Norge, landet som avler terrorister og ekstremister

Vi kommer nok aldri over sjokket fra 22. juli, og det skal vi heller ikke. Men, nå er det bare noen uker siden siste ekstreme terrorist med tilknytting til Norge slo til og drepte, sammen med andre terrorister, omtrent samme antall mennesker (minst) i en aksjon i Kenya. Det var en motbydelig terroraksjon, hvor detaljene ikke er kommet skikkelig frem i norsk presse.

"De sier at de har funnet likene av kastrerte menn, barn med kniver i kroppen liggende i kjølediskene, halshuggede mennesker og med øynene stukket ut ifølge The Star (Kenya)."

Flere groteske detaljer her

Den ene mannen i denne saken har altså levd mange år i Norge, og er norsk statsborger. Det har vært merkelig lite fokus på hva det er som har skapt dette monsteret. Hvilke ideologi han har forholdt seg til, hvilken religion tror han på? Kan han ha vært medlem av et politisk parti, og kan man knytte dette partiet til ham og hans gjerninger? Kan han ha blitt radikalisert på nett? Har han medskyldige? Har noen påvirket ham? Bør man ikke grave dypt og grundig i hva som har fått denne mannen til å gjøre det han gjorde? Eller tar man lett på saken fordi man vet så inderlig godt hva som har ledet mannen til dette horrible? På samme måte som vi har sett så uendelig mange ganger før? 

Hvorfor stilles det så sjelden spørsmål ved hvorfor islam stadig vekk kan knyttes til slike groteske og meningsløse handlinger, som så godt som alltid rammer sivile og uskyldige? Malala satt nylig på Skavland og hevdet at islam er fredens religion, etter at hun selv så vidt overlevde et attentat av ekstreme islamister som ville drepe henne fordi hun kjemper for kvinners rettigheter.

Hvordan kan man ennå tro på dette? 100 * 0 er og blir 0, hadde det ikke vært ondskap og ekstremisme i islam i utgangspunktet, ville ikke det å ta det ut i det ekstreme heller ende i ondskap, så hvordan kan man fremdeles forsvare islam?

Jeg fatter det ikke. 

Oslo flommer over av ranere som nå ikke bare går etter de gamle og forsvarsløse, men nå også barn. Alle ranerne har så langt hatt innvandrerbakgrunn. Fabian Stang okker seg og er trist og lei seg, men hva ser de egentlig på som løsningen da? Mer åpne grenser? Mer molbopolitikk?

Grensene for det utenkelige flyttes stadig, og nordmenn står stadig sjokkerte og ser på, for dette er så utypisk norsk, at vi hadde faktisk ikke sett det komme.

Gruppevoldtekter. Ran av eldre. Ran av barn. Det er liksom langt under listen av hva selv norske kriminelle vil befatte seg med, det er liksom bare for ynkelig.

To stakkars hjernevaskede ungjenter befinner seg nå i alvorlig fare på grensen til Syria. Er de heldige er de ennå ikke blitt voldtatt og misbrukt av de syriske opprørerne. 

Noen med en overdose av frekkhetens nådegave var ute og hevdet at grunnen til at disse jentene ble forkvaklet og forskrudd nok til å gjøre det de gjorde, kan være at de nektes retten til å bruke niqab i Norge. Intet mindre! Vår skyld igjen altså, ikke den hatefulle ideologien sin skyld som sier at om man dør i hellig krig mot «vantro» vil man være sikret veien til Paradis. Nei selvsagt ikke den.

Hvorfor nevner man ikke dette som grunn? I mine øyne er det for mange en rein egoistisk grunn som ligger bak jihad og martyr-døden, nemlig ønsket om sikker vei til Paradis for egen del, ved å drepe andre mennesker. For dette har deres gud nemlig sagt er den eneste sikre veien. Men det vil kanskje stille fredens religion i et litt dårlig lys, derfor er det kanskje ikke noe man bør fokusere på.

Men siden det nå er den mest logiske grunnen mener nå engang jeg at den er verdt å nevne, så smått.

Litt mimring en regnværsdag..

