Hva skaper et monster?

Pressen har vært på jakt etter syndebukker siden terroraksjonen i fjor sommer, og spesielt nettdebattanter har vært utpekt som medansvarlige for at Breivik utførte ugjerningene, ved å være enig i noen av hans synspunkter på nett angående multikultur og utviklingen av landet vårt. Spesielt document.no har vært hengt ut som syndere, kanskje på grunn av at de samlet og la ut kommentarene han hadde skrevet hos dem, som ikke på noen måte viste hva han faktisk tenkte og planla. Andre steder, som hos VG og Aftenposten, har de bare stille og rolig slettet dokumentasjonen på at Breivik også deltok i debattene der.

Det er derfor interessant det som kommer frem i rettsaken på fredag, det Breivik i følge Dagbladet sier dette:  

«Nei, det er ikke det jeg sier. Jeg sier at dersom media ikke hadde torpedert valget, og ikke demonisert Frp, hadde jeg ikke gjennomført det. Uansett resultat, sier Breivik.»

En svært interessant uttalelse, og den omhandler noe mange reagerte på, nemlig den totale tausheten angående opptøyene, bilbrannene og angrep på hjelpepersonell i Sverige ukene og månedene før valget i Norge 2009.  Situasjonen var urovekkende i vårt nærmeste naboland, og man fikk ikke høre om det, før uken etter valget.

Det er derfor verdt å merke seg hvor lite fokus det har vært på denne kommentaren fra Breivik, og den totale mangelen på selvkritikk  i media. Leser man sitater fra forskjellige nyhetskanaler forbigår noen dette omtrent i stillhet, jeg la merke til at TV2-reportasjen den dagen hadde en helt annen vri på saken enn det Dagbladet skriver og document skriver omtrent det samme.

Vi utsettes altså nok en gang for sensur og fordreiing av sannheten fra pressen, dette vil de ikke ha på seg tydeligvis, de som selv har vært så flinke tl å fordele skyld.

Her er documents versjon av saken:

"09.20 Tiltalte selv og folk han kjenner har kontaktet TV2 i forbindelse med den manglende dekningen av de muslimske opptøyene i Gøteborg. Da svarer de bare at det ikke er nyhetsverdig, sier tiltalte. Opplevde tiltalte dette? spør forsvareren. Ja, bekrefter tiltalte. Opplevde det i forbindelse med opptøyer i Frankrike og Gøteborg.

09.21 Tiltalte sier dette var to-tre uker før stortingsvalget i 2009. NRK og TV2 var livredde for å dekke opptøyene fordi det ville ha gitt FrP større oppslutning. Norske media dekket ikke i det hele tatt.

09.22 Forsvareren sier at både hun og andre har hørt om slike opptøyer både i Frankrike og Gøteborg. Tiltalte presiserer at han tenker på de store opptøyene i 2009. Da opptøyene i Frankrike ble dekket grundig i 2005, resulterte det i større oppslutninger om partier som er kritiske til muslimsk masseinnvandring, sier tiltalte.

09.23 Mediene konkluderte derfor at de ikke kan bidra til å bygge opp høyresiden, sier tiltalte. Før valget i 2009 ble det derfor ikke nevnt. Som toppen av frekkhet kommer NRK med en reportasje en uke etter valget, sier tiltalte.

09.24 FrP hadde 30% oppslutning den våren, sier tiltalte. Det så ut til å bære mot regjeringsskifte. Tiltalte sier han begynte å tvile på det han holdt på med. Skulle tiltalte fortsette å planlegge aksjonen?

09.25 Tiltalte sier han igjen fikk tilbake noe av troen på demokratiet. Kanskje mediene ikke ville torpedere FrP denne gangen? Hva skulle tiltalte gjøre? Hadde jo investert masse tid i dette. Sier han ikke ville ha gjennomført aksjonen hvis Norge hadde valgt en dansk politikk.

