Matintoleranse

Jeg har jo skrevet både titt og ofte om intoleranse, men denne gangen er det en annen form for intoleranse som er temaet, nemlig matintoleranse.

De fleste har vel hørt om allergi, og mange har kjent det på kroppen. Man kan være allergisk mot både pollen, dyr, mat, støv og mye annet, og for noen er allergien så alvorlig at den kan være livsfarlig, for andre er den bare veldig plagsom.

Men så var det det noe mer diffuse som kalles matintoleranse. Helsevesenet ser ikke helt ut til å ha tatt inn over seg hva dette er. De legene jeg har snakket med om dette begynner i alle fall å flakke med blikket og bli litt usikre. De fleste vet om at noen ikke tåler melk (ofte laktose) og gluten (cøliaki), men det er en rekke andre matvarer man kan reagere på, og dette er selvsagt veldig individuelt. 

Her i huset har vi en som lenge har slitt mye med magen. Oppblåst mage, kvalme og generelt uvel i magen, litt diffust og ikke noe legen akkurat hopper i stolen etter å prøve å finne ut av. Man får som råd å prøve seg frem, kutte ut matvarer for så i innføre de igjen for å sjekke hva man ikke tåler, problemet er at om det er mange ting man ikke tåler er det nesten umulig å finne ut av, for om du kutter ut melk, som du ikke tåler, men fortsetter å spise gluten, som du heller ikke tåler, vil du jo fremdeler føle deg dårlig, og man kan jo ikke kutte ut alt på en gang heller. En annen ting er at det kan ta litt tid før man får plager etter å ha spist noe, og det kan også ta ganske lang tid før plagene gir seg etter at man kutter ut matvarene, så det er svært vanskelig å vite hva som faktisk gir plagene.

Legene kaller gjerne matintoleranse for irritabel tarm. Dette virker på meg som en slags sekkebetegnelse for diffuse mageproblemer man ikke finner ut av.

Helsevesenet har visstnok ingen godkjente tester for dette. Så hva gjør man da? På nettet finner man flere tester man kan ta for å sjekke intoleranse, problemet er at dette er usikkert, noen har sjekket flere slike tester mot hverandre med svært forskjellige resultater. Dessuten er det dyrt. På den annen side, hva gjør man ikke når man er desperat nok?

I rein desperasjon heiv vi oss på en slik test for å ha et utgangspunkt for hva man burde starte med å kutte ut, og det har faktisk vist seg å være et skritt i riktig retning. Testen ble tatt som blodprøve i fingeren, sendt til et firma i Norge som sendte det videre til et laboratorium i Cambridge. Man kunne velge å teste for fra 80 til 200 matvarer/tilsetningsstoffer. Resultatet vi fikk tilbake viste at vår datter ikke tålte melk (som hun allerede hadde funnet ut selv) at hun tålte soya (som hun trodde hun ikke tålte) men at hun ikke tålte gluten (som hun spiste daglig som de fleste andre)I tillegg var det en del andre vanlige og litt mer uvanlige matvarer hun bør holde seg unna. En del andre matvarer var på grensen, altså kan hun spise det litt, men ikke så mye.

Mange er ikke obs på dette med matintoleranse, og kan derfor gå med plager de ikke finner ut av lenge, kanskje hele livet. Så vidt jeg vet er Balderklinikken en av de stedene hvor man finner leger som faktisk er opptatt av dette.Uten at jeg har noen erfaring med dem, vil jeg tro dette kan være et sted å oppsøke om man sliter med dette, om man bor i Oslo hvor de holder til i alle fall. Vi foretok testen hos eksaktmat, som sender det du trenger for å selv ta en blodprøve, man får snakke med en ernæringsekspert når resultatet er klart, men ingen lege. 

Heldigvis er det nå lettere å få tak i matvarer uten melk, gluten, og andre ting man ikke tåler også i vanlige matvarebutikker, og all mat er også merket med innhold så man skal vite hva man får i seg. Så får man håpe man blir litt mer tolerant på sikt, og kan begynne å spise mat man ikke tåler når man har holdt seg unna den en stund. 

Sammen er vi sterke.

Denne uken kom den gledelige nyheten om at Marte som var dømt for å ha blitt voldtatt i Dubai er blitt benådet. Er man ikke godheten selv i Dubai dere? 