I disse dager kan man atter lett hoderystende skue over til vårt fortapte naboland i Øst, Sverige ja, og le litt trist og oppgitt over hvordan de viser sin dumhet for hele verden. Det siste var at flere "prominente", ha ha! personer boikottet utdelelsen av æresdoktor-tittelen til Olav Thon.
Akk ja. Det er ingen grunn til å ta dem på alvor.

I den forbindelse kom jeg til å tenke på intervjuet med Margaret Thatcher, hvor en svensk journalist ved navn Stina, prøver å sette MT på plass. Det klarer hun selvsagt ikke, tvert imot settes hun selv ettertrykkelig på plass. Det er i grunn bare å nyte. Synd det ikke finnes flere politikere av denne kaliberen.



Kan jo ta med hoppe-nekt-seansen i samme slengen. Journalisten presterer også her å fremstå som relativt lite oppegående:

Det er ditt valg

I min ungdom var jeg veldig engasjert i miljøvern, men etter hvert forsvant illusjonene, og troen på mine medmennesker og at vi sammen faktisk var villig til å redde verden. Så fikk man vel også annet å tenke på. Miljøorganisasjonene begynte også å skifte fokus fra miljøvern til klima, noen er nå så opptatt av klima at de gladelig ofrer miljøet, som når vi skal redde verden ved å rasere norsk natur med å pepre den med vindmøller. Og vi har de enkle løsninger med avlat, som når man setter høye avgifter på f.eks. bensin. Man kjører like mye, men staten tjener penger på det, uten at miljøet blir bedre av den grunn.

Men kan man ikke redde verden, kan man jo i det minste prøve å redde seg selv. Etter å ha lest i «Sannheten på bordet» har jeg innsett at det er på tide å ta grep, og etter å ha levd et år med en veganer i huset har jeg også innsett at det faktisk er mye man kan gjøre, uten å ofre for mye, ved å tenke på dyrene og sin egen helse når man velger produkter, og mat.

Man kan f.eks velge produkter som ikke er testet på dyr, og velge vekk de som er det. På den måten kan man som forbruker presse produsenter til å bli mer dyrevennlige. Nå er det faktisk nylig kommet et forbud i EU mot testing av kosmetikk på dyr, men det norske mattilsynet har gått ut og sagt at dette er ikke noe de prioriterer kontroll av, så det kan være greit å holde seg til produsenter man vet har vært opptatt av dette også før forbudet.  Og det finnes andre produkter enn kosmetikk, som vaskemidler ol. Her kan man også velge med hodet.

Så har man ull. Ull er et fantastisk materiale som holder oss varme og tørre, MEN det er jo faktisk noen andres hår. Og det er ikke alle sauer som behandles like bra før vi stikker av med pelsen deres. Mulesing har jeg nevnt før, og det er mishandling av levende sauer, hvor man skjærer av deler av bakparten uten bedøvelse, som er smertefullt og noe man ikke bør være bekjent av å støtte.

Derfor kan man jo sjekke denne listen, over hvilke produsenter som ikke bruker ull fra disse sauene.

Ellers kan jeg nevne bambus som et godt alternativ. Det høres ikke spesielt behagelig ut å skulle gå rundt kledd i bambus, men dette materialet er faktisk svært bra. Mykt, med naturlige antiseptiske, antistatiske og lukthemmende egenskaper, vokser naturlig uten sprøytemidler, les gjerne mer om dette her. 
 

Noen ganger står det viskose på et plagg, det trenger ikke bety bambus, men det kan være det. Jeg har kjøpt Tara sine bambus-sokker, og da står det av og til bambus og av og til viskose. Jeg har ikke brukt annet enn bambus-sokker siden jeg oppdaget dem, et par bambussokker med et par ullsokker utenpå, og du fryser aldri mer på føttene. 

Så har man økologisk mat. Jeg har ikke vært særlig bevisst på det, før nå. Men nå leter jeg bevisst etter økologiske varer. Når man ikke kan stole på at myndighetene beskytter innbyggerne mot gift, men kanskje er mer opptatt av produsentene og dere profitt, må man prøve å redde seg selv. Da er jo dette en grei start. Kan du velge økologisk så velger du det, kroppen din er den eneste du har, så hvorfor ikke gi den det beste? Du får mer enn nok gift i deg uansett. 