09.26 Betyr det at hvis FrP hadde vunnet valget i 2009, så… Nei, avbryter tiltalte. Men hvis media hadde gitt FrP en sjanse, ville jeg ikke ha gjennomført angrepet, uavhengig av resultatet av valget. Dommeren formaner forsvareren om å gå videre, at det politiske poenget er oppfattet.

Kan ikke finne noe på TV2 om dette, kanskje ikke så rart?"

Ellers står det noe interessant i denne artikkelen, jeg har tatt ut noen utsnitt. Den er ganske lang, men noe der er verdt å merke seg: 

«Indeed, the Israeli-American psychoanalyst Ruth Stein and her American colleague Otto Kernberg have shown the intimate unconscious relationship between the craving for love and murderous aggression (Stein 2002, Kernberg 2012).”

 “While long-distance diagnosis is hazardous at best, to my mind all the available psychological data indicate that Anders Behring Breivik suffers from a severe borderline personality disorder. The key feature of this disorder is the patient’s emotional instability. It is also characterized by black-and-white thinking, the product of unconscious splitting, by ever-alternating idealizations and devaluations of others, by chaotic and unstable interpersonal relationships, an unstable self-image, diffuse identity, erratic behavior, and a deep disturbance in the individual’s sense of self. In extreme cases, this disturbance leads to periods of dissociation and psychosis. The borderline patient alternates between idealizing and demonizing others, which, together with his mood swings, undermines his interpersonal relationships. Borderline patients often harm themselves: some commit intentional or unintentional suicide (Volkan 1995; Millon & al. 1996, 2000, 2004; American Psychiatric Association 2000, 2013; Masterson 2000; Clarkin & al. 2005; Chapman & Gratz 2007; Kernberg 2012). The fact that some experts have diagnosed psychosis and others have not is typical of the emotional instability of severe borderline personality disorder.

Political assassins often suffer from borderline personality disorder (Falk 2001a, 2001b). Breivik himself intended to become a martyr by getting himself killed by the Norwegian security forces during his “heroic operation to save Europe.” How much psychological insight does this mass murderer have about himself? In his grandiose and monumental “Compendium 2083,” which an American journalist has called “a manifesto of madness” (Friedlander 2011), Breivik minimized his own “flaws” as common and all-too-human.”

Og om moren sier han dette:

“My mother was infected by genital herpes by her boyfriend (my stepfather), Tore, when she was 48. Tore, who was a captain in the Norwegian Army, had more than 500 sexual partners and my mother knew this but suffered from lack of good judgement and moral [sic] due to several factors (media – glorification of certain stereotypes being one). Unfortunately for her, her poor judgment resulted in her being afflicted by genital herpes. In addition to this, the herpes infection went to her brain and caused meningitis (this condition is usually rare and occurs in less than 1% of herpes infected individuals). As a result of this brain infection, which prevented the spinal fluid from flowing freely, she had to operate a shunt into her brain as the herpes attacks occurred regularly. She was forced into early retirement as a result and her life quality has been significantly reduces [sic] since, and she now has the intellectual capacity of a 10 year old. Her STD has not only cause [sic] her much hardships, but it has also cost her and the state up to 1 million Euro. Both my sister and my mother have not only shamed me but they have shamed themselves and our family [emphasis added]. A family that was broken in the first place due to secondary effects of the feministic [sic]/sexual revolution. I can only imagine how many people are suffering from STDs as a result of the current lack of sexual moral [sic] (Breivik 2011, pp. 1171-1172).

This passage is so heart-breaking it makes one wants to weep. This mass murderer has no insight into his own emotional tragedy. In the same way as his stepfather has infected his mother with a terrible disease, Anders feels, the Muslims have infected Norway, yet it is not the infecting stepfather but the promiscuous mother whom he blames and wishes to kill. The most striking thing about this heart-rending passage, however, is that Anders Behring Breivik is not enraged at his stepfather for destroying his mother’s physical and emotional health and for ruining her life, but rather at his sister and at his mother for shaming him and his family. Similarly, one of the striking irrationalities about Breivik is that he did not set out to murder Muslims, who, he is convinced, had defiled and destroyed his beloved Mother Europe, and who had raped so many innocent Norwegian women, but rather the Christian members of the Norwegian political party that had let them enter “her.””