Nå ble også voldtektsmannen benådet, det var jo et skår i gleden, men det viktigste for Marte er jo selvsagt å komme seg ut av middelalderen og inn i sivilisasjonen.

Men hva er så grunnen til dette? Har Dubai innsett at de har et horribelt lovverk som nå skal gås gjennom og revideres? Å nei, så vel er det ikke, dette er nok unntaket og ikke regelen. Det er nok heller ikke den norske utenriksministeren som skal ta på seg æren for dette, for æren for frigivelsen vil jeg tro kan tilskrives en hærskare av engasjerte mennesker som har skrevet kommentarer på facebook-sidene til selskapet The ONE hvor Marte jobbet, på sidene til turistkontoret til Dubai og mange andre sider knyttet til Dubai og det elendige selskapet som vendte sin ansatte ryggen i en fortvilet situasjon.

Det har vært et enormt engasjement i denne saken, og Dubai så seg nok ikke tjent med alt dette negative fokuset. En ting er at man er islamister med en hang til sharia, men man liker jo penger også om man er islamist, så det å risikere å miste turistene var altså ikke prinsippene verdt, så man ga seg, denne gang. Kjekt for Marte, men ingenting er endret for alle de andre kvinnene i verden som sitter fengslet for å ha blitt voldtatt. 

Så hva med å fortsette engasjementet når man først er i gang, og kjempe videre for alle de andres sak? Nå har man jo faktisk sett at det nytter, nå vet man hvilke knapper man skal trykke på.

Vi kan jo håpe på at det kommer mer godt ut av denne saken enn at Marte får komme hjem, kanskje har mange nå fått en vekker også, for hva som skjer der ute i den store verden, og tenker seg om en gang og to ekstra før de bestiller billetter til denne type land.

Denne uken kom også UNICEFs rapport om utbredelse av kjønnslemlestelse på kvinner. Det er jo ingen hyggelig lesning. 125 millioner kvinner er ofre for disse grusomhetene, spesielt i land i Afrika og Midt-Østen er dette utbredt. Hvor mange jenter og kvinner i Norge det dreier seg om er dog usikkert, siden det ble satt en effektiv stopper for forsøk på å avdekke og forhindre denne type overgrep på jenter i Norge, jenter som står i fare for å bli utsatt for barbariet. Det er faktisk ikke til å tro at det ikke er mer fokus på dette her i landet, man VIL ikke vite hvor utbredt dette er, man vil ikke straffe foreldrene som utsetter sine barn for dette, og sist men ikke minst vil man ikke beskytte jentene som er i faresonen, noe annet kan vel ikke bli konklusjonen, siden man er så tafatte og feige på dette området. For om man hadde villet kunne man vært tøffe og gjort det som skulle til, f.eks knyttet kontroll av jentene med utbetaling av trygd, ingen kontroll, ingen penger. Det er et språk som forståes. Men nei. Heller skamferte jenter enn sure foreldre er vist konklusjonen.

En skam er det.

Verden humper videre

Det har vært lang blogg-pause, men siden jeg har fått noen hyggelige tilbakemeldinger fra lesere som savner nye innlegg, skal jeg prøve å skrive litt oftere fremover.

Verden blir tilsynelatende stadig mindre, og nå har også norske kvinner fått kjenne sharia-lovene på kroppen. En norsk kvinne er i disse dager dømt til fengsel i Dubai, siktet for å ha blitt voldtatt. 

Så absurd er det faktisk, hun anmeldte en voldtekt, og ble derfor selv siktet. 

Det er i grunn ingen grunn til å bli overrasket, det mest overraskende er kanskje at kvinnen er norsk, og at Dubai, som liker å fremstå som et forlokkende ferieland, tar sjansen på å ødelegge sitt, etter mitt syn ikke veldig gode rykte, men dog, på en sak som dette. En ting er at jeg ikke forstår kvinner som reiser til land som dette, på den annen side skal man jo være fordomsfri og inkluderende, så derfor bør man kanskje ikke advare norske kvinner mot å reise til land de kan bli fengselet for å bli voldtatt? Det er vel en form for berikelse og livserfaring det og.  

Heldigvis ble jo denne saken kjent, så nå frister det kanskje ikke vestlige kvinner like mye å reise til land som dette, jeg håper virkelig at Dubai og andre land med tilsvarende lovverk opplever fullstendig turist-krise, noe annet har de ikke fortjent, men det er vel å håpe på for mye.