Skinn er jo også et produkt vi er innpodet til å bruke. Jeg har alltid tenkt at det er naturlig at de bruker skinnet til dyret når vi spiser kjøttet, men så enkelt er det ikke. Mye av varene vi kjøper er importerte, og mange dyr blir dessverre svært dårlig behandlet før de ender opp som kjøtt eller skinn. Norske dyr blir for øvrig ofte dårlig behandlet de og.

Kosmetikk, såpe og kremer inneholder også mange rare stoffer kroppen vår ikke har godt av. Her kan man også velge produkter som inneholder mest mulig naturlige og reine stoffer. Jeg lager både såpe og hudkrem selv, det er ikke vanskelig og da vet man hva man smører kroppen sin inn med. Og vil man ikke lage, kan man kjøpe reine produkter selvsagt, om man vet hvor man kan få tak i det.

Min datter vasker håret i natron, og bruker eplesidereddik som balsam, etter en tids tilvenning er hun svært fornøyd med det.

Dyr er mye smartere enn hva man før har trodd. Både griser og sauer viser seg å være svært intelligente, selv kalkuner blir man jo imponert over om man bare tar seg bryet med å studere dem som tidligere nevnt, så med hvilken rett behandler vi andre levende vesen dårlig for egen vinning?

Sannheten på bordet 2

Jeg fortsatte å lese i "Sannheten på bordet", og med fare for å skrive av hele boken, noe som ikke var planen, men det er så mye interessant informasjon man føler man må ta med, kommer resten av resymeet fra første kapittel her:

97 % av grønnsakene man dyrket ved begynnelsen av forrige århundre er nå utryddet og bare få arter er igjen.  Et eksempel er at man hadde 5000 sorter potetarter tidligere, mens man hovedsakelig dyrker 4 varianter nå. Da er man mye mer sårbar overfor sykdom på disse få artene, eller at de ikke klarer å tilpasse seg klimaendringer ol. Smaksvarianter er det også færre av..

Selv om man i dag føler man har mange matvarer å velge mellom når man er i butikken, er det 4 planter som står for halvparten av proteinene vi får i oss. Soya, mais, hvete og ris. Da er det også inkludert at dette er for til husdyr og oppdrettsfisk.

Disse plantene utsettes for en ekstrem grad av monokultivering, og de opprinnelige frøene utryddes av konsern som tar patent på frø.

 

Ca. 90 % av soyabønnene er genmodifisert og det samme gjelder ca. 80 % av maisen som dyrkes i USA.

Den monokulturelle maisen man i dag stort sett bruker er så forandret fra den opprinnelige og har så redusert næringsinnhold at den knapt nok har noe med den opprinnelige planten å gjøre. Og denne maisen inngår i 17 000 matvarer i et gjennomsnittlig amerikansk supermarked!

(er det mulig!!??)

Det anbefales å ikke kjøpe den maten det reklameres for på fjernsynet..

De beste produsentene er ikke de beste selgerne, og omvendt.  

De som er innenfor «mafiaveldet» i norsk matproduksjon våger ikke å snakke om det som skjer. 

Den eneste restauranten i Norge med to stjerner i Michelin-guiden er den hel-økologiske Maaemo i Oslo. De satset først og fremst på økologisk fordi det smaker bedre, og om noen spør seg om hvorfor de valgte økologisk, bør de kanskje heller spørre seg hvorfor så mye mat vi spiser inneholder en rekke e-stoffer og både smaken og næringsinnholdet er på et lavmål.

Matvarer man BØR velge:

-De med så få ingredienser som mulig.

-Kortreist mat, næringsinnhold taper seg underveis.

-Mat med kort holdbarhet, færrest tilsetningsstoffer.

-Kjøp aller helst rett fra bonden.