Nå skal man selvsagt ta Breiviks utsagn med en stor klype salt, men med tanke på at han allerede som liten gutt ble undersøkt av psykologer som skrev bekymringsmeldinger, og med den oppveksten man kan lese om med problematisk forhold til sin far, og en mor som i følge ham selv hadde pådratt seg en hjerneskade, ( noe lignende har jeg hørt omtalt andre steder fra noen som kjente til henne)  er det vel grunn til å tro at hans barndom og ungdomstid hadde sine mangler, dessverre.

Hva som skapte det grusomme monsteret får vi antagelig aldri vite, om noe virkelig kunne forhindret ugjerningene likeså, og uansett er det for seint å rette opp skaden.

Men vi kan kanskje lære noe for fremtiden, så den samme feilen ikke skjer igjen.

Sirkuset er i gang.

Rettsaken mot Breivik er så smått i gang, hvem kan vel ha unngått å få med seg det.

Det er blitt et mediasirkus uten like, pressen går amok i detaljer, evne og vilje til å overgå hverandre, her skal ingen tåre, intet blikk, kommentar eller smil gå upåaktet eller ukommentert hen.

Det er en viktig sak, og det er naturlig at det blir omtale om saken, men må man gå så til de grader grundig til verks?

Denne mannen har til nå kostet mange mennesker enormt mye smerte og sorg, nå kommer de andre kostnadene på toppen. Hva koster det ikke samfunnet det som nå skjer, mannen har 4 advokater, utallige mennesker bruker av sin tid til å følge saken, både de som er hyrt inn men også andre man skulle tro hadde et arbeid å gjøre. Hvem betaler lønnen til Lars Gule, Thomas Hylland Eriksen og alle de andre synserne og forståsegpåerne som stikker trynet opp i kamera og kommer med sitt uinteressante svada om saken?

Samme dag som stort sett hele nyhetssendingen gikk med til rettsaken, litt handlet dog om Støres utdeling av skattepenger til sine venner, og med Krekar og de 20 millionene man antar han har kostet oss, så langt, friskt i minne, kommer nyheten om de kreftrammede med føflekkkreft som nektes livsforlengende medisin. 800 000 er for mye penger å betale for et lengre liv.

77 mennesker døde 22.juli i fjor, nå bruker man store mengder penger på gjerningsmannen, hans rettigheter og andres nysgjerrighet, 6 millioner er summen Støre har sløst vekk til sin rike venn, men de stakkars kreftsyke, de skal måtte reise utenlands og betale gildet selv, om de vil leve litt lenger.

Danmark, Sverige og Finland bruker denne medisinen, men for nordmenn er den ikke god nok, da er det bedre at de heller bare dør. Den samme beskjeden fikk en småbarnsfar i Norge for over 20 år siden, den gang gjaldt det beinmargstransplantasjon, sjansen for å lykkes var for liten, sjansen for å leve videre uten var 0. Han betalte selv og lever den dag i dag, heldige er de som har god råd, man kan trenge det i «verdens beste land»

En annen ting angående Breivik, anti-islamister og høyreekstremister er at dette nå ser ut til å kokes sammen til en guffen grøt. Plutselig er anti-islamist blitt synonymt med høyre-ekstremist i enkelte journalisters vokabular, og siden Breivik er begge deler, etter eget utsagn, tar man en Mor Nille, (hun som ikke kunne fly, og derfor ble definert som en stein, siden den heller ikke kunne fly), og stempler store deler av befolkningen som høyre-ekstremister, og potensielle tikkende bomber.

