Litt av hvert

Dette blir litt av hvert. Bildene mine, meningene mine, ting som interesserer meg, provoserer meg eller engasjerer meg.



tirsdag 31. mai 2011

Design meg her og design meg der..



Siden jeg er i nytt-hus-modus for tiden, ble det til at jeg bestilte et abonnement på Bonytt etter gammelt. Jeg holdt bladet for mange år siden, men det ble i overkant mye Alessi-kanner i enhver kjøkken-reportasje, så jeg sa opp abonnementet da jeg gikk lei av alle klisjeene.



Kan ikke si jeg er så veldig imponert, kan jo nevne at husets herre heiv seg på tilbudet om et annet interiørblad, Bo bedre heter visst det, så for tiden får vi to, og det er stort sett det samme det går i, sære, stygge og dyre ting og møbler, som ikke er gode sitte i.

Og klisjeene... gjesp. Som nevnt var Alessikannen, (som er flott, jeg elsker min Alessi-kanne) en stadig gjenganger. Men jeg syntes det ble litt unaturlig at den stod på enhver komfyr i enhver kjøkkenreportasje i ethvert blad, den gang for mange år siden da jeg holdt bladet sist. Nå er den erstattet av nye klisjeer, nemlig Arne Jacobsens 7er stol og Eames-stolene, enten må man tydeligvis ha den ene, eller så må man definitivt ha den andre, om man skal få Bonytt på besøk.






Joda stolene er stilige de, men de er ikke spesielt gode å sitte på.
Jeg har sittet en god del på begge to, den første er ubehagelig, man skal ikke sitte lenge på den 7er stoler før man vrir seg og ønsker seg langt vekk, på et kurs på jobben måtte jeg rett og slett gå og hente en vanlig kontorstol fordi 7er-stolen jeg satt på var for vond.
Og Eames-stolen, vel det sier seg vel nesten selv, stolen er i plast og man blir utrolig klam av å sitte på den stolen, noe man selvsagt ikke vil oppdage før man har kjøpt stolen og sittet en stund på den..
Jeg bare advarer.


mandag 30. mai 2011

En liten tur til København

Da har vi hatt en fin helg i København.
Det er andre gang vi er i denne byen, som er en trivelig by med mye flott arkitektur.

Vi benyttet første del av lørdagen til å ta en sightseeingtur med båt langs sjøsiden og i kanalene i byen. Det var en flott tur hvor man fikk se en del bygninger og steder man ikke ellers ser så lett om man vandrer gatelangs i byen. Lave og trange broer og mye flott å se, en slik tur kan virkelig anbefales, vår tur tok en time, vi startet i Nyhavn, i enden av gågaten som går gjennom store deler av byen.







Så ble jeg overtalt til å bli med opp i det flotte tårnet til Vår frelsers kirke. Der var vi også sist gang vi var i byen, og det at jeg ennå husker turen opp i dette tårnet fra den gang burde kanskje fått det til å ringe, om ikke en klokke, så i alle fall en liten bjelle, men neida, opp igjen, denne gangen og. 

Høydeskrekken er velutviklet og turen opp ble verre og verre, brattere, smalere og trangere, masse folk kom ned og vi måtte åle oss rundt de på vei opp, men opp kom vi da til slutt, og det var jo ingenting å si på utsikten. Man kan så fortsette turen videre i spiral opp på utsiden av tårnet. Det er egentlig ikke den verste delen av turen, men hvorfor utfordre skjebnen mer enn nødvendig, så etter noen trinn oppover der snudde jeg og holdt meg på nederste nivå som likevel er mer enn høyt nok oppe. 



Så kom nedturen. Ned den ene bratte, mørke trappen etter den andre. Dette med at trapper ikke bør være så lange og rette grunnet faren for langt fall hadde de tydeligvis ikke hørt så mye om den gang på 1600-1700-tallet da dette ble bygget, så den som klamholdt seg så hardt at alle musklene i beina nå har verket i tre dager det var visst meg. Hva feiler det folk uten høydeskrekk, har de en skrue løs? Er man virkelig ikke oppmerksom på den faren det er å dette ned fra store høyder, tror det må være en genfeil inne i bildet her.
Jeg er i alle fall svært så oppmerksom på den faren.

