Litt om bøker

Jeg har lest mange bøker opp igjennom årene, og de siste årene også hørt mange lydbøker. Jeg har tidligere skrevet en del om bøkene jeg har lest/hørt, men tenkte nå å ta en oppsummering på hvilke bøker jeg husker best, likte best, har lest igjen eller hørt om igjen, og gjerne anbefaler.

Den som helt klart peker seg ut er Mengele zoo av Gert Nygårdshaug. Nå holder jeg på å høre den for tredje gang, man går liksom aldri lei den historien. Jeg har aldri lest den som bok, bare hørt den som lydbok, og mye av æren for at den er så bra skal tillegges oppleseren, Helge Winther Larsen. Men selvsagt er det først og fremst en god historie. Boken er den første i en trilogi om indianergutten Mino, som opplever å være den eneste overlevende etter en massakre på landsbyen han bor i som liten gutt. Han er ute i skogen og fanger sommerfugler den dagen, og sommerfuglene er noe som følger ham videre gjennom livet. Han opplever mye i sitt unge liv, og lærer mye, blant annet av den omreisende magikeren som plukker ham opp og tar ham med seg.

Et av temaene som går igjen i flere av Nygårdshaugs bøker, er bekymringen for overbefolkning og hvordan menneskene utarmer og ødelegger jorden de lever på. Som her regnskogen. Og man får en viss forståelse for at terror kan være akseptabelt, når det er terror direkte rettet mot de som utnytter, misbruker og uten skrupler ødelegger.

Dette er som nevnt den første boken i en trilogi, der den neste heter «Himmelblomsttreet» og den siste «Afrodites basseng». Disse har jeg lest, da jeg ikke har funnet dem som lydbøker. Her møter man igjen Mino, men bøkene handler ikke, som i Mengele zoo først og fremst om ham, i den siste er han bare en biperson. Men det er en rød tråd gjennom bøkene, og alle tre er helt klart noe man burde få med seg.

De er nylig utgitt i nye utgaver, og kan kjøpes innbundet til under 200 kroner stykket.

En annen bok jeg har likt godt er «En langvarig forlovelse» av Jean Baptiste Rossi, eller Sebastien Japrisot som han kalte seg.  Denne har jeg både lest, hørt som lydbok, og sett filmen til. Det er en bok som krever litt konsentrasjon, fordi man blir presentert for opplysninger om hovedpersonene på en litt forvirrende måte, og må nærmest pusle sammen informasjonen. Derfor har jeg i et tidligere blogginnlegg samlet litt informasjon om hver enkelt for de som måtte være interessert. Handlingen foregår under 1. verdenskrig, da fem menn, som straff for forsøk på, eller antatt forsøk på å desertere, blir sendt inn i ingenmannsland mellom to skyttergraver, og forventes å bli drept der, til skrekk og advarsel. Men noen, som forloveden til den ene av disse, mistenker at noen likevel kan ha overlevd, og begynner å grave i saken. Det er en spennende og fascinerende historie, av en forfatter jeg en gang for lenge siden leste en bok av, og aldri helt glemte.

 "Meg eier ingen" er enda en bok jeg vil nevne. Det er biografien til Åsa Linderborg, hvor hun beskriver oppveksten med sin alkoholiserte alenepappa.  En rørende historie om en snill pappa, som dessverre har mye å slite med, men gjør så godt han kan. Jeg hørte lydboken, lest av Andrea Bræin Hovig.