Litt musikk

Youtube er genial, der finner man nesten alt man kan komme på av musikk man vil høre.
Har hørt på litt forskjellig i det siste, kom tilfeldigvis over Sissels versjon av "You'll never walk alone", kan anbefale den:



Tittelen kan vel også sees på som en advarsel i disse dager.


Marius Müller døde dessverre i en bilulykke for en del år siden, men hans "Carmen" er og blir udødelig, en av våre beste musikere, uendelig trist at vi mistet ham. 

Når det verste skjer..

I løpet av det siste halvannet år har et ekstremt høyt antall foreldre i dette landet opplevd sitt livs verste mareritt. Hva kan være verre for en far og en mor enn å miste sitt barn? Enhver som selv har barn, eller et minimum av menneskelig innsikt, vet at man frykter ikke noe mer enn det at noe alvorlig skal skje med ens barn.

22. juli i fjor mistet 69 familier sine aller kjæreste brått og brutalt da terroren rammet Utøya. Denne sommeren har en annen familie opplevd noe som kanskje er enda et hakk verre, da Sigrid plutselig ble borte, og man ikke aner hvor hun er. Hvilke tanker som går gjennom hodene deres er ikke vanskelig å forstå, et bittelite håp er der kanskje, men mest av alt tenker man på alt det grusomme som kan ha skjedd, som man alltid gjør i slike situasjoner.

Det er nesten merkelig å forstå at noen så plutselig kan bli så totalt borte. I vår digitale tidsalder, med elektroniske spor og overvåkningskamera så mange steder, er det rart at man omtrent ikke har noe å gå ut fra. 

Det var foreldrene som led de største tapene etter 22.juli, selvsagt. Derfor var det direkte vondt å lese i dagene før 22. juli i år hvordan Ap/Auf prøvde å holde foreldre og familie borte fra Utøya den 22. juli i år, det var nesten så man ikke trodde det man leste. Etter mye frem og tilbake skulle så omsider foreldrene få komme ut på øyen frem til klokken 12, så måtte de forlate stedet, for Ap/Auf skulle ha sin markering, men de kunne få komme tilbake igjen etter klokken 17...

Respektløst er bare forbokstavene, det var vanskelig å forstå at man kunne være så blottet for forståelse overfor de virkelige ofrene. 

Den 22. juli måtte jeg bare holde meg langt unna TV, jeg orket det ikke. Det som begynte som en fin markering etter 22. juli i fjor, endte på et tidspunkt opp som noe kvalmt, selvdyrkende, og absurd nok, med tanke på hvordan man omtaler nasjonalisme i dag; ekstrem-nasjonalistisk. Jeg fikk etter hvert følelsen av at man nesten hadde glemt ofrene, og gått over til å dyrke sorgen, dyrke hvor flinke man var til å takle et umenneskelig angrep, hvor flinke man var til å snu det andre kinnet til, hvor flink man var til å gå i flokk. Ikke minst fikk man dette inntrykket etter reaksjonen på sangen til deLillos, de satte ord på det som skjedde, men man skulle ikke nevne det som skjedde, man skulle bare dyrke sorgen, dyrke rosetogene, dyrke at man elsker Oslo. 

Jeg har sett i ettertid at det er flere som har sittet med disse følelsene. 

Men det er flere som har mistet sine barn i denne perioden. Hun er antagelig glemt for de fleste, men Eva Helgetun ble bare 14 år, hun tok sitt liv etter å ha blitt voldtatt av tre menn, av utenlandsk opprinnelse, i fjor vår. Hun er langt fra den eneste, men kanskje den eneste som har blitt kjent i media fordi foreldrene tillot fokus på saken. Og hvor mange andre unge jenter er ødelagt for livet av lignende årsaker, selv om de ennå er i live?

22.juli-rapporten som nylig ble lagt fram var antagelig et sjokk for regjeringen, det var vel ikke dette de hadde ventet. De ble selv kraftig kritisert på flere punkter, og media har, egentlig ganske uventet, kjørt hardt på og krevd statsministerens og andre sentrale personers avgang. Det er alvorlige ting som har kommet frem. En ting er all dillingen med å få stengt gaten ved regjeringsbygget. Dette kunne ført til at vi hadde mistet mange av de som styrer landet, det er i grunn merkelig at egen sikkerhet ble så lite prioritert, men på den annen side hadde det nok ikke hindret bomben, for den hadde blitt plassert et annet sted.