Men ned kom jeg da til slutt, og med intense muskelsmerter på tredje dagen vet jeg ikke om jeg vil eller ikke vil anbefale noen en tur opp i dette tårnet, men flott er det, så er du en modig sjel så er det verdt det. Og med tanke på at både barn og gamle damer, og menn, labbet seg opp og ned disse trappene og stigene så er det antagelig ganske trygt og, bare husk å holde godt i rekkverket.



Med den nylige Osloturen i bakhodet er det jo også verdt å nevne at man faktisk føler at man er i et Skandinavisk land når man befinner seg i København, som er mer enn man kan si om Oslo.

Så har du tid og anledning er et besøk til København noe jeg gjerne kan anbefale.

tirsdag 24. mai 2011

I trygge hender!


Dette bildet trenger egentlig ingen kommentar. Dette er menn med makt, det er til å gråte av.
For den med hukommelsen inntakt ser man at utrykket til Jagland er omtrent som da han sto med hendene rundt brystene til Synnøve Svabø.

Document.no:
"Thorbjørn Jagland tok initiativet til utvalget ledet av Joschka Fischer som har levert rapporten som sier at Europa trenger 100 millioner nye innvandrere hvis det skal opprettholde levestandarden. Rapporten ble betalt av Tyrkia, og man kan stille spørsmål ved habiliteten, når et land med så sterke interesser på utsiden, betaler regningen."

Hva med å prøve å få alle de som allerede er her, og som ikke jobber men lever på trygd, i arbeid FØRST Jagland?
Opprettholder man levestandarden ved å få inn enda flere som ikke jobber, men hever trygd tro?
Det må være i Jaglands eget univers det.

Hva i alle dager er det som skjer...

...med norske aviser?

Greit nok, aviser i Norge er ikke mye å skryte av. For å være ærlig er de både politisk venstrevridde og rett og slett elendig på nyhetsformidling, antagelig fordi de er mer opptatt av sladder og vås, og etter prinsebryllupet borte i England er det blitt, om mulig, enda verre.

Dagbladet har oppdaget en rumpe, og den må de jaggu skrive om flere ganger daglig!

Er det mulig!?!?
Er det bare 14 år gamle gutter som jobber i denne avisen, har de ambisjoner om å havne på nivået UNDER Se&Hør og FHM?

I dag var overskriften "Disse rumpene er ikke lenger bra nok" med undertittel: "Du gjetter sikkert hvem som er den nye inspirasjonen"

Nei, jeg klikket meg ikke inn på saken, men min kvinnelige intuisjon og min slitne hjerne sier meg ganske klart hvem saken handler om.

Vi snakker altså AVIS her, også kalt nyhetsformidler, media, den fjerde statsmakt, ja flott skal det være, men hva i alle dager er nyheten ved å snakke om en, frem til nå, ukjent søsters rumpe?

Andre overskrifter om denne veldig viktige saken Pippa, med og uten rumpe, er:

"Vil ha rumpe som Pippa"
"Når enden er god"
"Pippa skal drive lobby-virksomhet for eksen"
"Kongelig stil"
"Sjekk Pippas Mette-Marit-stil"
"Her er Pippa på tur med gammel flamme"
"Hete Pippa skaper billigkjole-hysteri"
"Pippa og Kate i klær fra Zara"
"Denne rumpa har over 90 000 facebook-fans"
..tror jeg stopper der, det føles liksom som mer enn nok nå, og dette var bare hos Dagbladet, VG har ikke vært helt tapt bak en vogn her de heller.

Og hva driver så ellers VG med for tiden?
Jo personlig hets og latterliggjøring av politikere de ikke liker. I flere måneder nå, virker det i alle fall som, har man sett nye "morsomme" innslag i serien hvor man harselerer med Siv Jensen. Det tar jo ikke slutt heller. Er det Norges største (grøss!) avis sitt ansvar å drive hets mot ett bestemt parti, og nå også deres leder? Jo, tydeligvis.

Vi trenger virkelig en diskusjon om norsk presse. Hvordan kan man leve med at Dagbladet og VG med sin sladder-og hets-journalistikk er to av landets største og riksdekkende aviser?

Det er selvsagt opp til hver enkelt å la være å kjøpe dette mølet, selv har jeg drevet min personlige boikott mot lavmålet i mange år, mine penger skal ikke gå til å sponse dette, og nettet er gratis, så å lese nyhetene deres gratis er til å leve med, og gremmes av...

