Fugler

Det er den store fugle-tellehelgen. Hagefuglene skal telles for å finne ut hvordan det går med bestandene.
Vi har matet fuglene en stund nå, og registerer at de er omtrent like kresne som katten vår. (apropos katten, gjett hvem som sitter i vinduskarmen mens halen går som en propell..Så nær, men likevel så fjern til de der hersens fuglene. En dag ble hun så ivrig at hun prøvde å hoppe gjennom vinduet, det gikk jo som det måtte gå, og begrepet "flau katt" fikk en helt ny dimensjon)
Vi kjøpte først en pakke med meisekuler, og en pose med fuglepeanøtter. Det var ikke den store suksessen med de meisekulene, men nøttene gikk unna. Blåmeisene og kjøttmeisene kom stadig på besøk.

En dag så jeg en svarttrost som prøvde, men ikke klarte, å sette seg på maten. Jeg syntes synd på den i kulden, det var på den tiden det var både 10 og 15 minus ute, så jeg fant frem havregryn, delfiafett og ofret mine egne solsikkefrø som jeg bruker når jeg baker brød. Jeg smeltet fettet, blandet i havregryn og solsikkefrø, og laget flott hjemmelaget fuglemat som skulle stå på verandakanten så også trosten skulle få seg mat. Men ikke det nei, trosten så jeg ikke mere til, og meisene ville fremdeles heller spise peanøtter.

Vi har hatt ganske bra besøk, de flyr frem og tilbake i ett sett, så om det er de samme som er bortom eller om det er flere er ikke så lett å si. Har vel sett 6-7 på en gang i alle fall. Men i dag, den store telledagen så jeg bare to.
Vi får krysse fingrene for bedre hell i morgen, og omskrive det gamle uttrykket litt:
Det er bedre med 10 fugler på taket enn en i hånden. Hva i alle dager skal man med en fugl i hånden?



Ja påfugl har jeg altså ikke observert i hagen, men det var det fuglebildet jeg hadde..

...foruten dette, men det er så dårlig at det legges kun ved som dokumentasjon:


Her kan man registrere de fuglene man observerer i sin egen hage:

http://www.fuglevennen.no/

Jul og denslags.

Hvor taktisk lurt var det egentlig å plassere julaften seint i desember?
Dette tenker jeg på hvert år. Våren og sommeren er jeg mye ute, jobber i hagen, går tur til fjells og klarer sakte men sikkert å kvitte meg med noe av juleflesket. Så kommer høsten, aktiviteten er fremdeles upåklagelig, men når vi kommer et stykke ut i november, fører kombinasjonen mørke og kulde til at man nærmest går i hi. Plutselig er sofaen utrolig god å sitte i, badekaret lokker, og i istedenfor å gå seg en tur legger man seg heller der med en bok og en kopp te og kanskje noe knask innen rekkevidde. Vel, det er så langt noenlunde til å leve med, om ikke optimalt.

Så begynner det. Først skal det bakes. Om det ikke blir 7 sorter, blir det til gjengjeld bare sorter man liker. Så gjennom desember går man og småspiser marsipan, pepperkaker og annet digg, mens man venter på at det skal bryte løs.
Og det gjør det, alltid, gode forsetter til tross. Det er utrolig hvor mye den pinnekjøttmiddagen på juleaften og svineribben 1. juledag klarer å gjøre ut av seg. Uken mellom jul og nyttår klarer på mystisk vis å karre til seg alt fettet man har slitt 51 uker på å bli kvitt, og så var vi der igjen.. nyttårsforsettet blir i år som i fjor, det går i en loop.
Når man samtidig hører at Jesus ble født en helt annen tid på året, er det så man begynner å lure..kan det være en av forfedrene til Grethe Rhoede som har hatt en finger med i spillet her..?


Ikke akkurat hva man spiser mest av mellom jul og nyttår, men julematen glemte jeg å ta bilde av.

Katter er ålreite dyr.

Jeg har alltid hatt sans for katter. De er arrogante så det merkes, men ikke så arrogante at de ikke likevel er sjarmerende. De er selvstendige og klarer seg selv, men ikke verre enn at de viser stor glede og entusiasme når man kommer hjem, eller står opp om morgenen. Og står man ikke opp i tide, tar de gjerne på seg å hjelpe til. Vår pus har forstått hvor soverommet vårt er, så når hun er ute om natten, pleier hun å stille seg under verandaen og be pent om å få komme inn... sånn i halv femtiden om natten. Så roper vi til henne "Du må gå rundt!", og da springer hun rundt huset og til inngangsdøren. Men nå er det vinter, og hun foretrekker heldigvis å tilbringe nettene inne..