Det som er mer alvorlig er at det ser ut til at man faktisk kunne stoppet Breivik på vei til Utøya, da man hadde bilnummeret, og kunne sendt ut etterlysning. Mye sviktet i mange ledd, og det er svært mye som bør ryddes opp i.

Denne saken taes på alvor. Men hva med den andre saken, hvor Eva Helgetun var offeret? Det er regjeringen som er ansvarlige også her, og om ikke alle ofrene kommer på en gang, er det svært mange av dem, så oppsummert er det en særdeles alvorlig sak, som noen burde stilles til ansvar for.

For det skjer igjen og igjen, at regjeringens innvandringspolitikk fører til uheldige episoder med døden eller alvorlige episoder og nye ofre til følger, men når skal noen stilles til ansvar for det?

For en uke eller to siden ble en 18 år gammel jente voldtatt i en pirat-taxi, kjørt av en av utenlandsk opprinnelse,  nylig ble en annen 21 år gammel jente banket opp av 5 menn av utenlandsk opprinnelse,  hver uke er det ett eller flere nye ofre for den forfeilede innvandringspolitikken man har ført i dette landet, når skal noen stilles til ansvar for dette? 

Også disse ofrene har foreldre som sørger og fortviler.

Er ikke disse ofrene også verdifulle?

Er valgkampen allerede i gang…?

Jeg trodde valget er neste høst, men nå begynner jeg jammen å bli usikker, tiden flyr jo sånn at man kommer helt ut av det.

Pressen er i alle fall godt i gang med årets propagandakampanje. Kampanjen går under navnet «Løgn», med undertittel: «Hvordan tildekke og forvirre, villede og styre flokken i ønsket retning».

Jeg skrev tidligere om hvordan man kamuflerer kriminelle innvandrere med å kalle dem svensker og nordmenn. Jeg skrev til en av våre aviser og klaget, fikk selvsagt ikke svar, tvert imot dukket det seinere på dagen opp en oppfølgingsartikkel om «svenskene». Så de vet utmerket godt hva dette dreier seg om og tildekkingen er garantert kalkulert og bevisst.

I dag hadde Dagbladet så en omtale av filmen jeg la inn i det forrige innlegget, de klarte på elegant vis å totalt utelate det lille faktum at mennene som plager damen er innvandrermenn, og tydeligvis fra land og kulturer hvor kvinner er lite verdt, og det er ikke vanskelig å tenke seg til hvilke land det er. Man kan jo selv se gjennom filmen så ser man hvem de er.

Så er Nettavisen i sving med sin lille vri. Den heter «Moderne Hitling, ta en Breivik»

Assosier mennesker med Breivik, fortell at de er meningsfeller, og de kommer seg aldri opp av gjørmehullet man stapper dem ned i. Fortell om bråk, men nevn ikke hvem som bråker, så kan man lure flokken til å tro at det er anti-islamister, og ikke venstre-ekstremistene, som det stort sett alltid er, som står bak bråket.

Hva har disse til felles med Breivik? Jo skepsis til islam, så er du islamskeptiker er du nå Breiviks meningsfelle, og der kan du sitte med skjegget i postkassen og angre dine synder.

Det siste nye nå er ordet kontrajihadist. Det er visst fryktelig det å være kontrajihadist, fysj og fy for en ting å være.

Men vent nå litt, er ikke en jihadist en som mener man skal drepe vanntro ved selv å dø i kamp?

Og vil ikke en kontrajihadist være en som kjemper imot jihadister, og dermed kunne defineres som helt og forbilde? Er det noe her jeg ikke har fått med meg, eller har man virret seg sånn inn i de vanskelige fremmedordene at man har gått helt i surr i hva som er rett og galt?

Det er virkelig til å le seg skakk av, hadde det ikke vært for at det er blodig alvor.

Til pressen er det vel på tide å komme med en påminnelse, fra Breivik selv, hans egne ord under rettsaken, som på mystisk vis gikk raskt i glemmeboken og ikke siden ble nevnt:

«Nei, det er ikke det jeg sier. Jeg sier at dersom media ikke hadde torpedert valget, og ikke demonisert Frp, hadde jeg ikke gjennomført det. Uansett resultat, sier Breivik.»  

Man har INGENTING lært.

Kvinne i Brussel

Brussel er Belgias hovestad. Brussel er også EUs hovedstad, sete for Europakommisjonen og Europaparlamentet. I tillegg ligger NATOs hovedkvarter i byen.