Det er ingen linker til relevante innlegg i denne saken, det er en grunn til det.
VG1
VG2  

mandag 23. mai 2011

Hvem bryr seg om berberne?

I Nord-Afrika lever det en rekke mennesker som tilhører den opprinnelige befolkningen, urbefolkningen som bodde der før den arabiske invasjonen. Vi hører lite om deres problemer og den undertrykkelsen de utsettes for av sine erobrere.

Det er berberne det er snakk om her, fra Wikipedia kan man lese dette:

«Berbere er det vestlige navnet på urfolket som holder til i Nord-Afrika. Navnet er hentet fra arabisk, og betydningen er usikker. Selv kaller de seg helst imazighen (entallsform amazigh), som direkte oversatt betyr «frie menn».

Berbere finnes fra Israel og Egypt i øst til Atlanterhavet i vest, og fra Spania og Middelhavet i nord til Burkina Faso og Nigeria i sør. De er oppdelt i mange ulike stammer, men er hovedsakelig bosatt i Marokko (rifkabyler), Algerie (kabyler), Tunisia (zuaver) og Sahara/Sahel (tuareger).

Berberne er tradisjonelt nomadiske (rettelse: de er helst fjellfolk, ikke nomader) og tilhører den afroasiatiske språkfamilien. De oppsto som folkegruppe i Øst-Afrika for mer enn 10 000 år siden, og er således det opprinnelige folkeslaget i Nord-Afrika. På 600-tallet og 1100-tallet ble de imidlertid fortrengt av innvandrende arabere, og har siden stort sett hatt tilhold i fjell- og ørkenområdene i det nordlige Afrika. De er altså ikke arabere, men som oftest muslimer. De har også en kristen minoritet.

Berberne utgjorde ca. 11 millioner mennesker i 2001, men antallet er høyst usikkert, og snakker 26 ulike dialekter av det berbiske språket kalt tamazight. Noen hevder det kan være så mange som 50 millioner berbere, men noen ordentlig oversikt finnes ikke. Det berberske alfabetet kalles tifinagh.
Tradisjonelt er berbernes interne politikk sekulær og pro-vestlig, noe som har endret seg endel i nyere tid. Dette må ses i sammenheng med forfølgelse av berbere i Egypt, Algerie og Marokko, og med den vestlige støtten til og/eller passiviteten overfor denne. Spesielt har Frankrike vært kjent for å forhindre nærmere undersøkelser når Algeries brudd på menneskerettigheter har kommet på dagsordenen.»

Hvem hører vel om berberne, jeg ante ikke noe om dem før jeg kom over bloggen Kabylia

Der kan man blant annet lese at foreldre ikke får gi sine barn kabylske eller berberske navn, land som  Marokko og Algerie forbyr sine borgere å bruke disse navnene.

«Den marokkanske regjeringen vil forby berbiske navn, og har sendt en liste over forbudte navn til ambassader og konsulater i utlandet. Regjeringen i Rabat har allerede forbudt kristne navn, og i forbindelse med forbudet mot berbiske navn heter det at “berbiske navn er i konflikt med den islamske og marokkanske identiteten, og åpner for spredning av meningsløse navn”.
I praksis forbyr dermed den marokkanske regjeringen berbere bosatt i Nederland å gi barna sine berbiske navn, da samtlige personer av marokkansk/berbisk avstamning – bosatt eller født utenfor Marokko – ved kongelig dekret anses for å være marokkanske statsborgere og derfor får dobbelt statsborgerskap fra fødselen»






Denne lille jenten ønsket foreldrene å kalle Mayles, men den gang ei. Hun må ha et navn som begynner på El mener myndighetene, dette markerer nemlig tilhørighet til Arabia.
Er man ikke araber så skal man bli araber, hvorfor hører man ikke SV skrike seg hese over slikt som dette, er det ikke en menneskerettighet å bestemme hva ens eget barn skal kalles? Og er det ikke diskriminerende å nekte navn fra en spesiell etnisk gruppe?