Nå er jeg begynt å lese om hva maten sprøytes med.. er jo verdt å tenke på at de som sprøyter MATEN VI SKAL SPISE, er utstyrt med fullt verneutstyr…

Kan ellers anbefale å se klippet under, som er av forfatteren av boken, Niels Christian Geelmuyden, som holder et foredrag for "kriminalitetsforebyggere". Det er både morsomt og interessant, og del 2 og 3 finner man på siden om man leter litt.

Halal

Rein og skjær ondskap!! Flere kommentarer unødvendig, se selv:

Sannheten på bordet

Kanskje årets viktigste bok en nylig utkommet, og er så langt blitt møtt med den «bortimot absolutte tystnad».

Skremmende er det at en bok som strengt tatt er en bombe, kan oversees i så stor grad. Hvor er de store debattene og oppslagene i media? Noen har dog skrevet om den.

Boken er skrevet av den eminente, men dog ikke særlig kjente, Niels Christian Geelmuyden. Dette ser ut til å være den 28.boken hans, men du har kanskje aldri hørt om mannen? I så fall er du ikke alene, denne mannen er ikke politisk korrekt nok til å befinne seg i varmen, men etter denne boken bør han definitivt slippes inn.

På en av de første sidene kan man lese dette: «Sannheten er dessverre at nordmenn har en høyere forekomst av kreft i prostata, testikkelkreft, tarmkreft, hudkreft, diabetes, multippel sklerose, hoftebrudd, benskjørhet, kronisk smertediagnose, fibromyalgi, ryggplager, astma, psoriasis, og allergier enn noen andre land.»

Jeg har så langt lest til side 27.. og faktaopplysningene som flommer imot en(med referanser til hvor det er hentet bak i boken) er mer enn skremmende allerede. Jeg har skrevet ned noe av det, og vil virkelig anbefale at du kjøper boken og leser den grundig selv:

Bare små endringer i kostholdet kan i følge Susanna Larsson ved Karolinska institutet i Stockholm redusere kreftrisikoen med opptil 90 %

Banankake med 49 ingredienser.. dog ingen med spor av banan..

Revet ost erstatninger lages av helseskadelig raffinert palmeolje og potetmel, blir selvsagt mye billigere enn virkelig ost.

Uttrykket «Rent mel i posen» stammer fra da man jukset med melet og tilsatte billigere ingredienser, nå er dette svært utbredt, og fullt lovlig. Tidligere ble matjuks strengt straffet, nå tjener mange seg rike på det. 

E 621- smaksforsterker. Monosodiumglutamat. Gnagere pådrar seg hjerneskade av stoffet, men vi tilsatte maten vår med 1,5 millioner tonn globalt allerede i 2001. Sliter man med hodepine og smerter i nakke og bryst bør man holde seg unna dette stoffet, strengt tatt bør man antagelig holde seg unna uansett..

Norge tillater 2700 aromastoffer i mat, fordi maten blir smakløs i produksjonsprosessen, alt kan kamufleres under navnet aroma, uansett om det er naturlig eller kunstig.

I 15 år har man systematisk injisert fosfat og vann i fisk.  Det er utbredt både i kjøtt og fisk, og når fiskeprodusenter går ut og sier at de selv bare spiser selvfanget fisk, bør man kanskje tenke seg om en gang eller to.

Matsminke tillater 49 fargestoffer, 11 av dem er det spesielt grunn til å være skeptiske til, de er syntetiske og var tidligere ikke tillat i Norge. Stoffene reduserer veksten av nerveceller, og det er påvist at de kan føre til ADHD, allergiske reaksjoner, pusteproblemer, konsentrasjonsproblemer og andre bivirkninger.

Matvarer inneholder mindre næringsstoffer en tidligere. På den andre siden inneholder de ofte mye giftige rester av sprøytemidler som ikke er opplyst på varene.

Næringsinnhold i matvarer reduseres ved transport og lagring
.

Norskfisket fisk har kanskje vært turen innom Kina for filetering, før den kommer tilbake til Norge. Den tines og fryses gjerne flere ganger.

Kroppen reagerer negativt om mer enn halvparten av maten man spiser kommer fra oppvarmet mat, mange næringsstoffer og enzymer forsvinner om maten varmes til over 40 grader hevder de som sverger til Raw-food.