De vet hvordan de skal innynde seg når det er noe de vil ha, og de vet hvordan de skal sende deg et foraktfullt blikk når de synes du fortjener det. De vet hva de ikke har lov til, men bryr seg stort sett ikke om det. Og bryr de seg når du er til stede, så benytter de anledningen når du snur ryggen til.
Vår pus vet at hun ikke har lov til å være på bordet. Det forholder hun seg til, når vi er hjemme, men vi har kommet over henne om morgenen, midt på spisebordet. Vi har funnet kattehår steder hun ikke har lov til å være, og en dag jeg hadde gått fra huset, kom jeg til å kikke inn kjøkkenvinduet, og hvem satt vel der, midt på kjøkkenbordet tro?


(sånn kan en pus se ut når den ser en hest for første gang)

Katter er rare på mange måter. De er veldig selskapssyke, når det kommer til mennesker, men kom igjen når man treffer på naboens katt, da er det ingen kjære mor.
Katten vår ligger gjerne og breier seg i godstolen når vi går og legger oss om kvelden, men når alle plutselig har forlatt rommet liker hun seg ikke alene, og tusler inn på rommet til en av ungene og legger seg heller der.

En av kattene jeg har hatt satt en gang og så på et dyreprogram på TV. Hun var fullt klar over at dette var TV, sånt forstår de seg selvsagt på, men det er lett å glemme seg, og plutselig hoppet hun opp for å ta noe hun så bevege seg på skjermen. Søren så flaut!! Men man later som ingenting og setter i gang iherdig vasking for å dekke over fadesen.

Oppklorte møbler, hår og intens døraktivitet til tross, katten er uunnværlig i ethvert sivilisert hjem.


(mye hår her ja..)

Holocaustdagen.

Det er Holocaustdagen i dag, samtidig kan man lese at jøder forlater Malmø, og det er omtrent et år siden det ble ropt "død over jødene" i Oslos gater.
Hvor kan man lese eller høre om dette?
Ikke i norske media i alle fall, nei man må faktisk følge med på diverse blogger for å få informasjon i dag.


Jødene forlater Malmø

Jøder flykter fra Sverige.

Ett og annet leserinnlegg peker på problemene, men hvor er pressens interesse for dette?

Forstår ikke alvoret.

Litt flere bilder..

Domkirken i Wien, sommer 2008



Oliwia katedralen i Gdansk




Vindu i Danmark



Fyrtårn i Danmark




Trampolinehopping

Såpe

Jeg har fått dilla på såpe. Det begynte med de deilige såpene til Fitjar såpekokeri, hjemmelagede natursåper man bare må bli glad i. Ikke bare er de naturlige og miljøvennlige, de er også veldig gode for huden, nå bruker jeg stort sett ikke annet, man får også kjøpt sjampo og hudkremer der.

Men så kom jeg over noen bøker om såpelaging og fikk lyst til å prøve selv. Jeg gikk til innkjøp av diverse oljer og kaustisk soda, mer trengs faktisk ikke, selv om det selvsagt er et ekstra pluss om såpen også lukter godt. Da må man tilsette lukt, helst eteriske oljer, som også er naturlige, som oftest basert på planter.
Men de er dyre, og selges ikke hvor som helst, så det ble å bestille på nettet, uten å ha mulighet til å lukte først.

Den første såpen jeg laget var basert på kokosfett (delfiafett) solsikkeolje og olivenolje. Man varmer opp fettet til ca 38 grader, den kaustiske sodaen blandes med vann (ute helst, og med beskyttelsesutstyr på, for dette er etsende) Når begge deler har omtrent 38 grader (luten blir varm av seg selv, så den må kjøles ned) blander man dette sammen, og så setter man i gang å røre. Jeg rørte i en time, før jeg gikk lei, antok at det var mislykket, og satte blandingen ut i dusjen. Jeg var ute og sjekket flere ganger i løpet av dagen, og først på kvelden begynte blandingen å tjukne, som den skal. Jeg helte den over i to smurte isbokser, og satte de vekk innpakket i håndler og pledd.
I løpet av natten skjer det en prosess i såpen, den blir varm og så hardner massen, så 1-2 dager etter, kan såpeblokken taes ut av formene og deles i passende biter. Så bør den lagres noen uker før den taes i bruk, for å være sikker på at den ikke er for kaustisk.

Verre er det ikke, men en ting er viktig å vite, det er blandingsforholdet mellom oljer og lut. Her er det finregning på grammet, man finner egne kalkulatorer for dette, for de forskjellige oljene har forskjellige egenskaper og andelen lut vil derfor variere avhengig av hva man bruker av oljer.

Foreløbig har jeg laget en natursåpe uten lukt, en julesåpe med lukt av julekrydder, en såpe tilsatt blomsterlukt og en ansiktssåpe som er tilsatt kakaosmør, sheasmør og jojobaolje, som skal være ekstra bra for huden. Noen såper er også tilsatt honning, som bla. gjør at såpen skummer bedre, men som også er bra for huden.