Å være anti-islamist betyr for folk flest å være motstander av undertrykkelse, diskriminering, forskjellsbehandling og oppfordringer til vold og drap på mennesker basert på opphav eller legning.

Det er milevis unna ekstremisme og drap, det skjønner ethvert fornuftig menneske.

Det store påskemysteriet.

Påsken er tiden for krim, uhygge og mysterier. Uvisst av hvilken grunn er påsken knyttet til krim, i så stor grad at man nå begynner å bli rimelig lei, den ene krimserien avløser den andre, det er lenge siden jeg gadd å følge med på dette nå.

Men nå har påskemysteriet inntatt heimen, og vi vet ikke vår arme råd for hvordan løse dette forunderlige mysteriet.

Ungene har pyntet huset så fint med de vakreste påskekyllinger. 

Høyt og lavt står de, gule og frodige.

Men her en morgen oppdager vi til vår fortvilelse at en av våre vakreste kyllinger har vært utsatt for et særdeles uventet og sjokkerende angrep. Ikke bare er nebbet fjernet, nei, også det ene øyet ligger avrevet og skuler på oss, i desperasjon etter å avsløre gjerningsmannen, man akk så hjelpeløs og uten mulighet til å avsløre overgriperen, siden den altså som nevnt har fått nebbet revet av. Hvor utspekulert er ikke dette, fjerne enhver mulighet til å fortelle om overgrepet!

Vi har spurt pus om hun har sett noe, men dessverre ikke, og pus holder vakt og skuer etter den skyldige, men ingen er å se. Dette må ha skjedd i nattens mulm og mørke, da selv den mest iherdige og vaktsomme pus måtte få seg noen timer på øyet. Akk, for en utspekulert ondskap!

Ikke nok med det, flere andre kyllinger ligger sjokkerte og lett skadde tilbake.

 

Noen våger ikke å løfte blikket, etter å ha sett de grusomme handlinger skje, andre sitter fortumlet og skjelvende tilbake og lurer på om det kanskje snart er deres tur.

Noen har heldigvis sluppet klar, antagelig å grunn av skiene, en effektiv måte å slippe unna på får man tro.

Fortvilende og skremmende er det, at dette skal kunne skje i ens eget trygge hjem, vi krysser fingrene for at gjerningsmannen snart vil bli avslørt, og få sin velfortjente straff.

Jonas, du lyver.

Lysbakken måtte gå, og godt var det, selv om han ikke gikk så langt, og vi ennå kommer til å slite med ham og hans ville ideer og forvirrede utspill fremover.

Men i kjølvannet av saken om pengene som ble bevilget til SU, dukket den ene saken etter den andre saken opp om pengebruk til venner og kjente bevilget av våre ministre. De er neimen ikke mye å lite på, "våre penger er mine penger" er visst mottoet hos de rødgrønne.

Den mest arrogante av dem alle er, ikke uventet, Jonas Gahr Støre. Ikke bare har han bevilget en stor sum til en nær venn, men han nekter å la seg habilitetssjekke i saken. Ikke forstår jeg at det er han som skal bestemme dette, men så er det antagelig egne regler for Kong Salomo, eller keiseren som min mann omtalte ham, arrogantus i egen høye person.

Ikke bare er mannen arrogant, han er også en løgner. Flere ganger er han tatt i løgn, men på forunderlig vis kommet seg unna med det. For meg er den enorme respekten mange føler overfor denne mannen en gåte. Veltalende? Ja.  Troverdig, og sympatisk?  På ingen måte

Ikke lenge etter at han kom ut av det store intet, og entret ministerposten som utenriksinister, måtte han hamle opp i saken om Muhammed-tegningene. Det gjorde han ikke på en imponerende måte, tvert imot løy han på arabisk TV om hvem som hadde publisert tegningene, og en stakkars redaktør for en liten norsk avis ble utpekt som en enslig synder. Det var så kvalmt å observere at jeg fremdeles, så mange år seinere, ikke har kommet over det, og ikke har tilgitt det som skjedde. Han satte livet til denne mannen i fare, mens danskene stod rakrygget gjennom den saken, krøp Jonas og våre egne for islamistene, og har fortsatt med det siden.

