Noe for nattesøvnen.

Les denne, og se hva vi har i vente, om ikke noen snart tar til fornuften.

Skrekk og gru!

Hva skaper et monster?

Pressen har vært på jakt etter syndebukker siden terroraksjonen i fjor sommer, og spesielt nettdebattanter har vært utpekt som medansvarlige for at Breivik utførte ugjerningene, ved å være enig i noen av hans synspunkter på nett angående multikultur og utviklingen av landet vårt. Spesielt document.no har vært hengt ut som syndere, kanskje på grunn av at de samlet og la ut kommentarene han hadde skrevet hos dem, som ikke på noen måte viste hva han faktisk tenkte og planla. Andre steder, som hos VG og Aftenposten, har de bare stille og rolig slettet dokumentasjonen på at Breivik også deltok i debattene der.

Det er derfor interessant det som kommer frem i rettsaken på fredag, det Breivik i følge Dagbladet sier dette:  

«Nei, det er ikke det jeg sier. Jeg sier at dersom media ikke hadde torpedert valget, og ikke demonisert Frp, hadde jeg ikke gjennomført det. Uansett resultat, sier Breivik.»

En svært interessant uttalelse, og den omhandler noe mange reagerte på, nemlig den totale tausheten angående opptøyene, bilbrannene og angrep på hjelpepersonell i Sverige ukene og månedene før valget i Norge 2009.  Situasjonen var urovekkende i vårt nærmeste naboland, og man fikk ikke høre om det, før uken etter valget.

Det er derfor verdt å merke seg hvor lite fokus det har vært på denne kommentaren fra Breivik, og den totale mangelen på selvkritikk  i media. Leser man sitater fra forskjellige nyhetskanaler forbigår noen dette omtrent i stillhet, jeg la merke til at TV2-reportasjen den dagen hadde en helt annen vri på saken enn det Dagbladet skriver og document skriver omtrent det samme.

Vi utsettes altså nok en gang for sensur og fordreiing av sannheten fra pressen, dette vil de ikke ha på seg tydeligvis, de som selv har vært så flinke tl å fordele skyld.

Her er documents versjon av saken:

"09.20 Tiltalte selv og folk han kjenner har kontaktet TV2 i forbindelse med den manglende dekningen av de muslimske opptøyene i Gøteborg. Da svarer de bare at det ikke er nyhetsverdig, sier tiltalte. Opplevde tiltalte dette? spør forsvareren. Ja, bekrefter tiltalte. Opplevde det i forbindelse med opptøyer i Frankrike og Gøteborg.

09.21 Tiltalte sier dette var to-tre uker før stortingsvalget i 2009. NRK og TV2 var livredde for å dekke opptøyene fordi det ville ha gitt FrP større oppslutning. Norske media dekket ikke i det hele tatt.

09.22 Forsvareren sier at både hun og andre har hørt om slike opptøyer både i Frankrike og Gøteborg. Tiltalte presiserer at han tenker på de store opptøyene i 2009. Da opptøyene i Frankrike ble dekket grundig i 2005, resulterte det i større oppslutninger om partier som er kritiske til muslimsk masseinnvandring, sier tiltalte.

09.23 Mediene konkluderte derfor at de ikke kan bidra til å bygge opp høyresiden, sier tiltalte. Før valget i 2009 ble det derfor ikke nevnt. Som toppen av frekkhet kommer NRK med en reportasje en uke etter valget, sier tiltalte.

09.24 FrP hadde 30% oppslutning den våren, sier tiltalte. Det så ut til å bære mot regjeringsskifte. Tiltalte sier han begynte å tvile på det han holdt på med. Skulle tiltalte fortsette å planlegge aksjonen?

09.25 Tiltalte sier han igjen fikk tilbake noe av troen på demokratiet. Kanskje mediene ikke ville torpedere FrP denne gangen? Hva skulle tiltalte gjøre? Hadde jo investert masse tid i dette. Sier han ikke ville ha gjennomført aksjonen hvis Norge hadde valgt en dansk politikk.

09.26 Betyr det at hvis FrP hadde vunnet valget i 2009, så… Nei, avbryter tiltalte. Men hvis media hadde gitt FrP en sjanse, ville jeg ikke ha gjennomført angrepet, uavhengig av resultatet av valget. Dommeren formaner forsvareren om å gå videre, at det politiske poenget er oppfattet.

Kan ikke finne noe på TV2 om dette, kanskje ikke så rart?"

Ellers står det noe interessant i denne artikkelen, jeg har tatt ut noen utsnitt. Den er ganske lang, men noe der er verdt å merke seg: 

«Indeed, the Israeli-American psychoanalyst Ruth Stein and her American colleague Otto Kernberg have shown the intimate unconscious relationship between the craving for love and murderous aggression (Stein 2002, Kernberg 2012).”