 På bloggen Kabylia kan man bl.a. lese dette:

"Algerie, offisielt et arabisk og islamsk land, gjennomfører en reell koloniseringsvirksomhet av kabylsk folket, som har blitt innesperret i sitt eget land. Folk er bedt om å assimilere og underkaste seg  til et eneste politisk-religiøs system som er både arabisk nasjonalistisk og sekterisk islamistisk. Staten Algerie  har iverksatt et program for kulturelt folkemord og språk apartheid  siden uavhengigheten i 1962. De kabylske, som viser en beskjeden  motstand til deres assimilasjon, er undertrykt, torturert og ofte drept.
Kabylsk  folket lider  virkelig en undertrykkelse  fra et folk  som er totalt fremmed for dem og som  bruker alle midler for å slette deres språk,  fattiggjør deres kultur, slette den kollektive hukommelsen, forfalske historien og tvinge dem til å assimilere seg så snart som mulig"
"Denne koloniseringen, som foregår åpenlyst, blir ikke fordømt av noen land i Vesten. Alle gjemmer seg bak ikke-innblanding i Algeries indre anliggende. Dersom politiske drap, henrettelser av fredelige demonstranter, fengsling av dissidenter og journalister er de indre forhold i et land, så er begrep som menneskerettigheter og folkegruppers rettigheter kun tull og vakre ord."

Er det fordi det kabylske folket ikke bruker kvinner og barn som levende skjold eller bruker terror mot tilfeldige sivile at man ikke hører noe kanskje?

Skulle ikke forunder meg, det lønner seg ikke å være snill gutt om man vil bli hørt.


Her er en annen sak jeg skrev om situasjonen for berberne tidligere, hvor frie kvinner tvinges til å ta på seg slør, eller dø.

søndag 22. mai 2011

Nytt hus..kanskje?

Som jeg tidligere har nevnt så går vi med planer om å bygge nytt hus.
Tomten det er snakk om er en fin tomt nær sjøen med nydelig utsikt, jeg synes derfor det er viktig å kunne nyte denne utsikten mest mulig, og jeg har pløyet huskataloger til øyet ble relativt stort og ganske så vått, men det er vanskelig å finne noe som er perfekt, umulig faktisk.

Så da får man tegne selv.

Jeg har grublet og tenkt, tatt noe fra et hus jeg liker og noe annet fra andre hus. Jeg vet ikke hvordan arkitekter vanligvis arbeider, hva de begynner med, men jeg valgte å få på plass formen på huset sånn noenlunde først, og så gå for planløsninger etterpå.

I begynnelsen tenkte jeg helst tradisjonelt hus, men etterhvert har jeg fått mer sans for den moderne stilen. Flatt tak kan være flott, men på Vestlandet er man rimelig sikker på vannlekkasje på sikt om man velger dette, så vi får nok la det skrå.

Jeg vil ha en stue med store vinduer hvor man kan sitte og nyte både de fine dagene og dagene med regn og ruskevær, og jeg vil ha terrasse i nærheten av stue og soverom, så man kan åpne døren og få inn godt med frisk sjøluft når man føler for det.





Så langt er dette det jeg har kommet opp med. Taket er dog ikke helt i henhold til mannen sine maleønsker, det blir veldig høyt opp, så jeg har testet ut at taket skrår ned i forkant, men egentlig liker jeg best denne varianten. Det runde vinduet synes jeg er fint, men hvor mye det vil koste i praksis har jeg ikke sjekket ennå, er redd det kan bli i overkant dyrt.

Så alternativene med tak som skrår annen vei er noe som dette:





Planløsning hovedetasje, antagelig oppe, hvis det er skrå tomt, dette er vi ikke helt sikre på ennå, den ser ut til å være i grenseland.


Når jeg følte at det utvendige var noenlunde på plass kom det til det innvendige. Det var jammen også et puslespill med et uant antall biter som ikke var helt lett å få plassert. Man bør kunne bo på ett plan (livsløpstandard) og rommene bør jo være plassert fornuftig i forhold til hverandre. Gang synes jeg er et unødvendig konsept, så jeg ønsker å kaste bort minst mulig plass på det, åpen kjøkkenløsning er jeg ikke spesielt begeistret for, matlukt over hele huset, og gjester som må se på skitne panner mens de spiser, ser jeg liksom ikke sjarmen med.

Så foreløbig er dette det jeg har kommet frem til. Siden det nåværende husets herre er på reis for tiden, og ja, for de som måtte lure, kofferten forsvant denne gangen og, og dukket først opp på den tredje dag, så er det vel fare for at det blir større eller mindre modifikasjoner her. Men, for å komme ham i forkjøpet, så har jeg tegnet inn kjellerstue/hifi-rom/bibliotek, selv om teksten kanskje blir noe grøtete på tegningen..

