Er det ikke noe vi kan gjøre? Kan ikke noen starte opp en AVIS, en som formidler nyheter og ikke er en dårlig kopi av Se&Hør? Document.no prøver så godt de kan, men de er bare noen få personer som skriver på frivillig basis, vi trenger en landsdekkende avis med fulltidsansatte journalister, det er for galt at vi er et land med rundt 5 millioner innbyggere uten en eneste skikkelig og nøytral avis.

Men den sure sannhet er at det er nettopp det vi er.

Litt rolig...

Veldig stille her for tiden... ja jeg vet.

Vi er for tiden i heftig konfirmasjonsmodus, så her går det i taler, sanger, kakebaking, mislykket kakebaking, stryking! (puh! hvor jeg HATER stryking) av bunadsskjorter, duker og kapper, pynting, lys, servietter og alt som hører til. Skal i konfirmasjon i dag og skal ha selv i morgen, så blogging kommer dessverre litt i annen rekke.
Og siden vi har invitert såpass med gjester til restefest på mandag begynner jeg å bekymre meg litt for om vi har nok mat...

Kommer stekere tilbake, en eller annen gang i neste uke, når jeg er kommet til hektene igjen.

En buss-sjåfør...

... det er en ærlig sjel med godt humør...

I løpet av de siste ukene har noen i familien klart å glemme igjen både mobilen sin, og ipoden sin på bussen.
Når man tar buss hver dag er det selvsagt lett å glemme noe, i min tid gikk min ekspertise på å glemme igjen paraplyer, man kan vel si at jeg nesten ble proff på området.

Det var før tiden med mobiler og ipoder.

På vei hjem i bilen en dag ringte mobilen min, og ett stykk nylig opplukket datter tar den, og sier litt forundret "Hm? Er det jeg som ringer?" før hun svarer på telefonen.
Det var en hyggelig bussjåfør som hadde funnet en gjenglemt mobil på bussen, og lett seg frem til "mamma" på telefonlisten, og nesten før hun som eide mobilen engang hadde registrert at den var borte hadde hun altså fått den igjen.

Verre var det den dagen ipoden forsvant. Hvor var den blitt av tro? Bussen den og?
Og hvordan skulle en eventuell ærlig finner klare å finne ut hvem eieren var?
Det var helg, men planen var å ringe buss-selskapet over helgen, men en uventet telefon dukket opp søndag ettermiddag.

De hadde funnet en mobil ble det hevdet, og der fant de nummeret til "mamma", som de altså ringte. Da ble jeg litt forvirret, hadde noen i huset mistet ENDA en mobil? Hvorfor hadde jeg ikke hørt noe om det da?
Jeg sa som sant var at vi savnet en ipod, men jeg trodde ikke vi savnet noen mobil, etter nøyere sjekk kunne damen bekrefte at jo, det var visst en ipod.

På en eller annen måte har altså "mamma" sneket seg inn på ipoden og, hvem vet hvordan det har foregått, men jammen kom det godt med.

Vi hadde virkelig ikke ventet å se igjen den ipoden, og vi er veldig glad for at det fremdeles finnes ærlige mennesker blant oss der ute, som ikke stikker alt i egen lomme.
Klart mange ville vært fristet til å gjøre det, ingen kunne bevist at den var mistet der, eller en annen passasjer kunne ha funnet den og tatt den.

Så dette er en liten hyllest til de ærlige og hyggelige bussjåførene som kjører våre barn til skolen, og som til og med passer på tingene deres.

Bryllup og bin Laden

Jeg registrerer at Dagbladet, av alle, har tatt helt av på dette bryllupet der borte i England. Det var da ikke MÅTE på heller. Jeg var lei bryllupet flere uker før det startet, jeg så frem til den dagen det var over, så vi kunne presenteres for litt nyheter igjen, men hva snakker de om på fjernsynet akkurat nå? Jo det evinnelige bryllupet!

Spør du meg så var kjolen sånn akkurat passelig kjedelig, og det første jeg tenkte da jeg så bruden, for jeg gikk jo ikke klar, var at det var noe gammelmodig over henne, litt 50-talls, men for all del, hun så jo bra ut, som en prinsesse, eller hva hun nå blir, alltid gjør.

Dagens nyhet er jo derimot av et litt annen kaliber, amerikanerne har omsider tatt Bin Laden.
Det første som slo meg var at de var litt uheldig med dagen, 1.mai liksom, skal dette bli en dag også amerikanerne skal feire nå..?

Da jeg bodde der borte, en gang tidlig på 80-tallet, fikk vi se reportasjer fra kommunistene i Kina og Sovjet som feiret denne dagen, og vi fikk helt klar inntrykket av at dette var ikke dagen å heise flagget i USA.

Det kommer vel kanskje til å endre seg litt nå?

Jeg føler aldri at det er riktig å feire at noen er død, men jeg kan jo forstå amerikanernes glede over at det de anser som djevelen i egen person nå er tatt hånd om. Så får vi vel være forberedt på hevnen, som garantert vil komme, hva har de å by på denne gang tro?

Vel,vel, et problem mindre i verden, men det spørs om det hjelper.