 “While long-distance diagnosis is hazardous at best, to my mind all the available psychological data indicate that Anders Behring Breivik suffers from a severe borderline personality disorder. The key feature of this disorder is the patient’s emotional instability. It is also characterized by black-and-white thinking, the product of unconscious splitting, by ever-alternating idealizations and devaluations of others, by chaotic and unstable interpersonal relationships, an unstable self-image, diffuse identity, erratic behavior, and a deep disturbance in the individual’s sense of self. In extreme cases, this disturbance leads to periods of dissociation and psychosis. The borderline patient alternates between idealizing and demonizing others, which, together with his mood swings, undermines his interpersonal relationships. Borderline patients often harm themselves: some commit intentional or unintentional suicide (Volkan 1995; Millon & al. 1996, 2000, 2004; American Psychiatric Association 2000, 2013; Masterson 2000; Clarkin & al. 2005; Chapman & Gratz 2007; Kernberg 2012). The fact that some experts have diagnosed psychosis and others have not is typical of the emotional instability of severe borderline personality disorder.

Political assassins often suffer from borderline personality disorder (Falk 2001a, 2001b). Breivik himself intended to become a martyr by getting himself killed by the Norwegian security forces during his “heroic operation to save Europe.” How much psychological insight does this mass murderer have about himself? In his grandiose and monumental “Compendium 2083,” which an American journalist has called “a manifesto of madness” (Friedlander 2011), Breivik minimized his own “flaws” as common and all-too-human.”

Og om moren sier han dette:

“My mother was infected by genital herpes by her boyfriend (my stepfather), Tore, when she was 48. Tore, who was a captain in the Norwegian Army, had more than 500 sexual partners and my mother knew this but suffered from lack of good judgement and moral [sic] due to several factors (media – glorification of certain stereotypes being one). Unfortunately for her, her poor judgment resulted in her being afflicted by genital herpes. In addition to this, the herpes infection went to her brain and caused meningitis (this condition is usually rare and occurs in less than 1% of herpes infected individuals). As a result of this brain infection, which prevented the spinal fluid from flowing freely, she had to operate a shunt into her brain as the herpes attacks occurred regularly. She was forced into early retirement as a result and her life quality has been significantly reduces [sic] since, and she now has the intellectual capacity of a 10 year old. Her STD has not only cause [sic] her much hardships, but it has also cost her and the state up to 1 million Euro. Both my sister and my mother have not only shamed me but they have shamed themselves and our family [emphasis added]. A family that was broken in the first place due to secondary effects of the feministic [sic]/sexual revolution. I can only imagine how many people are suffering from STDs as a result of the current lack of sexual moral [sic] (Breivik 2011, pp. 1171-1172).

This passage is so heart-breaking it makes one wants to weep. This mass murderer has no insight into his own emotional tragedy. In the same way as his stepfather has infected his mother with a terrible disease, Anders feels, the Muslims have infected Norway, yet it is not the infecting stepfather but the promiscuous mother whom he blames and wishes to kill. The most striking thing about this heart-rending passage, however, is that Anders Behring Breivik is not enraged at his stepfather for destroying his mother’s physical and emotional health and for ruining her life, but rather at his sister and at his mother for shaming him and his family. Similarly, one of the striking irrationalities about Breivik is that he did not set out to murder Muslims, who, he is convinced, had defiled and destroyed his beloved Mother Europe, and who had raped so many innocent Norwegian women, but rather the Christian members of the Norwegian political party that had let them enter “her.””

Nå skal man selvsagt ta Breiviks utsagn med en stor klype salt, men med tanke på at han allerede som liten gutt ble undersøkt av psykologer som skrev bekymringsmeldinger, og med den oppveksten man kan lese om med problematisk forhold til sin far, og en mor som i følge ham selv hadde pådratt seg en hjerneskade, ( noe lignende har jeg hørt omtalt andre steder fra noen som kjente til henne)  er det vel grunn til å tro at hans barndom og ungdomstid hadde sine mangler, dessverre.

Hva som skapte det grusomme monsteret får vi antagelig aldri vite, om noe virkelig kunne forhindret ugjerningene likeså, og uansett er det for seint å rette opp skaden.

Men vi kan kanskje lære noe for fremtiden, så den samme feilen ikke skjer igjen.

Sirkuset er i gang.

Rettsaken mot Breivik er så smått i gang, hvem kan vel ha unngått å få med seg det.

Det er blitt et mediasirkus uten like, pressen går amok i detaljer, evne og vilje til å overgå hverandre, her skal ingen tåre, intet blikk, kommentar eller smil gå upåaktet eller ukommentert hen.