Dialog kaller han det, mannen som ødela ordet dialog. Han mener at man kan føre dialog med hvem som helst. Hva har vi igjen for det?  Noen ganger må man vende ryggen til og gå og langt fra lytte, men ikke Jonas, han skal snakke med alle, lytte respektfullt til alle, uansett hvilken svada eller voldspropaganda de kommer med.

Jonas er en mann med penger. Men han unner ikke andre det han tillater seg selv:

«Utenriksminister Jonas Gahr Støre har selv tatt ut skattefritt utbytte på til sammen 22,3 millioner kroner fra familiens investeringsselskap Femstø i årene med borgerlig regjering. Dette skjedde etter mange år med minimale utbytter fra selskapet.

Torsdag kom han med flerrende kritikk mot en av Norges rikeste menn Stein Erik Hagen. Dette skjedde i en tale på AUFs sommerleir på Utøya. Gahr Støre brukte Hagen som eksempel på egeninteresse fremfor fellesskapet og siktet til finansmannens støtte til Fremskrittspartiet.»

«Høyres Solberg raser over Gahr Støres anklager på Utøya.

- Han har gjort akkurat det samme som han beskylder Stein Erik Hagen for og satt sine egne interesser i fokus, sier hun og legger til at det er kjent at Gahr Støre selv tok ut utbytte i 2002.»

Noen regler for meg, men andre regler for deg, er det sånn sosialdemokratiet fungerer?

Tydeligvis. For når det nå kommer frem at Støres gode venn, som ble forsøkt omtalt som kun en bekjent, men viser seg å være en nær venn, ble tildelt mange millioner i støtte, er dette helt uproblematisk og habiliteten ikke noe å snakke om. I følge Jonas. I følge sunn fornuft er han helt ute å kjøre, men våger Jens å gjøre det samme med Jonas som man gjorde med Lysbakken?

Neppe, men kan man komme seg unna med det?

«Når det gjelder selve tilskuddsbeløpet og pengestrømmen skriver Trygve Hegnar at Gahr Støre jukser dobbelt. Dette fordi Støre først sa:

«Det er altså ikke bevilget penger fra UD til en stiftelse tilhørende denne personen, Felix Tschudi. Det er bevilget penger fra UD til Norges Rederiforbund, til et veldig godt prosjekt som har vist seg også veldig nyttig siden 2008».

Usant dette også, sier Hegnar fordi Norges Rederiforbund ikke har fått fem øre, mens senteret og Felix Tschudi har mottatt seks millioner kroner. Da dette faktum ble kjent, forandret Gahr Støre taktikk. Nå gikk utenriksministeren aktivt ut og sa dette:

«Våre penger, og la meg være presis på det: På en søknad fra Norges Rederiforbund, så er penger utbetalt i to omganger til Høgskolen i Bodø, det som nå er Universitetet i Nordland. Det har altså ikke gått penger fra UD til andre»

Denne siste uttalelsen karakteriserer Trygve Hegnar helt korrekt som en grov tilsnikelse og villedning, om det ikke er en grov løgn. Hegnar viser til Universitetet i Nordland og rektor Pål Pedersen som forteller at pengene fra UD gikk direkte til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk i Kirkenes. Pengene gjorde altså en liten mellomlanding i Nordland før de havnet hos Felix Tschudi og hans nordområdesenter i Kirkenes.»

Ikke nok med det, han ordnet også opp for vennen i en annen forbindelse.

Man vet ikke hva man skal tro lenger. Og siden man først er inne på Støre og løgn, kan man jo i farten nevne TV2s avsløring av Støre under et intervju, der det blir avslørt at han lyger, og hvor han ber om at opptaket skal gjøres på nytt.