Ellers leste jeg nylig en annen sjokkerende sak. Grooming-saken i England var guffen og ynkelig, det at man lenge ikke våget å ta fatt i en motbydelig og omfangsrik overgrepssak mot unge, forsvarsløse jenter, fordi gjerningsmennene utelukkende var asiater (stort sett pakistanere og muslimer) viser hvor ille det har blitt. Men det stopper ikke der. Seksuelle overgrep og voldtekter av taxi-passasjerer i England og spesielt i London er også ekstremt høyt:

However, a much acclaimed report pro­du­ced by the London Metro­poli­tan Police Service estimates that on average there are a total of 1,125 sexual assaults, including rapes, each year involving taxi drivers in just Lon­don; this works out to approximately 22 sexual assaults against women by taxi drivers each week in England’s capital city alone.

Moreover, according to a report entitled, “Ending Violence against Women and Girls in the UK,” published by the Home Office in March 2013, only around one in ten women who experience serious sexual assault report it to the police. As a result, one can infer that the actual number of taxi rapes across Britain as a whole is far greater than many are willing to admit.

Apart from a few highprofile cases, taxi rapes are rarely reported by national newspapers in Britain, apparently because the politically incorrect crimes are not deemed to be newsworthy.

Politisk ukorrekte saker har altså liten nyhetsverdi, det vil vel da i praksis si at saker hvor ofrene er innfødte og overgriperne ikke-etniske ikke er noe man liker å skrive om. Derfor overså man lenge groomingen, derfor fokuserer man ikke på taxi-voldtektene. 

Og hvordan er det her til lands? Hvem vet.

Motbydelig? 

Man begynner jo å lure på om ingen av ofrene har nær familie eller venner med politisk makt, og om ikke en gang det hjelper, så hjelper ingenting. Om din egen datter blir ødelagt som en av mange uskyldige ofre for den hemningsløse innvandringen, og du ikke engang da stopper opp for å tenke litt, da er det faktisk ikke håp.

Man kan synes saken med voldtektsofferet i Dubai er ille, men er det egentlig noe særlig bedre her til lands eller i Europa generelt, når man later som ingenting over koblingen etnisk norsk/europeisk offer og utenlandsk (ikke-vestlig/svært ofte muslimsk) gjerningsmann? Jeg maser kanskje mye om dette, men jaggu skal ikke dette bli feid mer under teppet, der er det haug fra før.

Ellers hadde jeg en avis-aha-opplevelse nylig. Jeg plukket opp et Dagblad som var etterlatt på et fly. Jeg kjøper aldri aviser, leser bare aviser på nett, men satte meg til å bla gjennom denne avisen. Etter å ha lest en typisk dagblad-korrekt-kronikk begynte jeg å se nederst etter kommentarfeltet.. men det var det jo selvsagt ikke i papiravisen. Merker at jeg faktisk oftere leser kommentarene under enn selve saken, og at de faktisk ofte er bedre skrevet, mer korrekte eller fyller på med fakta, frem til de blir slettet da.

Så leste jeg en annen sak, det var vel om Tybring-Gjedde som er utpekt som det store monsteret uansett hva han måtte si, og der hadde de faktisk lagt til leserkommentarer plukket fra twitter. Det absurde var at de kommentarene de hadde plukket ut, var helt imot TG, men om man derimot leser kommentarene usensurert på nettet de gangene man faktisk har mulighet til å kommentere, er det som oftest et helt annet syn som dominerer, blant selveste Dagbladets skrivekyndige lesere.

Konklusjonen min er: hold deg unna papiravisene, hvor sensuren og utopien ennå råder for fullt, les heller avisene på nettet, der er ikke sensuren like dominerende, før moderator har fjernet de mest informative og utfyllende kommentarene fra leserne i alle fall..

Valgkampen er i gang ser man…

I våre såkalte aviser kan man for tiden lese stadige nyheter om Frp. De aksepterer ikke SSBs innvandringsberegninger, de vil ikke barnas beste, velgerne deres turde ikke stemme på dem, osv.

Her en dag satt jeg og leste noe Dagbladet hadde kokt i hop om den såkalte innvandringprognosen til SSB.

