Japan, vi tenker på dere.

De siste dagene har verden sittet sjokkert og sett de grusomme og uvirkelige bildene fra naturkreftenes herjinger med Japan.

Det er så man tror man ser på en dommedagsfilm. Fredag da det nettopp var skjedd satt vi på jobb og så hvordan blandingen av vann og mudder pløyde seg inn over de flate landområdene, og rev med seg alt på sin vei. Hus, båter, veier, jorder, alt ble effektivt fjernet av de enorme kreftene.

Og bilene lå der og duppet som om det var små lekebiler, de ble føyset av gårde som om de var laget av papir. Vi så bilene som kjørte på veiene, og tsunamien som nærmet seg, vi så mennesker som i rein fortvilelse stoppet bilen og begynte å løpe, eller prøvde å kjøre tvers over jordet, men de slapp ikke unna, bølgen pløyde videre i samme tempo, og omringet dem fra flere kanter. Og man kunne bare ane den panikken disse menneskene følte der de innså at dette kunne de umulig slippe unna.

Det var som et mareritt man ønsket å våkne fra snarest mulig, men det var ikke så vel, denne gang var det ikke bare en i overkant realistisk film, men den grusomme virkeligheten.

Det er noen bilder som kommer til å sitte på netthinnen til evig tid. Sammen med bildene av tårnene i New York den 11. september, bildene av tsunamien i 2004, jordskjelvet på Haiti, orkanen Katharina og andre lignende katastrofer kommer bildene fra Japan den 11. mars til å bli sittende.

Stakkars Japan. Dette hadde de forberedt seg på, dette visste de ville komme, men hvordan kan man forberede seg på noe som dette? Hvordan kan man temme slike krefter?

Og ulykken fortsetter, nå med atomkraftverk som går i luften, og oppvåknende vulkaner, samtidig som man prøver å få et overblikk over antall savnede og døde.

Når man har sett tsunamiens herjinger tviler man ikke på at det blir høyt, de hadde bare minutter på å komme seg unna, og mange steder hadde de heller ikke noe sted å rømme til, ingen høyde å komme seg opp på.

Stakkars Japan og stakkars japanerne. Vi tenker på dere, og vet at dere vil klare dere, denne gangen også. Noen utsettes for verre prøvelser enn andre, og noen takler det bedre enn andre. Jeg tviler ikke på at dere kommer dere på beina igjen, hvor tøft det enn må være mens det står på.

Det er kommet en mørk sky foran solen i soloppgangens land.