Brussel er nå blitt en by hvor kvinner ikke lenger kan gå fritt på gaten, uten å bli gjentatt og bortimot kontinuerlig trakassert. Av menn, og vi kan vel tenke oss til hvilke menn. Men dette snakker man helst ikke om.

En kvinne har laget en dokumentar om hvordan det er å leve her, anbefaler virkelig å se gjennom den, for dette er ikke et problem bare i Brussel, men mange steder hvor et stort antall innvandrere fra muslimske land  befinner seg.

Coming soon to a neighborhood near you?

Uff, disse svenskene altså.

Her for noen dager siden kunne man på tekst-tv lese om svensken som brukte bryllupsnatten til å voldta en kvinne, som ikke var hans kone. Allerede der skurret det i mine ører, hva gjør man da, jo man sjekker f.eks på Avpixlat.info hva som kan ligge bak, der pleier de å fortelle litt mer enn den kamuflerte sannheten vi serveres.

Det var ingen svenske nei, mannen heter Mohamed Hichem Mabrouk og kommer fra Tunisia, han er for øvrig utvist fra Sverige nå i 10 år, kan dere tenke dere, de ønsker ham tilbake igjen, de er jammen ikke riktig navla der borte!

Så kan man jo spørre seg om dette var et arrangert/tvangsekteskap, eller kanskje mer sannsynlig et pro forma,  et vanlig normalt svensk ekteskap er det i alle fall ikke.

I dag kunne vi lese om at en norsk jente på 19 år var blitt voldtatt i Tyrkia av 4 svensker. Der skurret det igjen for meg, 4 svensker, gruppevoldtekt er ikke noe vanlige svensker pleier å bedrive, men VG og Dagbladet viste bilder av gjerningsmennene, og de så da vitterlig ganske så lyse ut i huden.

For sikkerhets skyld bør man jo sjekke på Avpixlat igjen, og hva ser man der? 3 av de 4 har ikke svenske navn, den siste er mer usikker, de heter Isa Baryauno, Jimmy Lukas Toksoy, Masso Dikran og Ornama Aryo Chabo. Og ser man på filmen som ligger ved, ser de ikke så veldig svenske ut noen av dem. Nå kan man lese at det er de ikke heller.

 For noen dager siden var det enda en lignende sak, men her var det norske gutter i 12-13 års-alderen som hadde vært i aktivitet og forgrepet seg på en svensk jente. Veldig typisk unge norske gutter å holde på på denne måten, kan det være noen muffens? Guttene var på fotballturnering, og navnene på guttene på laget var: Trym, Martin, Anentan, Sulayman, Rainer, Fredrik, Oscar, Eyyub, Bilal, Raymond, Vetle, Sebastian, Yassin, Snorre, Afrim, Samraj, Nicolas, Denzel, Alper, Conrad, Basit, Tim, Sander, Alexander, David. Say no more.

Sånn kan man fortsette, pressen prøver å lure oss til å tro at det er svensker og nordmenn som begår denne type overgrep i stadig større grad. Men om de ikke bruker ordet «etnisk» før, kan man tydeligvis snart konkludere med at det ikke er etniske norske eller svensker som står bak.

Det blir bare verre og verre, det har snart ingen nyhetsverdi lenger at så mange og så unge jenter gang på gang på GANG utsettes for groteske og motbydelige overgrep, fra våre nye landsmenn.

Og nylig ble jo en «svenske» arrestert på Kypros mistenkt for terrorplaner.

Og ikke nok med det, enda en svenske har vært i vinden, nemlig han som nektet å heise det norske flagget, i Norge, for det ble så nasjonalistisk. Pontus Kyander heter han, sikkert fetteren til Emil fra Lønneberget.

De må jammen ta og skjerpe seg disse svenskene, det glir jo helt ut.

En kvinne har prøvd å dokumentere hva hun utsettes for når hun går gatelangs i Brussel, og man ser jo at de har fine læremestre disse unge guttene. Noen grunn til å tro at dette skal bli bedre?

Ingen av mine mannebekjennskaper holder på sånn, men så er jeg kanskje så uvanlig heldig å bare kjenne gentlemen?

Tigger med Caravelle

Som man reder ligger man. I dette landet har man redet lenge, og vi ser stadig konsekvensene av det. Det siste nå er at vår hovedstad innvaderes av tiggere fra det såkalte romfolket, bedre kjent som sigøynere, navnet skjemmer ingen.