Støre har kontakt med Hamas, noe han ikke skulle ha hatt, og han lyger om det overfor det norske folk og det norske Storting.

«I all hemmelighet har utenriksminister Jonas Gahr Støre hatt flere samtaler med topplederen i Hamas, Khaled Meshaal. Både USA og EU har klassifisert Hamas som en terror-organisasjon.

Offisielt har Norge kun kontakt med Hamas på embetsmannsnivå, men i et eksklusivt intervju med TV 2 bekrefter Khaled Meshaal at han har ført samtaler med utenriksminister Støre.

På direkte spørsmål om han har hatt samtaler med Norges utenriksminister, svarer Meshaal:

– Ja, jeg har hatt flere samtaler på telefon med Norges utenriksminister.

Støre svarer i et intervju med TV 2 først «nei» på spørsmålet om han har hatt samtaler med Meshaal.

Konfrontert med hva Hamas-lederen sier til TV 2 ønsker Støre så å avbryte intervjuet og starte opptaket på nytt.»

Dette er altså gutten sin, en av våre "beste" menn, en av de mest respekterte blant mange av folket der ute. Ikke fordi han fortjener det, men fordi hans fremtoning er så selvsikker og arrogant at mange går fem på.

Verden vil bedras, verden blir bedratt.

Halvspiste epler.

En gang for mange herrens år siden kjøpte jeg meg en ipod, med diverse frustrasjoner til følge, som jeg skrev om her.

Nå har jeg plutselig fått en iphone i hus, så da var det på an igjen med itunes og det som medfølger.

Designet er jo flott, og tanken sikkert god, men det har sine sider dette og. Man føler vel at man i liten grad bestemmer selv, man er ikke lenger herre over egen telefon..

Når man skaffer seg ny mobil pleier man jo å ville ha med seg telefonnumrene og kontaktene sine, så man eksporterer disse til sim-kortet, og flytter disse over til den nye telefonen.

Men ikke i apple sitt univers, i alle fall ikke som jeg fikk til.

Neida, her skulle det ikke leses inn noe, men om jeg la alle kontaktene mine inn i outlook kunne vi heller snakkes.

Nå hadde jeg en gang jeg hadde litt god tid lagt inn en del av mine venner og kjente i outloook, med bursdager og alt, dog ikke med så mange telefonnummer, så det gikk jo en ettermiddag med i å gjøre dette komplet. Men flott og fancy er det selvsagt at man kan synkronisere med iphone, om man nå skulle slumpe til å ha kontaktene sine, med telefonnummer, i outlook. Det har jeg definitiv nå. Med bursdagen og alt.

Men hva skjer når jeg prøver å ringe en av mine kontakter? Nummeret er ikke i bruk? Så merkelig det var da…  og ikke hjemmenummeret heller?

Tenke, tenke… legge inn +47 foran nummeret, DA funker det… eh.. hallo, er vi ikke i Norge da?

Vel, vel, ny runde med outlook.. og +47 tastene utsatt for intens slitasje.

Hadde det ikke vært for at jeg har hatt en ipod, hadde jeg neppe funnet ut av hvordan man putter sangene over på telefonen, det er virkelig ikke spesielt selvforklarende. Man får lest musikk inn, om man er heldig, men musikken kommer jo ikke over på telefonen før man har synkronisert, og den knappen lyser jo ikke akkurat imot deg heller.. og hva betyr «synkroniser» for en uinnvidd?

Så hadde jeg tenkt å legge noen av mine egne bilder over på telefonen, men hvor enkelt skulle det være da?

Legge de rett i mappen hvor bildene man tar med telefonen havner, virket jo rimelig logisk?

Nope. Etter mye frem og tilbake, hvor den merkelig nok fant og kopierte over en del bilder fra siste konfirmasjon i heimen, fant jeg, delvis ved hjelp av diverse døtre, ut at man måtte legge bildene i noen mapper med de klingene navnene F01 osv.. da var vi plutselig på talefot.