Det er en viktig sak, og det er naturlig at det blir omtale om saken, men må man gå så til de grader grundig til verks?

Denne mannen har til nå kostet mange mennesker enormt mye smerte og sorg, nå kommer de andre kostnadene på toppen. Hva koster det ikke samfunnet det som nå skjer, mannen har 4 advokater, utallige mennesker bruker av sin tid til å følge saken, både de som er hyrt inn men også andre man skulle tro hadde et arbeid å gjøre. Hvem betaler lønnen til Lars Gule, Thomas Hylland Eriksen og alle de andre synserne og forståsegpåerne som stikker trynet opp i kamera og kommer med sitt uinteressante svada om saken?

Samme dag som stort sett hele nyhetssendingen gikk med til rettsaken, litt handlet dog om Støres utdeling av skattepenger til sine venner, og med Krekar og de 20 millionene man antar han har kostet oss, så langt, friskt i minne, kommer nyheten om de kreftrammede med føflekkkreft som nektes livsforlengende medisin. 800 000 er for mye penger å betale for et lengre liv.

77 mennesker døde 22.juli i fjor, nå bruker man store mengder penger på gjerningsmannen, hans rettigheter og andres nysgjerrighet, 6 millioner er summen Støre har sløst vekk til sin rike venn, men de stakkars kreftsyke, de skal måtte reise utenlands og betale gildet selv, om de vil leve litt lenger.

Danmark, Sverige og Finland bruker denne medisinen, men for nordmenn er den ikke god nok, da er det bedre at de heller bare dør. Den samme beskjeden fikk en småbarnsfar i Norge for over 20 år siden, den gang gjaldt det beinmargstransplantasjon, sjansen for å lykkes var for liten, sjansen for å leve videre uten var 0. Han betalte selv og lever den dag i dag, heldige er de som har god råd, man kan trenge det i «verdens beste land»

En annen ting angående Breivik, anti-islamister og høyreekstremister er at dette nå ser ut til å kokes sammen til en guffen grøt. Plutselig er anti-islamist blitt synonymt med høyre-ekstremist i enkelte journalisters vokabular, og siden Breivik er begge deler, etter eget utsagn, tar man en Mor Nille, (hun som ikke kunne fly, og derfor ble definert som en stein, siden den heller ikke kunne fly), og stempler store deler av befolkningen som høyre-ekstremister, og potensielle tikkende bomber.

Å være anti-islamist betyr for folk flest å være motstander av undertrykkelse, diskriminering, forskjellsbehandling og oppfordringer til vold og drap på mennesker basert på opphav eller legning.

Det er milevis unna ekstremisme og drap, det skjønner ethvert fornuftig menneske.

Det store påskemysteriet.

Påsken er tiden for krim, uhygge og mysterier. Uvisst av hvilken grunn er påsken knyttet til krim, i så stor grad at man nå begynner å bli rimelig lei, den ene krimserien avløser den andre, det er lenge siden jeg gadd å følge med på dette nå.

Men nå har påskemysteriet inntatt heimen, og vi vet ikke vår arme råd for hvordan løse dette forunderlige mysteriet.

Ungene har pyntet huset så fint med de vakreste påskekyllinger. 

Høyt og lavt står de, gule og frodige.

Men her en morgen oppdager vi til vår fortvilelse at en av våre vakreste kyllinger har vært utsatt for et særdeles uventet og sjokkerende angrep. Ikke bare er nebbet fjernet, nei, også det ene øyet ligger avrevet og skuler på oss, i desperasjon etter å avsløre gjerningsmannen, man akk så hjelpeløs og uten mulighet til å avsløre overgriperen, siden den altså som nevnt har fått nebbet revet av. Hvor utspekulert er ikke dette, fjerne enhver mulighet til å fortelle om overgrepet!

Vi har spurt pus om hun har sett noe, men dessverre ikke, og pus holder vakt og skuer etter den skyldige, men ingen er å se. Dette må ha skjedd i nattens mulm og mørke, da selv den mest iherdige og vaktsomme pus måtte få seg noen timer på øyet. Akk, for en utspekulert ondskap!

Ikke nok med det, flere andre kyllinger ligger sjokkerte og lett skadde tilbake.

 

Noen våger ikke å løfte blikket, etter å ha sett de grusomme handlinger skje, andre sitter fortumlet og skjelvende tilbake og lurer på om det kanskje snart er deres tur.

Noen har heldigvis sluppet klar, antagelig å grunn av skiene, en effektiv måte å slippe unna på får man tro.

Fortvilende og skremmende er det, at dette skal kunne skje i ens eget trygge hjem, vi krysser fingrene for at gjerningsmannen snart vil bli avslørt, og få sin velfortjente straff.