Man trenger langt i fra være professor, man trenger knapt å ha ståkarakter i matte, for å skjønne at her er det noe Muffens med stor M. 21 % innvandrere i 2100, puh, det er da ikke noe å ta på vei for, eller?

Så elegant kan man skjule sannheten og forkle befolkningen, for hvem er det man regner som innvandrere? Det er hele tiden de sist ankomne, noe man ikke legger spesielt stor vekt på når man presenterer tallene.

Regnestykket er egentlig så enkelt: For ikke så veldig mange år siden var vi omtrent 4 millioner nordmenn, det var i alle fall det offisielle tallet da jeg gikk på skolen. Fødselstallet til norske kvinner har ligget litt under 2. Nå er vi rundt 5 millioner "nordmenn", så hvor kom da den siste millionen fra? Vi har altså hatt en 25 % befolkningsøkning med fødselstall som skulle tilsi at vi faktisk skulle minsket, så hvem er da den siste millionen?

I år 2100, regner SSB med at vi vil være rundt 9 millioner nordmenn, 5 millioner flere altså enn da vi var 4 millioner nordmenn, hvem er så disse 5 millionene, som ikke er født av norske kvinner med sine litt under 2 i snitt barn?

Er det andre alternativer enn at de da er innvandret til riket??

Ikke som jeg kan se nei.

Det store spørsmålet er jo selvsagt hvordan disse 5 millionene med innvandrere og deres etterkommere integrerer seg. For enkelte innvandrergrupper er integreringen, eller assimileringen som man vel egentlig burde gå inn for, veldig dårlig. Og det er ingen grunn til å tro at det at disse gruppene blir større og isolerer seg enda mer vil bedre på det, tvert imot.

SSB er og har lenge vært ukuelige optimister når det kommer til innvandring, og helt ut av det blå kommer de til den konklusjonen at innvandringen kommer til å minke, hvor i alle dager har de den ide’en fra? Når man har stadig flere nyankomne, med slekt og venner i hjemlandet som får høre om hvor bra det er i Norge, hvor mye penger man får osv. hvordan i alle dager skal denne snøballen da slutte å rulle?

Det måtte være den dagen pengebingen er tom, og det er vel der vi er på vei, siden vi har stadig større utgifter på innvandringen og ingen ser ut til å tenke over det faktum at vi har signert på avtaler som i praksis gir hundrevis av millioner av mennesker rett til å komme til Norge for å prøve sin sak her, om de faktisk vil og kan komme seg hit. Og de slemme Frp'erne kan komme til å bryte noen av disse fantastiske avtalene vi har skrevet under på, som om de ikke kan være verdt å se nærmere på, både en, to og tre ganger.

Jeg har nevnt det før og jeg kan godt gjenta det, ABB sa under rettsaken, og det ble referert i avisene så vidt før man «glemte» saken, at hadde ikke pressen bedrevet den kampanjen mot Frp som de gjorde under valget i 2009, så hadde han ikke gjennomført terroren og de grusomhetene har begikk, uansett valgresultat.

Jeg ser nå at Dagbladet har fjernet saken, sikkert like greit for dem det, men jeg kopierte en gang noe av teksten de skrev, og dette stod altså en gang i Dagbladets egen reportasje:

«Nei, det er ikke det jeg sier. Jeg sier at dersom media ikke hadde torpedert valget, og ikke demonisert Frp, hadde jeg ikke gjennomført det. Uansett resultat, sier Breivik.»

Document har ellers skrevet om den samme uttalelsen her,rundt 9.20:

På saken om Frp og SBB haglet det inn med kommentarer, og moderatorene gikk helt amok og slettet for fote. Saklige kommentarer som inneholdt fakta og informasjon, jeg skrev selv flere som ble slettet, blant annet hvor jeg poengterte de tallene jeg nevnte over, borte var de, helt uten noen personangrep eller noe ufint, i kompani med hundrevis av andre kommentarer. Her skal det lyges OG sensureres, det er så man må gni seg i øynene.

Pressen vet hvordan en valgkamp skal føres, de har jo hatt suksess med det før, synd Husby-angrepene ble såpass alvorlige at man ikke klarte å legge lokk på dem, som de gjorde da noe lignede skjedde i Sverige i 2009.

Og nå er de altså i gang igjen, de har ingenting lært. Sånn er det å være ufeilbarlig.

