Det var ikke helt enkelt å bestemme seg for hva man skulle kalle bloggen, det var ikke helt enkelt å bestemme seg for hva man skulle skrive om, så jeg valgte alt... eller det som faller meg inn.
Det ble ikke en rosablogg (gud bedre, hva i alle dager skulle jeg ha skrevet om der..?) eller en mammablogg, som mødre tydeligvis ofte lander på ( det får da være måte på, den lille tiden man som mamma har for seg selv, kan man da for guds skyld bruke til noe annet enn å snakke om unger eller om det å være mamma)
Så jeg har skrevet om det som opptar meg, små og stor problemer eller opplevelser fra hverdagen, og ellers det som engasjerer meg, hvordan jeg oppfatter samfunnet, hvor vi er på vei, hvor vi er på feil vei, og hva som bekymrer meg for fremtiden.
Og hvem har vært innom? Tja, en del folk som er opptatt av tekanner har jeg observert, en del som er interessert i kakeoppskrifter tydeligvis, i det siste mange som vil lese om Atkins eller lavkarbo, og ellers folk som har blitt geleidet her via linker på nyhetsartikler fra VG og lignende. Det er flott at man kan linke sine blogginnlegg til disse artiklene.
Og en del trofaste lesere, noen kjente, noen ukjente, jeg setter stor pris på dere som dukker opp her jevnt og trutt og som bidrar til at man føler at den tiden man bruker på å sitte og skrive ned sine sorger, gleder og frustrasjoner ikke er helt bortkastet. :-)
Så hjertelig takk til dere, jeg har ikke tenkt å gi meg, her går man på med krum hals, over 18 000 treff på et år (ikke inkludert mine egne) får jeg være fornøyd med, spesielt siden det naturlig nok gikk litt tregt i starten.
Det har gått litt trått med bilder i det siste, jeg har rett og slett tatt lite bilder, jeg har rett og slett vært litt lat og ikke lett godt nok etter et passende bilde, jeg kan ikke love forbedring, men jeg kan love å prøve.
Nå er jeg dessuten begynt et nytt og bedre liv, jeg er begynte å trene. Så før dere aner det kommer det vel til å bli lange innlegg om intervalltrening (optimal 4x4 min. i følge en kollega som har studert forskningen, men jeg holder meg foreløbig til 1/2 min x 8..) og styrke, masse å si om styrketrening sikkert, så blir det vel antagelig noen innlegg om idrettsskader, før innleggene om overtrening dukker opp rundt pinse en gang...
Jeg kom på noe lurt å skrive om før i dag, men så glemte jeg helt ut hva det var, så antagelig kommer det noen innlegg om Alzheimer snart, ...uff dårlig reklame for det hukommelseskurset jeg skrev om dette...
I det hele tatt: følg med, følg med, det er HER det skjer. :-)
Gratulerer med jubileum! Og lykke til videre, både med blogg og trening!
SvarSlett...eg glemte heilt ut mitt eget blogg-jubileum...som var i går. :/
Takk for det, og gratulerer med overstått!:-)
SvarSlettGratulerer med jubileumet.
SvarSlett-m-
Nei heldigvis ble ikke bloggen din en rosablogg! Hehe. Jeg hadde i hvert fall ikke vært en av følgerne dine om det hadde vært tilfellet. ;) Ikke om du hadde blogget om mammating heller, for den situasjonen er ikke aktuell for meg ennå, og dessuten mener jeg at det er veldig betenkelig å blogge om barn (eller sette opp profil til dem på Facebook). De har ikke valgt å havne på internett, og jeg vet at jeg i hvert fall ville vært veldig flau om jeg som 16-åring fikk se babybilder av meg selv eller en bloggpost moren min skrev om meg da jeg var to. Er neimen ikke sikker på om jeg hadde kunnet tilgi mine foreldre noe slikt. Heldigvis fantes ikke internett enda da jeg var veldig liten.
SvarSlettSelvfølgelig er det ikke alle mammabloggere som skriver spesifikt om ungene sine, men mer om mammarollen og problemer og utfordringer de støter på i dagliglivet, men jeg mener like fullt at det er galt å legge ut bilder av eller skrive om noen som ikke har mulighet til å gi sitt samtykke.
å ha nådd ettårsjubileet til bloggen din er ingen liten bragd. De aller fleste blogger blir som kjent forlatt i løpet av det første året, så du kan se deg godt fornøyd med at du klarte den første biten. Gratulerer!
Selv feirer min blogg toårsjubileum i mai, og det er jeg godt fornøyd med. Er ikke helt sikker på hvor mange treff jeg har hatt i løpet av denne tiden, men for å være ærlig så bryr jeg meg ikke så veldig. Det var ikke for å bli Norges mest populære blogger at jeg begynte med dette.
Da gjenstår det bare for meg å si lykke til videre, og jeg forventer å få lese mange fler interessante innlegg fra deg i fremtiden. :)
Og jeg brukte et år på å finne deg.. Jaja, da er det bare å se fremover til det neste!
SvarSlettTakker for hyggelige meldinger. Joda, skal stå på jeg, og det er kjekt å lese deres blogger og!
SvarSlettDet er veldig hyggelig at Hummer & Kanari holder bloggen gående. Jeg titter innom her med jevne mellomrom for å få med meg siste innlegg og oppdateringer :)
SvarSlettTakker for det, hyggelig å høre, jeg er jo innom hos deg og, selv om jeg kanskje ikke er så flink til å kommentere.. :-)
SvarSlett