Mye gjenstår, vidu har jeg ikke fått tegnet inn overalt, dører er av og til bare en åpning, noen dører blir skyvedører og.

Om man klikker på tegningene får man opp et større bilde, men  jeg fikk bare til å lage bmp-filer fra autocad, så kvaliteten er ikke så bra her.


lørdag 21. mai 2011

Det evinnelige jødehatet går mot en ny vår.

Det er ikke til å tro, men atter en gang opplever Europa en stadig økning i hat mot jøder. Mens akterutseilte og virkelighetsfjerne politikere som Trine Skei Grande serverer selvdefinerte sannheter om utbredelsen av den oppdiktede diagnosen «islamofobi», som ikke er annet enn et hån mot ethvert tenkende menneske, for ikke å snakke om et hån mot de iblant oss som faktisk lider av fobier og vet hvor ubehagelig det kan være, presterer tidligere nevnte Grande å sammenligne jødehat med skepsis mot vår tids mest grusomme ideologi; islam.

Det ene er altså en etnisk folkegruppe, jøder, mens det andre er tilhengere av en ideologi man selv velger om man vil tilhøre, og som graderer og straffer mennesker etter systemer som historiens verste tyranner ville bifalt. Men det er verre enn som så, for i dag opplever man at hat mot en gruppe øker, og den gruppen, ja det er som før: jødene.

Dette prøver man etter beste evne å fortie, mye på grunn av at den kraftige økningen vi ser i dag helt klart kan kobles til representanter fra nettopp "fredens religion": islam, som vår alles kjære Skei Grande føler et så stort behov for å beskytte og unnskylde.
Jeg kom over en engelskspråklig tekst på document.no, som jeg tenkte å ta noen poenger og fakta fra, men det endte med at jeg oversatte hele teksten, ikke akkurat ordrett kanskje, man kan kanskje kalle det fritt oversatt, men informasjonen i teksten er med.
---------------
Den 19. april brant synagogen på Korfu. (Brannstifterne hadde satt fyr på over 30 hellige skrifter og dokumenter, blant annet en flere hundre år gammel Torah) På Korfu bor det den svimlende sum av 150 jøder, i Hellas bor det 8000, som utgjør 0,8 % av befolkningen, men selv disse tallene er for høye for enkelte, to andre synagoger i Hellas ble påtent i løpet av siste år.




Og det som skjer i Hellas skjer også over hele Europa.

I løpet av siste tiår har synagoger blitt påtent eller vandalisert i Polen, Sverige, Ungarn og Frankrike. Vi kan vel også her tilføre Norge, som ikke er nevnt i teksten.
Antisemittiske inskripsjoner skrives på vegger i byer som Paris, Madrid, Amsterdam, London, Berlin og Roma. Jødiske gravsteder skjendes, og jøder angripes på gaten i de fleste store byer på kontinentet. I Nederland bruker politiet jødiske lokkeduer for å prøve å ta gjerningsmennene på fersken.

Jødiske skoler må ha politibeskyttelse, jødiske barn i offentlig skole mobbes, og når foreldrene klager, bes foreldrene om å finne et annet sted deres barn kan gå på skole. Mobbing vet vi også skjer i Norge, noe blant annet reportasjen til Tormod Strand viste.

I enkelte byer, som i Malmø i vårt naboland Sverige og Roubaix i Frankrike er forfølgelsen av jøder kommet så langt at jøder selger sine hjem, for den prisen de enn måtte få, og forlater byen, eller landet.
Jødene føler at de må være ekstremt forsiktige, de føler at de er i livsfare, og må for all del ikke bære synlige symboler på hvem de er. I 1990 bodde det ca 2000 jøder i Malmø, nå er tallet færre enn 700, og det minker for hvert år.

Jøder må passe seg i alle Europeiske land, menn gjemmer kipaen under en hatt eller en cap, eiere av kosher-restauranter vet at de risikerer å bli utsatt for hærverk fordi noen ikke tåler synet av et jødisk navn eller en Davidstjerne.