Ut på tur med Drum

Jeg, Fredric Drum og Helge Winther-Larsen har gått mye tur i det siste, og man kan ikke si annet enn at de er usedvanlig gode turkamerater. Gert Nygårdshaug er fremdeles på tapetet, han skriver disse bøkene, som jeg har fått stor sans for, og ikke minst har jeg sansen for Winther-Larsen som er min favoritt-oppleser for tiden. Kanskje noensinne, faktisk, nå har jeg etter hvert hørt en del. 

Jeg har lagt lydbøkene over på mobiltelefonen, og hører altså på bøkene mens jeg går tur, noe jeg prøver å gjøre minst en time hver dag, da er det kjekt å ha gode kompiser med seg.

Spesielt de bøkene som er å finne som mp3 er kjekke, for de er lette å legge over på mobilen, da alt er på en cd og tar liten plass.

Siden sist har det gått i «Honningkrukken», «Dødens codex», «Det niende prinsipp», «Den balsamerte ulven» og nå er jeg i gang med «Liljer fra Jerusalem». Alle disse bøkene handler om den ganske modige og kunnskapsrike Fredric Drum og etter hvert også hans noe sære slektning politietterforskeren Skarphedin Olsen. Bøkene er både spennende og morsomme, og forfatteren har tydeligvis mye kunnskap om alt fra vin til fluefiske og gamle kulturer, skriftspråk og han har en forkjærlighet for sære navn. Bøkene er fantasifulle, historiene ganske fantastiske til tider, men denne forfatteren burde helt klart være bedre kjent som krimforfatter, han er virkelig noe for seg selv. Som lydbøker med denne oppleser er de rett og slett genialt bra, mener nå jeg. Og lydbøker når man går tur er svært godt selskap, man kan gå lenge på denne måten!

Ellers har jeg lest 4 bøker av 4 av mine favorittforfattere på rekke og rad nå, og det var en litt spesiell opplevelse, for da fikk jeg virkelig sammenlignet de forskjellige forfatterne med de andre friskt i minne. Først ute var «De sørgende», den siste til Håkan Nesser, en av mine svenske favoritter. Boken var ganske «rolig» om man kan si det på den måten, ikke så mye action, og hovedpersonen Barbarotti har nettopp mistet sin kone, noe som setter sitt preg på historien. Men Nesser er Nesser, og han skriver som alltid bra, så boken er grei den, men kanskje litt mer stillferdig enn andre i denne sjangeren.

Neste ut var «Svik», den siste til Trude Teige. Jeg har likt godt hennes to første bøker, dette er så vidt jeg vet hennes tredje, men den klarte aldri helt å fenge meg. Der de andre til tider var svært spennende, synes jeg denne manglet dette og de stedene den kunne vært spennende ble det litt ødelagt av at man tenkte at nå handlet hovedpersonen totalt idiotisk. Historien er delvis fra krigen og delvis fra nåtiden, men dessverre fenger den ikke særlig, og skal du lese noe av denne forfatteren, som fortjener lesere for sine to første bøker, så velg heller en av dem.

Så var det Lars Kepler siste «Sandmannen» sin tur, og da ble det fart i sakene. Denne boken var svært spennende, selv om man kan kritisere den for å være en smule urealistisk, så er det en utrolig spennende og fengende historie, forfatterne har en enorm fantasi, og her er det ikke mange dødpunkter. Dette er en bok jeg kan anbefale om du liker krim.

Så kommer jeg til en av mine gamle favoritter Elizabeth George og hennes siste: «En løgn å tro på». Etter at hun «tok livet» av hovedpersonen Lynleys sympatiske kone Helen i en av de siste bøkene,er ikke ting helt som før, jeg forstår egentlig ikke hvorfor forfatteren kvitter seg med en av de bra hovedpersonene. Denne boken var tam, langdryg, kjedelig og til slutt viser den seg å være ganske meningsløs. Dessverre er det mest «koke suppe på en spiker», og også her reagerer man på noen av hovedpersonenes merkelige oppførsel. Jeg ble dessverre ganske skuffet over denne historien, og boken er alt for lang med tanke på dens innhold. Det er dessuten en del irriterende trykkfeil, så man får inntrykk at det har gått litt fort i svingene med å få denne på trykk. Les heller en annen bok av denne damen, det fortjener hun. Greit nok at hun skriver bra, men det er det mange som gjør, så innholdet bør også ha litt ved seg.