Men nå er jeg oppe og går tror jeg, og telefonen er jo på mange måter veldig bra. Ikke spesielt imponert over batterikapasiteten da, kjekt med en telefon som kan gjøre «alt», men da kunne den kanskje hatt batteri til å klare alt også da, men der svikter det visst litt, med alt som skal synkroniseres og sendes på kryss og tvers.

Men nå er wordfeud, Angry birds og diverse annet på plass, så da får man vel være fornøyd med underholdningstilbudet i en liten boks.

Kjekt at jeg til slutt fikk til å ringe med duppeditten og.

Han het Muhammed

Mannen som nå er utpekt som slakteren i Frankrike heter Muhammed og er islamist.

Først drepte han tre soldater, så gikk han etter jøder, og ikke bare det, men jødiske barn.

En av disse var Miriam, hun ble bare 8 år.

«Bildet av henne vil for alltid være symbolet på det mørke denne gjerningsmannen bar med seg. Han dro henne i håret, hennes lange lyse hår, for å stanse henne, og rettet våpenet mot hennes hode på kloss hold. Slik har han også drept tre fallskjermsoldater.»

Det blir en sjau uten like om noen «krenker profeten» Muhammeds navn (det vil i praksis si hans nesegruse beundrere og deres sarte sinn) ved å tegne ham, eller på annen måte stille ham i et dårlig lys.

Samtidig er navnet Muhammed ekstremt utbredt, er det ikke krenkende å begå denne type barnedrap med et slikt navn? Hvor er protestene hver gang en Muhammed dreper uskyldige mennesker?

Ekstra absurd blir det, når man vet at en lege i Pakistan ble arrestert for blasfemi, fordi han kastet et visittkort i bosset:
"Blasfemiloven i Pakistan har tatt en retning inn i det absurde. En lege ved et sykehus i Hyderabad mottok visittkortet til en agent for et legemiddelfirma, men kastet det i søpla. Agentens navn var Muhammad og dermed kunne han anmelde legen for blasfemi, noe politiet tok til følge. De arresterte legen."

Mens media trodde, eller skal vi si håpet, på en høyre-ekstrem gjerningsmann, hadde jeg mine mistanker om noe annet. Først franske soldater, så jøder, det var en spesiell kobling, fellesnevneren her var ikke vanskelig å finne, og det viste seg å være riktig.

Man skal være svært kynisk for å med kaldt blod drepe barn. Vi har jo friskt i minne en som gjorde nettopp det, men det er heldigvis ikke mange av det kaliberet. Ikke i vår del av verden og i vår kultur i alle fall, det byr ethvert menneskelig menneske så imot at man vil ikke tenke tanken en gang.

Men andre ser litt annerledes på det. For en stund siden så jeg et you-tubeklipp (som nå er fjernet) hvor en kvinnelig terrorist som forårsaket drap på flere barn i Israel får vite hvor mange hun drepte. Hun ble gledelig overrasket over at det var flere enn hun hadde våget å håpe på, det var motbydelig å se denne kvinnen stråle opp over en slik nyhet, men det sier svært mye.

Den kvinnen som har forårsaket et av de verste terrorangrepene i Israel løftes frem som rollemodell for arabiske kvinner, og man kaller opp en palestinsk sommerleir etter henne.

«Én av kvinnene som her løftes fram som forbilde for dagens arabiske kvinner, er Dalal Mughrabi. I 1978 ledet Fatah-kvinnen det mest dødelige terrorangrepet Israel har opplevd de siste tiårene. 37 israelere ble drept, inkludert 13 barn.»

Israelere eller jøder i Europa går aldri, så vidt jeg har fått med meg, løs på muslimer, arabere eller palestinere. Jøder og israelere i Europa opplever på den annen side stadig å bli utsatt for forfølgelse, hets, vold og i verste fall drap. En spesielt grusom sak er den om den jødiske mannen Ilan Halimi som ble torturert av en gruppe innvandrere i over tre uker før han døde av skadene.

