Jul og denslags.

Hvor taktisk lurt var det egentlig å plassere julaften seint i desember?
Dette tenker jeg på hvert år. Våren og sommeren er jeg mye ute, jobber i hagen, går tur til fjells og klarer sakte men sikkert å kvitte meg med noe av juleflesket. Så kommer høsten, aktiviteten er fremdeles upåklagelig, men når vi kommer et stykke ut i november, fører kombinasjonen mørke og kulde til at man nærmest går i hi. Plutselig er sofaen utrolig god å sitte i, badekaret lokker, og i istedenfor å gå seg en tur legger man seg heller der med en bok og en kopp te og kanskje noe knask innen rekkevidde. Vel, det er så langt noenlunde til å leve med, om ikke optimalt.

Så begynner det. Først skal det bakes. Om det ikke blir 7 sorter, blir det til gjengjeld bare sorter man liker. Så gjennom desember går man og småspiser marsipan, pepperkaker og annet digg, mens man venter på at det skal bryte løs.
Og det gjør det, alltid, gode forsetter til tross. Det er utrolig hvor mye den pinnekjøttmiddagen på juleaften og svineribben 1. juledag klarer å gjøre ut av seg. Uken mellom jul og nyttår klarer på mystisk vis å karre til seg alt fettet man har slitt 51 uker på å bli kvitt, og så var vi der igjen.. nyttårsforsettet blir i år som i fjor, det går i en loop.
Når man samtidig hører at Jesus ble født en helt annen tid på året, er det så man begynner å lure..kan det være en av forfedrene til Grethe Rhoede som har hatt en finger med i spillet her..?


Ikke akkurat hva man spiser mest av mellom jul og nyttår, men julematen glemte jeg å ta bilde av.