55 000 husdyr døde underveis til Norges 40 slakterier i 2012!

Halvparten av all mat i verden blir kastet!

I følge EUs egne tall blir mellom 40 og 60 % av all fisk kastet tilbake i sjøen.

Og dette er bare starten.. det blir verre.. 

Fra abcnyheter:

• Økologisk mat er bedre for deg enn konvensjonelt dyrket mat, som bruker kunstgjødsel og pesticider i produksjonen.
• Oppdrettslaksen lever et forferdelig liv og når den havner på middagsbordet er den ikke spesielt sunn. Den inneholder lite omega-3 og ingen annen matvare ser ut til å inneholde flere miljøgifter.
• Matemballasjen av plast, metall og papp tilfører maten skadelige stoffer.
• Melk er ikke så sunt som helsemyndighetene vil ha det til. Vi drikker mest melk i verden, men er likevel på verdenstoppen i benskjørhet, hoftebrudd og skjelettlidelser.
• Kyllingkjøtt inneholder like mye kolesterol som pinnekjøtt. Det inneholder også en økende mengde av antibiotikaresistente bakterier.
• Økologisk meierismør er sunnere enn margarin, på tross av at Helsedirektoratet fraråder oss å spise det.
• Norske myndigheter skryter av at det brukes mindre plantegift, medisiner og hormontilsetninger i norskproduserte matvarer enn i andre land, men vi produserer stadig mindre og importerer stadig mer mat.

Og her en dag kunne man lese dette.  

Det er snart jul folkens, dette bør bli årets julegave til ALLE:

Siste tids bøker

Jeg er kommet litt bakpå med bokanmeldelsene mine igjen.

Siden sist har jeg både lest bøker og hørt lydbøker, kan jo begynne med de jeg har lest.:

"De usynlige" av Stef Penney.

Denne leste jeg i sommer, og det tok litt tid før jeg ble ferdig med den. Den var dessverre ikke så veldig fengende, litt langdryg og uten så veldig mye handling. Historien er om en forsvunnet sigøynerbrud, og en privatetterforsker også av sigøyneropphav (det måtte det visst være for å i det hele tatt komme noen vei i dette miljøet ble det hevdet) Familien det dreier seg om har en familiesykdom som rammer mange av guttene i familien, det er den forsvunne jentens far som etter 7 år omsider etterlyser datteren, som forsvant fra sin egen sønn. Mer bør man vel ikke si for å ikke røpe for mye, men dette er ikke en bok jeg ser noen spesiell grunn til å anbefale å lese, jeg synes også det var en del løse tråder som aldri ble nøstet skikkelig opp.

Neste bok ut ble "Politi" av Jo Nesbø, og den mannen skuffer aldri!

Det gikk fortere å komme seg igjennom denne, for å si det sånn. Som alltid fra denne mannen er boken bra skrevet, spennende og fengende. Mye dramatikk, og Nesbø er heller ikke redd for å ta livet av noen av hovedpersonene sine. Nå fikk jeg tidlig mistanke til personen som faktisk viste seg å være den skyldige, men det er kanskje et tegn på at jeg har lest for mye krim.

Ingen grunn til å ikke lese denne boken, om du har sans for denne type litteratur, Nesbø er ikke uten grunn en av verdens mest populære krimforfattere. Anbefales!

Jeg har også lest "Himmelblomstreets muligheter" av Gert Nygårdshaug

Dette er en slags oppfølger av "Mengele zoo". Bokens hovedperson, Jens Oder Flirum, kommer i begynnelsen av boken tilbake til Europa en gang i fremtiden, og det er krig i Europa. Han tas til fange, og ender opp på en celle i et slott, hvor han blant annet treffer på en annen fange, som minner om Stephen Hawking, og denne mannen deler en viktig hemmelighet. Etter hvert får man vite mer om Flirum og hans liv, bokens handling foregår i tre forskjellige tidsperioder. Man får høre om hvordan Flirum som ungdomskriminell dømmes for et drap han ikke har gjort. Når dette tilslutt oppdages får han en stor erstatning, og neste del av livet lever han i regnskogen i Sør-Amerika hvor han er med på et prosjekt for å registrere og samle inn planter, og hvor også Mengele zoos hovedperson Mino dukker opp. Dette er den delen av boken som fenger mest.