Det går bare en vei dette grusomme hatet med påfølgende vold.

Israelerne beskyldes for å være barbarer, fordi de forsvarer seg mot angrep og et utbredt ønske om utslettelse, men man gjennomskuer lett hvem som er barbarerne, nemlig deres fiender, som ofte har som mål å utslette ikke bare staten Isrel, men jøder generelt.

Denne uken kom de seg enda et stykke på vei.

Selvangrep?

Det blir stadig mer absurd hele denne saken med selvforsvarskurs og penger.

Normalt er det forsvar man tenker på i den sammenhengen, men i SU sitt univers er det ikke helt sånn. For atter en gang har representanter for SU vært på jødejakt.

I november 2010 deltok 140 venstreekstremister i en aksjon mot israelere som solgte hudprodukter på et kjøpesenter i Oslo. Seansen endte med at senteret ble stengt, politiet ble varslet, og de to stakkars kvinnene som var målet for oppmerksomheten ble antagelig vettskremt, hvem ville ikke blitt det?

Da MIFF arangerte en lovlig stand i februar i fjor, ble de oppsøkt av representanter/pøbler  fra TjenFolket/Sos-rasisme, som trakasserte dem og stakk av med flagget deres.

Og i september var det på’an igjen.

 Respekt for rett til å ytre seg og avstå fra trakassering og vold har visst ennå ikke nådd ytre venstre.

Nå er de i gang igjen:

«Israelere som selger naturprodukter offentlig er de siste dager sjikanert på en svært ubehagelig måte.

Det er medlemmer av Sosialistisk Ungdom som har ledet an, for å vise at de ikke er dårligere enn Revolusjonær Kommunistisk Ungdom og Tjen Folket. En konkurranse i anti-israelisme som tipper over i fiendtlighet, mot jøder.»

Disse menneskene er det som tilrøver seg pengene som skulle gå til selvforsvar for unge kvinner. Unge kvinner som er i fare, nettopp grunnet politikken til partier som SV, som tøylesløst har innført menn som ser på unge, norske kvinner som fritt villt man uhemmet kan forsyne seg av.

I morgen er det 8. mars. Det mangler ikke på viktige saker man kan gå i tog for. Kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, æresbegrep, tildekking av kvinner, den slags småting som ennå gjenstår, før alle kvinner i landet er på nivå med oss andre. Men neida, den slags saker er ikke interessant for «feministene», her gjelder det å prioritere 6-timersdag og ….selvsagt… stopp Israel.

Her, parolene fra Stavanger:

Kamp mot all kvinneundertrykking – for full kvinnefrigjøring

Lytt til FN, forby nazistisk organisering

Gi papirløse opphold nå

Nei til sal av kvinner, stopp pornokulturen

6 timers normallarbeidsdag med full lønn

Forsvar velferdsstaten, nei til privatisering

Riv murene – stopp Israel

People Need Love. 40 år med organisert homobevegelse i Rogaland

Menns vold mot kvinner er samfunnets ansvar

Vi krever hele og faste stillinger

Nobels fredspris 2011. Bli kjent med FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

Mot nazisme, vel og bra, men hva med kommunisme og islamisme?

Generelle og politisk korrekte vendinger, men ingenting konkret som kan forårsake såre, nye landsmenn.

Vi har heller ikke glemt den famøse demonstrasjonen i Oslo, hvor det ble ropt «død over jødene», ikke av Kristin Halvorsen, som det feilaktig ble påstått, men kanskje av noen av disse som hun står så fint og smiler til her?

Akk ja, kommer nok ikke til å finne frem marsjstøvlene i morgen her i huset. 

De blodrøde, jødehatende får labbe i fred på egenhånd. Eller fred og fred, det er er vel å ta litt hardt i der i gården...