I Norge ble nylig en av verdens mest anerkjente advokater nektet å holde foredrag på norske universiteter om konflikten i Midt-østen. Man ser det samme andre steder i Europa, det å holde et foredrag om Israel, uten å være klart pro-palestinsk, er risikabelt eller rett og slett umulig. Arrangementer til støtte for Israel mottar drapstrusler, og anti-zionister arrangerer voldelige demonstrasjoner for å skremme folk ifra å våge seg inn. Den eneste måten man kan organisere denne type arrangementer på er ved å sende ut invitasjoner, og ikke annonsere.

Etter 2.verdenskrig så antisemittismen ut til å forsvinne i Europa, men nå er den tilbake, i en svært foruroligende grad.

Selv om det ikke er akkurat den samme antisemittismen, er den heller ikke så veldig forskjellig.
Det er en antisemittisme som er utbredt i den muslimske befolkningen, og denne antisemittismen var sterkt påvirket av den gamle Europeiske antisemittismen. Så hva de muslimske innvandrerne tar med seg, kan lett også slå rot i den europeiske ikke-muslimske befolkningen. Sions vises protokoller florerer både i muslimske bokhandlere, men også på Europeiske språk.

Antisemittisme brukes også til å argumentere for nasjonalisme og isolasjonisme.

Og det er en antisemittisme som venstresiden ikke ønsker å bekjempe, fordi for dem er det muslimene som er de undertrykte, og venstresiden føler at de alltid må være på «de undertryktes» side, uavhengig av hva som har gjort dem «undertrykte» eller hva de undertrykte selv bedriver av undertrykkelse. Europeiske «anti-rasistiske» bevegelser er svært opptatt av såkalt «islamofobisk rasisme», men de er samtidig avvisende til å diskutere antisemittisme i den muslimske befolkningen.

Her passer frøken Grande inn som hånd i hanske.

Den nye antisemittismen legges nå til den gamle, demoniseringen av staten Israel.

Det islamske syn på Israel er nå det dominerende synet på Israel i Europa. Israel er i følge den en «kolonimakt» som har frarøvet folket deres land, og det er dannet en «kunstig stat», selv om jødene har vært i landet i over 3000 år. Og selv om mange stater i området, som Jordan, Libya og Irak er mindre legitime, deres grenser ble trukket på papir av britene i 1920-årene. Ingen journalister ser ut til å henge seg nevneverdig opp i det.

Hatet mot Israel er nå en svært utbredt tankegangen blant europeere, uavhengig av politisk ståsted. Europeiske muslimer hater Israel og ønsker staten utslettet. Europeiske ikke-muslimer ser ut til å mene at om ikke Israel hadde eksistert, ville spenningene i forhold til muslimer vært mindre, og de plasserer ansvaret for problemene hos Israel. Siden mesteparten av jødene har flyktet fra land i Midtøsten, er det nå de kristne der somangripes av muslimske grupper.

Som det arabiske ordtaket sier: «Først lørdagsfolket, så søndagsfolket»

Siden Israel er en jødisk stat, bes europeiske jøder om være gode europeere og ta avstand til Israel. Hvis de nekter, eller enda verre, hvis de sier at de støtter Israel, betraktes de som upålitelige.

På 30-tallet ble jøder anklaget for å ikke være fullverdige medlemmer av landet de bodde i, i dag anklages jøder for eksistensen av den jødiske staten, og mistenkes å være for bundet til denne staten til at de kan være fullverdige mennesker av landet de bor i.

Kanskje, om man svartmaler jødene nok, så kan man innbille seg at det ikke var så ille det som ble gjort mot dem under andre verdenskrig likevel, kanskje var det fortjent? Som enkelte sier, det var jødene som drepte Jesus, det var ikke muslimene som gjorde det.(det kan kanskje ha en sammenheng med at de ennå ikke eksisterte..?)

Antisemittismen på 30-tallet ledet til Holocaust, som igjen førte til at jødene flyktet til Israel, det eneste landet som ville slippe dem inn, og ikke lot skipene med flyktende jøder synke i sjøen. Nå beskylder europeiske anti-semitter jødene for Israels eksistens, og for å minne dem på Holocaust. Samtidig er et økende antall Europeere klar for et nytt Holocaust, nemlig utslettelsen av staten Israel.