Som ofte i Nygådshaugs bøker er miljøvern og de «onde hvite» som utnytter og ødelegger for andre et tema.

Jeg likte boken, den er kanskje noe spesiell, den første delen er vel den minst fengende og litt langdryg, men GN er og blir en forfatter jeg har sans for, og jeg liker også denne boken godt.

Lydbøker har det også blitt en del av, også her et par av Gert Nygårdshaug

Drum-serien er jeg ferdig med, så da har jeg tatt for meg "Fortellernes marked" og "Chimera". Den første er en slags oppfølger til en annen bok jeg ikke har lest, "Prost Gotvins geometri", en jeg begynte på som lydbok men måtte legge vekk, da jeg ikke klarte å høre på denne oppleseren. "Fortellernes marked" ble for meg bare rot og forvirring. En masse faktaopplysninger om en rekke antagelig historisk korrekte personer, to venner; en veterinær og en bibliotekar i en liten bygd, som mottar brev fra en frafallen prest, og grubler seg til konklusjoner på egenhånd. Det ligger nok masse arbeid bak boken, men for meg ble den en kjedelig og uinteressant affære, for mye informasjon om forskjellige personer jeg ikke klarte å plassere og få et forhold til. Hovedtanken med boken er å bevise at religion er en bløff, men forsøket var ikke spesielt fengende.

Et av de bedre poengene i boken, er hva som skjer når man har vandret alene rundt i ørkenen i lengre tid. Man ser og opplever en del som ikke er virkelighet, og med tanke på at ganske mange religionsstiftere tilbrakte tid i ørkenen kan jo det være noe å tenke over.

Men nei, dette er ikke den Nygårdshaug-boken jeg vil anbefale, den ble for kjedelig for meg. Det hjalp ikke engang at det var min favorittoppleser Helge Winther Larsen som leste.

Det var det derimot ikke i boken "Chimera", den ble lest av Ivar Nergaard. Jeg var ikke like begeistret for denne oppleseren, han la seg til en spesiell stemme, spesielt når han skulle lese dame-replikker, som fikk dem til å fremstå litt usympatiske. Historien foregår på et forskningssenter langt inne i Kongo, fikk inntrykk av at det er litt inn i fremtiden og, og det oppdages et nytt og ukjent virus som tar livet av alle andre enn de med blodtype AB. Boken var litt langdryg, selv om den tok seg opp på slutten. Heller ikke dette er blant mine Nygårdshaug-favoritter, selv om slutten var litt finurlig, og fikk en til å tenke litt over problematikken og hva som faktisk skjedde der på slutten..

Kanskje bedre å lese selv? Når det gjelder lydbok kan en oppleser ha mye å si for inntrykket man får av boken.

Samme oppleser leste også neste bok: «Mannen som ikke var en morder.» Det samme gjelder her om dame-replikkene, lite flatterende.  En gutt blir funnet drept, forsøkt skjult i et vann og med hjertet skåret ut. Påfølgende drap og gjerninger og endelig løsning er ikke spesielt sannsynlig, bokens hovedperson fremstår som usedvanlig usympatisk og lite troverdig, i det hele tatt ikke en bok jeg ser noen spesiell grunn til å anbefale. Dog kanskje bedre å lese selv.

Helge Winther Larsen leser derimot bøkene til Jussi Alder Olsen. Jeg slet litt i starten også her med bokens hovedpersoner, det er liksom ikke måte på hvor spesielle alle etterforskere i krimbøker skal være av og til, men det gikk seg til etter hvert, og de tre bøkene jeg så langt har hørt gjennom har jeg likt godt. Det er «Flaskepost fra P», «Marco-effekten» og «Journal 64». Bøkenes hovedpersoner er de samme, så da er det vel ofte en fordel å høre dem i kronologisk rekkefølge, men ikke et must. Alle tre er stort sett tilsvarende spennende og underholdende. Bøker som jeg kan anbefale!