Frøken Smillas fornemmelse for snø.

Jeg skrev nylig om at jeg hørte på «Frøken Smillas fornemmelse for snø» som lydbok.

Nå er jeg ferdig med den, så da begynte jeg like godt forfra igjen, på samme lydboken.

Det er rett og slett en veldig bra bok.

Jeg er veldig usikker på om jeg generelt ville likt bøker på samme måte om jeg hadde lest de selv, for noen bøker er veldig bra lest av en stemme som passer, mens andre orker man rett og slett ikke å høre, fordi stemmen har noe ved seg som man ikke liker.

Men Ine Jansen som leser denne boken er perfekt for oppgaven.

Og noen deler av noen bøker kan være i overkant utmalende og detaljerte om ting som kanskje ikke har så mye med den egentlige handlingen å gjøre, da kan man slite litt med konsentrasjonen når man leser selv, men det glir lettere inn når man får det opplest.

Grunnen til at jeg begynte forfra igjen var at det var en god del personer å forholde seg til, som gikk litt i surr etterhvert. Når man sitter med andre ting mens man hører, er man ikke alltid helt 100 % konsentrert om boken, og noen navn mistet jeg litt oversikten over. Ikke verre enn at jeg fikk med meg handlingen, men nå har jeg fulgt et råd som jeg vet noen andre bruker, notere et par ord om hver person som dukker opp i boken etterhvert, så nå skal jeg ha full kontroll.

Handlingen i boken dreier seg om Smilla Jaspersen. Hennes mor Ane var fanger (jeger) på Grønland, hennes far Moritz er en lege fra Danmark, som har tjent gode penger på pengesterke klienter. Da Smillas mor forsvinner under en kajakktur, blir Smilla mot sin vilje tatt med til Danmark, hvor hun ikke føler seg spesielt hjemme. Det blir en evig kamp mot faren, hun rømmer og vil hjem, og dette preger hennes forhold til omgivelsene, som hun generelt nærer en skepsis imot.

Som voksen blir Smilla kjent med nabogutten Esajas, som også kommer fra Grønland. Hans far er død og hans mor er alkoholiker, så Smilla blir en slags reservemor og venn av Esajas.

Så en dag blir Esajas funnet død, han har falt eller hoppet ned fra taket. Smilla reagerer på «ulykken», hva gjorde Esajas, med sin ekstreme høydeskrekk, på taket, og hvorfor er sporene hans i snøen som de er?

Smilla er glasiolog og vet alt som er å vite om snø og is. Hun har også en svært velutviklet stedsans, som har gitt henne flere oppdrag som navigatør på ekspedisjoner til Grønland. Ellers er hun en bråkmaker som går sine egne veier, og ikke lar seg styre av andre, hun er en kvinne med pågangsmot.

Og med pågangsmotet sitt setter hun seg fore å finne ut hva som kan ha skjedd med Esajas. Med på laget får hun etterhvert en mekaniker som bor i samme hus, og som også var en venn av Esaja, en mann med mange sider.

Hun finner ut at Kryolittselskapet i Danmark har hatt flere ekspedisjoner til Grønland, og det har skjedd uhell på disse ekspedisjonene som har ført til dødsfall, blant annet døde Esajas far på en av disse turene.

Smilla graver og leter, finner rapporter, pådrar seg myndighetspersoners vrede fordi hun roter i dette, får venner og fiender, og ender til slutt ut på en spennende tur, hvor hun får flere motstandere å bryne seg på.

Det er en spennende og fengslende bok, man får samtidig sympati med grønlenderne og får en viss anelse om hvordan deres liv er blitt drastisk forandret, de sliter med en enorm alkoholisme og er eller har vært på verdenstoppen i selvmord, det er trist når et naturfolk ender opp sånn...

Nå har jeg også kjøpt filmen, så snart skal jeg se den.

Regner med å kunne bli skuffet, man blir gjerne det....