Hvis det å ofre Israel ville føre til at det muslimske sinnet ville forsvinne, ville en del ikke-muslimske europeere antagelig være villige til det offeret.
I Europeiske aviser flommer det over av karikaturer som fremstiller Israel som dagens nazister. Hvis jødene er dagens nazister, betyr vel det da at europeerne gjorde verden en tjeneste ved å drepe 6 millioner av dem...?

Hvis man kan fremstille Israel som en nazi-stat er utslettelse av landet akseptabelt, kanskje til om med legitimt, kanskje til og med ønskelig?

Det faktum at Mein Kampf er en bestselger i de palestinske områdene og i de fleste land i den muslimske verden er ikke tema, akkurat som det faktum at mange av jødene som bor i Israel i dag er overlevende fra Holocaust, jødeutryddelsen som skjedde i Europa for sekstifem år siden.

En undersøkelse gjennomført i fjor for Friederich Ebert Foundation, en tysk tenketank knyttet til Tysklands sosialdemokratiske parti, var talende. På spørsmålet: «Tror du at jøder misbruker sin status som ofre for nazismen?», nådde ja-svarene uante proposjoner : 72,2% i Polen, 48% i Tyskland, 40,2% i Italia, 32,3% i Frankrike. Et annet spørsmål, «Forstår du hvorfor folk ikke liker jøder», ble svarene noe man virkelig bør ta inn over seg. Antall positive svar: 55,2% i Polen, 48,9% i Tyskland, 40,2% i Italia. Spørsmålet ble ikke stilt i Frankrike. I flere meningsmålinger utført i Europa det siste tiåret, var Israel identifisert som det farligste landet for fred i verden, sammen med Iran.

Spørsmålet: «Er du anti-semittisk» ble ikke stilt noe sted. Jeg er ikke i tvil om at dersom man hadde stilt spørsmålet til de som forstår at «Folk liker ikke jøder,» og som sannsynligvis ikke liker dem selv heller, ville de ha svart at de ikke var anti-semittisk.

Spørsmålet, «Tror du at Israel gjennomfører en utryddelseskrig mot palestinerne», ble spurt. Positive svar: 63% i Polen, 47,7% i Tyskland.

Moshe Kantor, president i den europeiske jødiske kongressen, kalt målingen «svært urovekkende. Regjeringene i Europa, og EU, sa han, «ville ha godt av å våkne opp til dette problemet før det er for sent,»

Full-Blown Return of Anti-semittisme i Europa
http://www.hudson-ny.org/2122/anti-semitism-in-europe
av Guy Millière
-----------------------

Vel Trine Skei Grande, du som foreslo å bytte ut muslim med jøder i noen sitater du dro frem, prøv å gjøre det samme her, bytt ut jøder med muslimer og se hva du synes om resultatet da.

Forfølger jøder i Europa muslimer eller andre? Truer de oss til taushet og lydighet? Deltar de i voldelige demonstrasjoner? Kommer de med krav på krav om hvordan vi må oppføre oss? Tenner man på muslimenes moskeer? Mobbes muslimer som viser sin religiøse tilhørighet såpass at de må dekke til sine religiøse plagg eller symboler på gaten? Må muslimer flytte fra våre byer i frykt for sine liv? 

Og, for å poengtere det så tydelig at det kanskje glir inn, noe som er veldig viktig å ta inn over seg, og som som oftest oversees totalt: Jødene er født sånn, de er en etnisk gruppe, som arabere er det, persere, samer osv. Å være muslim er en selvvalgt tilstand, på samme måte som man velger å være kommunist, nazist, sosialist, kristen, buddhist og hva man ellers måtte ønske å velge i blant utvalget av religioner og ideologier der ute.

Jeg skammer meg dypt og inderlig for å, mot min vilje, være en del av et jødefiendtlig samfunn. Det er så fryktelig at jeg ikke finner ord. Vår utenriksminister Jonas (blant «venner» kalt Judas) Gahr Støre koker ihop med Hamas, lyger om det helt til han blir avslørt, og har tydeligvis ikke noe høyere ønske enn dialog med hvem det måtte være av forkvaklede drittsekker. For vi må jo alle være villige til å tilpasse oss, må vi vel ikke?

Våkn opp og se hva som er i ferd med å skje med landet vårt, det er faktisk mye verre enn man i sin villeste fantasi ville trodd. 
Det som har skjedd før kan skje igjen, og "vi" går inn i det med åpne øyne, og ser ingenting.