De hevder de har rett til å komme her, og det er jo riktig, siden vi har vært så naive å inngå avtaler med EU og Schengen, er det fritt frem. Forskjellen er at andre som kommer til Norge som turist, eller for å jobbe, følger reglene vi har i dette landet, stort sett, de legger seg ikke til i parker og der det måtte passe, de forsøpler ikke områdene de kommer til, med den konsekvensen at politiet ber dem dra et annet sted.

Rom-folket er visst lei av å ikke ha lov til  bryte reglene som gjelder i dette landet, og har nå gått til en aksjon, godt hjulpet av naivister som tror at om man hjelper og legger til rette for noen, så fører ikke dette til nye horder i neste omgang. Det er selvsagt snilt å ville hjelpe andre, men man må ha et realistisk forhold til hvordan hjelpe fornuftig, og hvem er det egentlig man hjelper, kriminelle eller stakkars fattige?

Det er hundrevis av rom-tiggere i Oslo i sommer, antagelig rundt 2000 rom-personer befinner seg i Oslo nå. Politiet hadde stoppet og kontrollert 69 utenlandske tiggere her en dag, og 68 av dem var registret med straffbare forhold fra før. Ikke for å stigmatisere nummer 69, men det er et mønster her.

Tidligere har vi kunnet lese om grove og voldelige overfall på eldre fra omreisende kriminelle av utenlandsk opprinnelse, hvor romfolk ofte er representert. Det er ikke bare det at man raner gamle, det er måten det gjøres på, den voldsomme og unødvendige volden, det viser en total mangel på menneskelighet og respekt for andre mennesker.

Antall lommetyverier har eksplodert i Oslo i det siste, for en uflaks man har i denne byen, alt på en gang liksom..

Det som slo meg da jeg så reportasjen fra Sofienberg kirke i Oslo, hvor romfolket nå har slått seg ned, var bilparken. Det stod «lainet» opp side ved side med Caravelle på Caravelle, hvordan kan det ha seg at disse lutfattige tiggerne som må bo under presenninger og papp har Caravellen parkert rett ved siden av?

Hvorfor sover de ikke i bilene? Vi har hatt Caravelle, det er kjekke biler, men det er ikke billige biler, så hvordan i alle dager har de råd til disse bilene, disse som sitter på gaten og tigger? Og hvorfor spør ikke journalistene dem om det?

Reglene gjelder for alle, det er ikke diskriminering. Man kan ikke campe hvor som helst, hvorfor skal ikke disse reglene gjelde for romfolket som for oss andre? Hadde jeg slått meg til for å campe i Oslos parker hadde nok politiet jaget meg og, så hva er det egentlig man klager over her? Skulle man stilt opp med senger, toaletter, måltider og penger for at disse skulle bli fornøyde?

Verden er full av fattige som ikke har det like bra som oss. Verden er også full av kriminelle som mer enn gjerne lyger og lurer andre, og det som verre er. Det vil ikke endres av at man slipper store menger av disse inn i landet, gir dem en seng og en dusj. Skal mennesker hjelpes må man begynne i deres nærområder. Legg til rette for utdanning, hjelp dem i arbeid. Om de vil arbeide da, det er vel ofte det som er spørsmålet, vi har hatt store problemer med å få våre egne representanter for rom-folket i arbeid, noe i kulturen deres ser ut til å ikke komme så godt overens med tradisjonelt arbeid, men andres kulturer skal man jo ikke kritisere.. Og det å følge norsk lov har vært et problem også i egne rekker.

Dette fyller man ellers dagene med, ingenting å si på tiltakslysten.

Ellers er det interessant å se hva vår egen sigøyner-konge Karoli sier om saken, han er ikke nådig, for å si det sånn:

57-åringen hevder nemlig at «ekte» roma aldri tigger.

- De er ikke riktige roma. En roma vil ikke legge ut hånden for å tigge. Han vil heller dø. Han kan gå i butikken og stjele. Han kan spørre om du kan spandere på ham, og hvis du ikke gjør det prøver han å stjele fra deg. Men å tigge? Du kan banke hodet hans i veggen, men han gjør det aldri. Han er for stolt til å gjøre det. Det skulle vært den siste tingen i verden han ville ha gjort, hevder Karoli.

For stolt til å tigge men ikke til å stjele, skurrer litt for meg det da..

Tiggerstaden lever i stadig større grad opp til navnet sitt.

Med tanke på alle de som forsvarer disse menneskenes rett på et toalett, en seng og en dusj, det er vel ingen som nekter dere å invitere dem hjem, de har tross alt lov til å være her, så vis at dere mener det dere sier da, eller er det som alltid: bare fine ord?