Har dessuten i ettertid fått tips om å brukse stavmixer til å røre med, så går røringen raskere.. skal prøve det neste gang.




Mens vi venter på et bilde av såper, får vi spe på med en blomst..

Frihet, ytringsfrihet, knefall og avmakt.

Ingenting har provosert meg mer de siste årene enn måten man i vesten lar seg tvinge i kne av mennesker totalt uten respekt for demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter. Det var med sjokk, skam og avmakt jeg satt og så på hvordan mannen uten ryggrad, og tydeligvis med dårlige knær; vår utenriksminister, stilte seg bak Selbekk, dvs. skjøv ham foran seg til ulvene, for 4 år siden. Det var så man måtte gni seg i øynene og knipe seg i armen og be en bønn om at dette var en drøm. Det var det som kjent ikke..



Illusjonene brast, man innså at istedenfor å kjempe for det viktigste vi har: FRIHETEN VÅR, var mange politikere, redaktører og andre nordmenn villige til å la seg true til taushet. Man aksepterte, uten å blunke, at det skal være livsvarig straff, gjerne også dødsstraff, for å ytre seg på en måte som kan komme til å krenke en utvalgt gruppe i samfunnet. For resultatet av historien om tegningene er som kjent at flere av de involverte må leve med beskyttelse, nå 4 år etter ble nylig Kurt Westergaard utsatt for drapsforsøk, det er tidligere avslørt terroplaner mot Jyllandsposten og Westergaard.

Men de er ikke alene. Theo van Gogh ble i 2004 regelrett slaktet (i ordets bokstavelige betydning) for å regissere en film om kvinneundertrykkelse i islam. Grunnen til harmen var at det var skrevet koransitater på kvinnekropper, dette skulle altså både han og Ayaan Hirsi Ali dø for. Ayaan Hirsi Ali ble etter dette en av verdens mest beskyttede personer, og har siden ikke kunnet leve som en vanlig fri person.
Hun mistet sin frihet.



Salmdan Rushdie ble utsatt for det samme etter å ha skrevet Sataniske vers. Robert Redeker lever i skjul i Frankrike etter å ha påpekt at islam og dens leder var voldelig, merkelig nok ”tilbakevises” dette med drapstrusler, og Redeker var aldri mer en fri mann. Og i disse dager stilles Geert Wilders, en politiker som i lengre tid har måttet leve med beskyttelse, for retten for å ha snakket nedlatende om islam, ideologien som faktisk er grunnen til at han ikke lenger er en fri mann.

Det er flere, det blir stadig flere, hvem vet hvem som er nestemann ut, hvem kan være sikker på å ikke være den som bevisst eller ubevisst tramper i klaveret neste gang?

Så hva gjør vi med dette? Ingenting. Vi, eller våre ledere, viser verden at vi lar oss true til taushet, vi viser ekstremistene at kuren deres virker, vi oppfordrer dem bokstavelig talt til å fortsette, for vi, nei vi vil aldri sette oss opp mot overmakten.
Der er grensen overskredet for min del, friheten vår er ingen selvfølge den må man faktisk kjempe for og ta vare på, blir noen støtt av det er det ene og alene deres problem, intoleranse må møtes med intoleranse, og hevder man seg krenket må man ta en titt i speilet og se om man kanskje selv er en som krenker.

Til fjells

Jeg måtte til fjells igjen. Tredje helgen på rad med akebrett på slep opp til fjells, og jeg som ikke en gang liker vinter.
Denne gangen tok jeg med meg fotoapparetet også, og fikk tatt bilde av det flotte fjellet vårt mens snøen ennå er her.

Vivian Maier

Jeg kom over denne bloggen på nettet en dag, den fascinerte meg litt. Nylig ble det tilfeldigvis oppdaget at en kvinne har brukt store deler av livet sitt på å ta hverdagsbilder fra gatene i Chicago. Hun levde alene, var en som holdt andre på avstand og delte ikke bildene sine med noen. Tilfeldigvis ble det oppdaget 30-40 000 negativer, mange var fremdeles på ufremkalte filmruller, og bildene er nå i ferd med å fremkalles.
Vivian døde rett før hun ble oppsporet av han som kom over bildene hennes, så han fikk aldri treffe henne.
De publiseres etterhvert som de fremkalles på denne bloggen:

Vivian Maier

Litt av mine bilder

Forelskede tulipaner


Trolsk landskap

Da var vi i gang.

Et første lite forsøk på å lage egen blogg. Får begynne litt forsiktig med noen bilder av sauer, som kjent ålreite dyr. Jeg liker å ta bilde av sauer.