Katter er ålreite dyr.

Jeg har alltid hatt sans for katter. De er arrogante så det merkes, men ikke så arrogante at de ikke likevel er sjarmerende. De er selvstendige og klarer seg selv, men ikke verre enn at de viser stor glede og entusiasme når man kommer hjem, eller står opp om morgenen. Og står man ikke opp i tide, tar de gjerne på seg å hjelpe til. Vår pus har forstått hvor soverommet vårt er, så når hun er ute om natten, pleier hun å stille seg under verandaen og be pent om å få komme inn... sånn i halv femtiden om natten. Så roper vi til henne "Du må gå rundt!", og da springer hun rundt huset og til inngangsdøren. Men nå er det vinter, og hun foretrekker heldigvis å tilbringe nettene inne..




De vet hvordan de skal innynde seg når det er noe de vil ha, og de vet hvordan de skal sende deg et foraktfullt blikk når de synes du fortjener det. De vet hva de ikke har lov til, men bryr seg stort sett ikke om det. Og bryr de seg når du er til stede, så benytter de anledningen når du snur ryggen til.
Vår pus vet at hun ikke har lov til å være på bordet. Det forholder hun seg til, når vi er hjemme, men vi har kommet over henne om morgenen, midt på spisebordet. Vi har funnet kattehår steder hun ikke har lov til å være, og en dag jeg hadde gått fra huset, kom jeg til å kikke inn kjøkkenvinduet, og hvem satt vel der, midt på kjøkkenbordet tro?


(sånn kan en pus se ut når den ser en hest for første gang)

Katter er rare på mange måter. De er veldig selskapssyke, når det kommer til mennesker, men kom igjen når man treffer på naboens katt, da er det ingen kjære mor.
Katten vår ligger gjerne og breier seg i godstolen når vi går og legger oss om kvelden, men når alle plutselig har forlatt rommet liker hun seg ikke alene, og tusler inn på rommet til en av ungene og legger seg heller der.

En av kattene jeg har hatt satt en gang og så på et dyreprogram på TV. Hun var fullt klar over at dette var TV, sånt forstår de seg selvsagt på, men det er lett å glemme seg, og plutselig hoppet hun opp for å ta noe hun så bevege seg på skjermen. Søren så flaut!! Men man later som ingenting og setter i gang iherdig vasking for å dekke over fadesen.

Oppklorte møbler, hår og intens døraktivitet til tross, katten er uunnværlig i ethvert sivilisert hjem.


(mye hår her ja..)