Sommer i Spania

Da har man hatt en uke i Spania for å tine opp sin forfrosne kropp, og lett solbrent, etter en uke i sol og varme, er man i grunn glad for at den type varme ikke er noe man må leve med så veldig lenge om gangen, selv om det er deilig i små doser.

Det var med en viss skepsis vi bestilte tur til Spania i år, vi lurte jo på hvordan tilstanden var der nede etter hva vi hadde lest om den dårlige økonomien de sliter med, og mennesker som ikke får lønn osv. Da vi var der sist for 4 og 5 år siden så vi allerede tegn til problemer med mange hus og leiligheter til salgs, og byggeprosjekter som stod halvferdige og aldri ble fullført.

Men på solkysten var det ingen problemer som vi kunne se. Spanjolene så ut til å være ved godt mot, de vant jo også fotball-EM midt oppi alt, noe som ikke la noen demper på stemningen kan man si. Men spanjolene vet å feire med måte, det var god stemning og jubel da de vant, naturlig nok, men ingen fyll og herjing som man vel ville forventet om det, utopisk nok, var vi som vant finalen.

Nadalfigur produsert i Valencia.

Flamencodame, ganske typisk suvenir.

Jallabutikkene stod tett i tett. Det er virkelig mye billig skvip å handle, det er merkelig at alle legger seg på det samme: billige produkter av dårlig kvalitet, når det kommer turister som har penger til å betale litt mer for litt bedre kvalitet. Ungene gikk selvsagt amok og handlet dill, dall, ørepynt, solbriller, vesker og annet. Jeg synes det er kjekt å kjøpe noen lokale produkter når jeg er på tur som et minne, og med det mener jeg ikke en kinaprodusert suvenir som det står navnet til stedet man er på, men en liten ting som er typisk for stedet, produsert lokalt. Jeg bestemte meg i fjor for å kjøpe noen små figurer fra stedene jeg besøker, og det var mye å se, men ikke så mye som falt i smak, da man ser at kvaliteten ikke er noe å skrive hjem om. Men en butikk fant jeg til slutt, som hadde noen finere ting, som Nadal-figurer og litt finere smykker.

Det var mange katter å se, disse var jo sjarmerende.

Flott tyr, foretrekker denne varianten fremfor tyrefekting.

Fargerikt armbånd i glassperler.

Så det ble en liten dansende dame og noen katter i Gaudi-mosaikk-stil og et par figurer fra Nadal, de ser ut til å være mosaikk-inspirert de og, i tillegg til noen armbånd av glassperler.

Noen av oss var modigere i matveien enn andre, mens jeg testet ut stedets lokale lasagner, og fant ut at det var helt klart kvalitetsforskjeller, bestilte min modigste datter den ene sære retten etter den andre, da hun fikk servert et fat fullt av hele blekkspruter måtte jeg ta et bilde av maten, og tro det eller ei, hun spiste det..

Blekksprut, for spesielt interesserte..

Spanjoler er hyggelige mennesker, det var ingen som prøvde å lure oss, og man fikk ikke inntrykk av at lommetyverier eller annen kriminalitet var noe problem. Et par tiggere så vi, det var antagelig lokale menn, de hadde enten mistet armer eller bein, vi syntes synd på dem og la igjen en del mynter der i løpet av uken. Ellers hadde vi en annen liten tigger som troppet opp til frokost hver morgen, akkurat passe sky til at det ikke ble for plagsomt, og akkurat passe freidig til at det var ganske sjarmerende. Hun var slank da vi kom, og ikke fullt så slank da vi dro.. 

Frokost-tigger-pus som levde på pølser, bacon, ost og annet som kom i dens vei..

En dag fikk ungene lokket meg med på fiskespa, det vil si at noen små fisker, de kalte dem for doktorfisk, napper død hud av føttene dine. Det var ikke vondt, men kilte selvsagt litt, jeg er glad fiskene ikke var større, det hadde vel ikke vært like sjarmerende da.

Fiskespa, fisk spiser menneske, ny vri..

Enda en hyggelig overraskelse var den totale mangelen på plagsomme insekter i denne delen av landet i alle fall, ikke mygg, knapt nok noen fluer, tenk å kunne oppleve det samme her til lands, å kunne sitte ute og nyte en fin sommerkveld, uten å bli oppspist av mygg/smikke eller drevet til vanvidd av surrende fluer. Dream on!

Med ganske tom lommebok dro vi så hjem igjen, og har gitt vårt lille bidrag til at Spanias økonomi kommer seg på fote igjen.